100.000 nedlastinger og rett til topps for Christine Danckes nye podkast om angst og psykisk helse

- Jeg visste ikke hvor jævlig det kom til å bli å gå på jobb med panikkangst. Det skjønte jeg ikke før det hadde gått en ukes tid. Jeg ante ikke hva det var som hadde skjedd med meg.

Stockfleths, Oslo sentrum, en tidlig formiddag midt i uka. Christine Dancke (33) har på seg svart Adidas-bukse og oransje Champion-genser.

Hun spiser havregrøt og drikker kaffe. Og forteller om opplevelsen som førte til at hun nå har laget podkasten Noia – en serie om angst.

Mer om det litt senere. 



Over 100.000 avspillinger 


I skrivende stund er podkastserien hennes på førsteplass på Apples podkast-liste, og har over 100.000 avspillinger - bare litt over en uke etter lansering.


- Det var mildt sagt overraskende. Vi hadde tenkt en «soft release», hvor vi bruker god tid på promotering og til å kommunisere podkasten ut.

- Men folk trenger åpenbart å høre mer om dette temaet. Det virker som det er en hunger etter informasjon om psykiske lidelser, sier hun. 


Dancke er også fornøyd med at folk hører etter den kronologiske rekkefølgen, og like gjerne hører på episodene med ukjente navn - som kjendiser som Agnete Johnsen og Fabian Stang. 


- Det viser at det faglige er i fokus, sier hun.


Vanskelig å leve

En februardag i 2016 traff panikkangsten Christine som en «bølge». Det var under en radiosending i forbindelse med musikkfestivalen Trondheim Calling at hun opplevde å bli helt ute av seg selv: 


- Jeg følte meg veldig rar, ufokusert, fraværende og uvanlig plaget av all støyen på restauranten jeg var på. Jeg følte rett og slett at jeg drukna, sier hun.

I et snart to år gammelt Facebookinnlegg beskriver hun hvordan «bølgen» tok fullstendig overtak på henne:


- Trodde jeg var blitt gal

Dancke dro til legen to dager senere, og fikk avkrefta at det var graviditet eller noe annet fysisk. I ettertid tenker hun at det - med tre års utdanning innen psykologi -  var rimelig spesielt at hun ikke skjønte hva det var med en gang.

Legen rådet henne til å bli hjemme en uke:


- Det var lite lurt, for jo mer tid jeg fikk til å kjenne på mine egne følelser, jo mer gal innbilte jeg meg at jeg var. Og jo mer redd ble jeg for å gå ut og møte folk. Etter en ukes tid begynte kjæresten å følge meg til jobb. Ved synet av NRK-bygget svimte jeg nesten av.

- Og inne i korridorene måtte jeg «holde meg fast» i veggene for ikke å falle. Jeg sto og svetta på flere sendinger, holdt hendene fast i bordkanten og hadde panikkanfall mens jeg intervjua artister, men ingen merka det.

Christine brukte mye av tiden etter det første panikkanfallet til å google seg fram til folk som hadde blitt bedre av panikkangst, men ble redd da hun ikke fant noen solskinnshistorier å lene seg på: 


- Jeg fant ikke noe, mest titler av typen «sykemeldt i åtte år». «Nå har jeg tapt og kommer aldri til å bli bra igjen», tenkte jeg. Jeg savnet informasjon som kunne fortelle meg hva dette er, og at man nødvendigvis ikke trenger å være syk i åtte år.

- Det ga meg inspirasjon til å lage podkastserien Noia.

16 fyldige episoder 


I serien møter du både kjente og ukjente personer som sliter med en form for angst.

I hver episode er det en ny gjest som forteller sin angsthistorie, mens programleder Christine Dancke og psykolog Carina Poulsen er å finne i alle episodene.

Dancke kommer med sine tilbakemeldinger, tanker og spørsmål sammen med gjesten, og Poulsen svarer på spørsmålene og gir faglig veiledning. 
Første episode er en introduksjon til Noia, hvor Dancke og Poulsen blant annet forteller hvorfor de har laget podkastserien.

