Tirsdag møtte kulturminister Anette Trettebergstuen presseorganisasjonene til et møte om techgigantene.
Solveig Husøy i Norsk Redaktørforening, Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund, Randi Øgrey i MBL og Dag Idar Tryggestad i Norsk Journalistlag hadde med seg seks krav til tech-gigantene som de overleverte til kulturministeren.
I listen står det blant annet at plattformene må anerkjenne redaktørstyrt innhold som en prioritert innholdskategori og at den frie flyten av redaktørstyrt innhold ikke må hindres. Les alle kravene nederst i saken.
Elin Floberghagen fra Norsk Presseforbund i møte med kulturminister Anette Trettebergstuen.Foto: Kent Olsen
Får ikke kontakt med plattformene
Kulturministeren sier at kravene fra Medie-Norge er gjenkjennelige.
– Dette er fortsatt et prioritert område for oss.
Et av kravene de hadde med, var at norske redaktørstyrte medier trenger tydelige kontaktpunkter hos plattformene.
Kulturministeren spurte om det har blitt lettere for mediene i Norge å komme i kontakt med plattformene når de opplever feil.
– Det er vanskelig å svare på. Fortsatt har ganske mange medier meldt at de ikke får tak i noen der. Vi har vært i kontakt med alle på et overordnet plan, men det er den akutte håndteringen som er et problem, sier Floberghagen.
Tryggestad legger til at det er spesielt utfordrende for mindre mediehus.
– De har ikke ressurser til å bruke mye tid på å komme i kontakt med noen som har beslutningsmyndighet.
Anette Trettebergstuen hilser på Randi Øgrey i Mediebedriftenes Landsforening.Foto: Kent Olsen
Må samarbeide med Norden
Trettebergstuen forteller at hun har hatt møter med alle de
store plattformene for å diskutere problematikken. Bortsett fra Twitter.
– Twitter har vi ikke møtt, nei, sier hun til
lett humring fra enkelte oppmøtte.
– De har enorm makt. Vi har fått dette på bordet, og det har
vært et mål. Og så opplever vi forståelse i varierende grad. Meta og Google er
på et annet sted enn det Apple og TIkTok er med dette, sier hun.
Hun sier at Norge er et lite land, og derfor må
Norge samarbeide på et høyere nivå.
– Derfor har vi løftet dette opp på det
nordiske nivået slik at vi har en felles sak. Vi har høy grad av pressefrihet
og tillit, og sterke, frie, redaktørstyrte medier som allerede har gjort en
etisk vurdering av innholdet. Det må bli hensyntatt av de store plattformene,
sier Trettebergstuen.
Kulturministeren og presseorganisasjonene skal ha et nytt møte med gigantene 15. juni.
Disse kravene hadde presseorganisasjonene med:
1. Plattformene må anerkjenne redaktørstyrt innhold som en prioritert innholdskategori
Plattformene må anerkjenne redaksjonelle medier som en spesiell og prioritert innholdsleverandør, med tjenester og bestemmelser som underbygger rollen journalistikk har i det offentlige rom.
2. Den frie flyten av redaktørstyrt journalistikk må ikke hindres
Norske medier publiserer anerkjent og kvalitetskontrollert informasjon. Våre rettigheter som utgivere, redaktører og journalister er nedfelt i Grunnloven (§100) og i medieansvarsloven. Journalistikkens integritet og troverdighet styrkes av et modent og velregulert etisk rammeverk som er nedfelt i Vær varsom-plakaten, med klageadgang til Norsk Presseforbunds klageorgan Pressens faglige utvalg (PFU). I tillegg beskriver Redaktørplakaten redaktørens plikter og rettigheter.
Kvalitetssikring av journalistikk gjøres i redaksjonene, og plattformenes kontroll/gjennomgang/vurdering er derfor overflødig. Det gjelder både for distribusjon av nyhetsapper, og for distribusjon av enkeltsaker.
3. De redaksjonelle mediene må ha innsikt i og kunne forstå beslutninger som begrenser eller forårsaker spredning av nyheter
Gitt plattformenes betydning for nyhetsformidling i Norge er det avgjørende at plattformene kan, som formulert i Digital Services Act artikkel 40, «forklare utformingen, logikken, funksjonen og testingen av deres algoritmiske systemer, inkludert deres anbefalingssystemer» – når det gjelder distribusjon av journalistikk.
4. Alt norsk redaksjonelt innhold på plattformene må være umiddelbart gjenkjennbart
Plattformene må fremheve og tydeliggjøre redaksjonelle kilder. Brukere av deres tjenester må umiddelbart og utvetydig kunne gjenkjenne innhold som kommer fra norske redaksjonelle medier.
5. Data om de redaksjonelle medienes kunder og journalistikk tilhører ikke plattformene
Data om våre kunder og deres handlinger må forbli hos oss, og ikke samles inn av plattformene med mindre det er gitt uttrykkelig samtykke av oss.
Der plattformene samler inn data og metadata om våre kunder og handlinger etter samtykke fra oss, skal mediene uten unødig opphold ha tilgang til disse dataene. Dette bør også gjelde i trening av språkmodeller.
6. De redaktørstyrte mediene trenger tydelige kontaktpunkter
Norske redaktørstyrte medier trenger tydelige og fungerende kontaktpunkter, med beslutningsmyndighet, for å navigere både daglige og de mer prinsipielle problemstillingene knyttet til plattformene som distributør av journalistikk.
