Erik Waatland

Svensk medieutvalg foreslår å vri den svenske mediestøtten til å skape mer kvalitetsjournalistikk

(TRONDHEIM): Utvalgsleder Anette Novak advarer også mot å knytte for mye av pressestøtten til krav om betalt opplag.

Erik Waatland

Publisert 16.11.2016 - 14:57 Sist oppdatert 16.11.2016 - 14:57

Denne artikkelen er over to år gammel.

Forrige uke leverte det svenske mediemangfoldsutvalget sin innstilling til politikerne.

De konkluderte med at det var behov for å bruke mer penger og rette de inn mot de som har behov for støtten i større grad enn dagens system gjør.

– Vi ønsker mer innholdsproduksjon og at det skal skje på de plassene som ikke har journalistikk. Vi legger opp til mer penger til produksjon av kvalitetsinnhold og med ekstrastøtte til steder som ikke har journalistikk, sier hun.

LES MER om den svenske medieutredningen hos det svenske mediemagasinet Journalisten.se

Nyhetsunderskudd i stort omfang

Onsdag morgen fortalte lederen av utvalget, Anette Novak, om funnene sine på NxtMedia sin konferanse i Trondheim.

– I arbeidet med den svenske rapporten har vi hentet inn erfaringer fra Danmark. Der har den nye støtten fått effekten at en veldig stor del av pressestøtten går til et veldig lite antall aktører og det ga en uønsket effekt, sier hun.

LES OGSÅ om tilstanden i Norge: Mens seks aviser alene deler på 181 millioner kroner, får de 145 andre avisene 132 millioner til sammen

I svenskenes undersøkelse er det klart at to av tre innbyggere søker nasjonal informasjon hver dag, men bare fire av ti gjør det lokalt. Her er det også store forskjeller på alder, der de unge er nesten fraværende.

– Vi fant også ut at 43 prosent av svenskene sier de ofte eller iblant opplever større eller mindre endringer i samfunnet, som de ikke har vært klar over. De har altså ikke hatt informasjon og dermed ikke muligheten til å påvirke beslutningen. Derfor er jeg bekymret for demokratiet, for du kan jo ikke engasjere deg for noe når du ikke vet hva som skjer, sier hun til Medier24.

– Gratismodellen fungerer

Rapporten deres viste også at hver fjerde kommune savner en nyhetsredaksjon og dette påvirker følgelig den samfunnsmessige bevisstheten.

– Hva kan det norske mediemangfoldsutvalget lære av dere?

– De har allerede vært hos oss for å høre om metode og en del andre erfaringer. Jeg skal være forsiktig med å komme med konkrete råd, men det er noen forskjeller på oss. Vi mener jo at man ikke må ha som krav at man må ta betalt for å få søke om støtte - i motsetning til dere her i Norge.

– Vårt utvalg mener at gratismodellen kan fungere og vi må la pressen eksperimentere og innovere og vi må være forsiktige med å hindre innovasjonen ved å henge støtte på for eksempel opplag, sier hun.

Svensk og norsk utvalg kan lære av hverandre

Administrerende direktør Randi Øgrey i MBL, som også sitter i det norske mediemangfoldsutvalget, sier det er mye man kan lære fra naboene.

– Vi er ikke i en verden der vi har alle svarene og vi er i en konstant endring. Derfor blir det spennende å se hva som kommer ut av den svenske oppfølgingen, sa hun.

Hildegunn Amanda Soldal, direktør for strategiske partnerskap i Aller, tror man kan samarbeide mer over grensene.

– Medieeierskapet er grenseoversprengende i norden allerede. Vi lærer av hverandre og det er ikke noen tvil om at vi kan bli mye bedre av å snakke sammen oftere, sa hun.

I første versjon av denne saken var det vinklet på at det svenske utvalget ville «ta fra de få og gi til de mange», fordi mye av pressestøtten gikk til få aktører. Det var riktig at Novak snakket om dette, men hun mente å snakke om den danske mediestøtten. Saken er nå redigert riktig.