I episode to er musiker Kristoffer Lo på besøk og snakker om sitt første panikkanfall. «Angsten for angsten» snakkes det om i episode tre med artisten Agnete Kristin Johnsen – som for øvrig har vært åpen om sin bipolare lidelse tidligere.

I episode fire stiller Dancke seg spørsmålet: Hvorfor meg?, og psykologen gir råd om hvordan man kan forsone seg med angsten. 
I senere episoder møter vi både ukjente og kjente navn - som snakker om alt fra panikkangst til agorafobi, hypokondri og prestasjonsangst.

Podkasten toucher også borti tema som medisinering, tvangstanker og tvangshandlinger.

- Kunnskap er viktig


- Hva ønsker du å formidle med prosjektet? 


- Det var tydelig for meg helt fra starten av hva jeg ville med prosjektet, jeg ønsket å gjøre det mindre dramatisk, og mer normalt å ha panikkangst.

- Tilbakemeldingene ble så sjukt mange og mye da jeg åpna opp om mitt første panikkanfall for nesten to år siden. Det er det som har vært datamaterialet mitt til Noia. Jeg fikk mellom 1500 og 2000 meldinger – noen enkle med «takk for at du sa ifra» til helt konkrete spørsmål rundt panikkangst og hvordan det er å leve med det, forteller hun. 


Det Christine fikk mest respons på, var at hun skrev at hun hadde vært redd for kjæresten sin. Da kom det mange tvangshistorier i retur.


- Å vite at OCD (tvangslidelse) er tanker/handlinger som folk tenker/gjør for å holde angsten nede, ikke handler om at du er blitt gæren, er viktig å få fram. Jeg har lest historiene til folk og sett hva som går igjen. Jeg har derfor tenkt at det er utrolig viktig at vi får fram det som går igjen.

- Om alle hadde visst dette, så hadde kanskje disse 1500 menneskene ikke hatt det like dritt. At de hadde visst hvorfor disse tingene skjer. Det sier gjestene mine på podcastserien også, at kunnskap om temaet er viktig for at de skal kunne leve godt med det.


Et ikke-kommersielt prosjekt


For Christine har det vært veldig viktig å få fram at dette prosjektet ikke var noe hun ville tjene penger på. Det skulle heller ikke være en lanseringsarena for kjendiser som hadde noe å selge. 

- Vi er vant til å høre kjente folk stå fram og si «Hei, jeg har det dritt, men i morgen kommer forresten albumet mitt», som Kristoffer Lo sa i episode to.

- Det er nesten som at man må gi media noe, «at nå har jeg hatt et jævlig år», for at de skal gidde å lage en god sak. I dette tilfelle er det ingen som har noen agenda. Her snakker vi med folk som fortsatt sliter.


Dancke hadde skrevet søknad, tenkt ut konseptet og begynt på selve podkast-jobben før hun fikk støtte fra Extrastiftelsen gjennom Rådet for psykisk helse.


- Jeg ville ikke at det skulle være noe annet enn et veldedig prosjekt. Vi måtte selvsagt betale de som jobbet, men jeg skulle ikke tjene en krone på det, understreker hun.

- Tror at de fleste kan bli bedre

Noia har ingen definert målgruppe. Målet til produksjonsteamet er at podkasten skal kunne inkludere alle som sliter med angstproblematikk.

Før podkastserien kom på lufta, hadde Dancke et eget testpanel som fikk høre serien på forhånd:


- Jeg kjenner mange som har foreldre som sliter, og noen av disse personene brukte jeg som testpanel. For de var det helt fantastisk å høre på Fabian Stang, som har slitt med panikkangst i over 30 år.

- Hva håper du lytterne vil sitte igjen med etter at de har hørt på podkastserien din?

- Jeg håper de kan føle seg mindre alene og at de kanskje har lært noe. I ytterste konsekvens så håper jeg at folk får det bedre. Jeg håper også at folk som ikke har panikkangst hører på. Man tenker kanskje at når man er på sitt verste, så kan man aldri bli bedre, men det tror jeg man kan. 


- Målet med NOIA er også å avdramatisere symptomer. Hvis man vet hva som skjer med en selv, hvorfor og hva man kan gjøre med det, så er det ikke lenger så skummelt å kjenne på disse symptomene. Hvis venner også vet hva de skal gjøre når en venn sliter, så vil det være tryggere og bedre for både dem og den det gjelder.


- Du må ikke tåle alt

- Du er jo selv en veldig travel dame, har P3-programmet «Christine» fem dager i uka, er DJ i helgene og treningsinstruktør på Sats Elixia. Tenker du selv at du av og til har gått på akkord med deg selv?


- Nei, men det er lett å tenke nå. Jeg har sagt ja til mye, og kanskje noe jeg ikke har hatt så lyst til. Men det er ikke noe konkret som har fått begeret til å renne over. Jeg tror også at det å gå på akkord med seg selv, handler om noe veldig mange unge gjør nå for tiden: Å rette negative følelser innover mot seg selv, istedenfor å få de ut.

Christine Dancke nevner at hun tok i mot mye negativt da hun holdt på med hip hop, og at det ikke var alt hun hadde behøvd å ta i mot. 


- Det er viktig å huske at man trenger ikke å tåle alt, sier hun og retter rådet til unge i dag.

- I P3 har dere rundt 400.000 lyttere totalt i uka. Hva tenker du om det privilegiumet du har med å nå fram til unge lyttere?


- Jeg er veldig ydmyk over at jeg får lov til å ha denne jobben. At jeg har en stemme som betyr noe for folk, er noe jeg tar alvorlig og som det ligger mye ansvar i, sier hun. 

Med en kjent stemme føler Dancke også et ekstra stort ansvar - for å vise at det går an å klare seg i jobb eller utdanning med litt i bagasjen: 

- Jeg har ikke noe behov for å brette meg ut i media, men jeg har et behov for å fortelle folk at Noia finnes, sier hun. 

Og legger ikke skjul på at hun har lyst til å gjøre mer av prosjekter som NOIA.


- Jeg trenger å gjøre noe som føles meningsfullt. Å gi musikk til folket er meningsfullt, men det er det også andre ting som er. Det er viktig for meg å ha flere ben å stå på, sier hun.

Forklarer det vanskelige 


Under innspillingene av Noia ble Christine og psykolog Carina stadig vekk imponert over hvor utrolig flinke gjestene var til å sette ord på angsten sin:


- Etter hver innspilling så jeg og psykologen vår på hverandre og tenkte «wow, de var utrolig flinke til å snakke om det». Etter at Helge Svendsen i episode 5 hadde snakka om angst fordekt som stress, tenkte vi at han burde holdt foredrag om det, sier Dancke.


Hun legger til at det likevel ikke er representativt for alle folk med angst at de er så verbale:

- Men fordi vi lagde en podkast som skal informere, måtte vi ha med noen som var flinke til å uttrykke sin angst og tørre å stå fram. 


Som følge av det har de fått mange tilbakemeldinger på at de har etablert et språk for å snakke om det som kan være vanskelig å forklare: 


- Noen har sagt at «shit, dere klarer å forklare ting som jeg har prøvd å si til familien min i tre år. Nå kan jeg vise de podkasten, så forstår de». Det er helt konge for oss, smiler hun.


- Alle kan lage podkast

- Hvorfor ble det akkurat podkast?


- På andre plattformer må du ha en stor distributør, og gjøre det gjennom en stor kanal for at folk skal få det med seg. Internett bruker vi jo mye ellers. I produksjonsselskapet mitt tenker vi mer konsept enn plattform. Slik var det med Noia også. Jeg ville ta utgangspunkt i praten, og video ble utelukket fra starten.

- Jeg tenkte at jeg ikke var hypp på det at noen skulle sitte oppi ansiktet til gjestene med et kamera som potensielt kunne ødelegge praten. Da ble det podkast. Jeg liker at det er slik at alle har muligheten til å lage en podkast som kan bli bra - at man er likestilt. 


- Podkasten «Hos Peder» ble sluppet 10. januar og har også blitt en veldig populær podkast, i tilnærmet lik sjanger – åpenhet om psykisk helse. Hva tenker du om det?


- Ja, de diskuterte det på P2 Verdibørsen her om dagen, at nå har psykisk helse blitt større enn humor på podkast. Hva har skjedd? Det er vel behov for å lære mer, svarer Christine.


- Angst fremstilles veldig dramatisk  

På spørsmål om hvordan Dancke synes angstproblematikk fremstilles i media, sier hun:

- Dramatisk, og det er det jo. Ut ifra det jeg har sett, og med forbehold om at det finnes andre fremstillinger, så synes jeg generelt at lettere psykiske lidelser framstår mer dramatisk enn nødvendig i media.

I den grad folk snakker ut om det, er det ofte når de ikke har det lenger. Samtidig skjønner jeg at folk ikke vil snakke om det når de er midt oppi det. Men det kommer for lite fram at det faktisk går fint an å leve med det, mener Christine.


Hun tror at nøkkelen til å normalisere angst blant annet er å fortelle de kjedelige historiene om at folk fortsatt sliter, men at de klarer seg i jobb eller utdanning til tross for lidelsen.

- Å ha panikkangst –har det vært et helvete eller en velsignelse?

- Jeg vil si at det har vært begge deler. Og hvilken side som vant er vanskelig å si enn så lenge, tenker jeg. 
Men det som er helt sikkert, er i hvert fall at 33-åringen har blitt mye mer takknemlig for livet: 


- Det har vært berikende for meg å se livet fra et litt annet perspektiv, og møte folk på en annen måte enn jeg gjorde før. Jeg tar meg tid til å gå på skitur i Nordmarka, og skjer det på en onsdag, så skjer det på en onsdag.

- For litt siden visste jeg ikke hva det var en gang. Da hadde jeg ikke gått på ski på syv år, fordi jeg hadde sagt ja til alle mulige slags prosjekter. Nå har jeg funnet naturen, sier hun smilende.


«Å se hestehoven gro»

- Er det noe du setter mer pris på i dag enn tidligere?


- Det er utrolig kleint, men det er alt fra å ta på meg maskara på morgenen og ikke søle i fjeset fordi jeg skjelver til å sitte på trikken og høre på podkast. Å være rolig inni meg. Jeg kan se på kjæresten min og begynne å gråte og jeg kan begynne å hulke når jeg går på skitur, bare fordi jeg er så glad i livet, forteller 33-åringen. 

Christine spurte Fabian Stang om det samme og han svarte «det er nesten litt flaut å si det, men det er å se hestehoven gro». Det er på det nivået. 


Til tross for alt som erfaringene med panikkangst har gitt Christine, ville hun fortsatt vært det foruten. Om hun kunne valgt.


- Jeg ville heller hørt på NOIA og tatt til meg rådene, så det ikke hadde skjedd meg. Jeg har sagt til psykologen vår Carina Poulsen at hvis jeg hadde visst dette for 5 år siden, så hadde det aldri skjedd meg. Jeg liker å tenke at jeg hadde blitt spart hvis jeg hadde visst disse tingene på forhånd.


- Er det ikke nok, det jeg gjør nå?

- Helt til slutt: Hvordan ser du for deg karrieren videre?

- Den ser jeg ikke for meg, svarer Dancke kontant, og utdyper:


- Jeg føler at det hele tiden er en forventing der om at man skal ha et mål. Litt sånn, «hvor er du om fem år?», som av og til blir spurt om på jobbintervju. Jeg lurer på: Er det ikke nok, det jeg gjør nå? Med hundre prosent og med alt jeg har?

- For meg er mitt mål å våkne i morgen og ha en god dag. Jeg har mange ambisjoner, men ikke noe behov for å prate om det. Når alt kommer til alt, så er det i morgen som er i fokus. Hvis jeg våkner i morgen og har det bra, så har jeg det helt topp!

 

-