- Navn: Anette Mellbye
- Alder: 43
- Stilling: Administrerende direktør Aftenposten Mobil
Dette er Medier24s intervjustafett «Mediesommer». Dagens gjest Anette Melbye ble utfordret av Heidrun Reisæter.
Les alle Mediesommer-pratene her!
Først tre spørsmål til deg - alle fra Heidrun:
Aftenposten imponerer med bra utviklingstempo på mobiltjenestene sine og tør å eksperimentere - hva er hemmeligheten?
- Takk for utfordringen, Heidrun :-) Jeg tror tempoet og kulturen er en konsekvens av flere ting. Aftenposten mobil er et eget selskap som fra start av hadde som sylskarpt mandat å lykkes på mobil, og bare mobil. Smalt fokus er viktig, spesielt fordi mobilen er en «game changer». Derav har vi tiltrukket oss dyktige, svært dyktige folk som virkelige kan og brenner for mobil.
- Dessuten har det vært viktig for oss å unngå å havne i prosjekter. Vi jobber langsiktig, men med så små leveranser som mulig. Da får vi testet hypotesene våre raskt. Vi som jobber utelukkende med mobil er kanskje mer enn noen vare for det høye utviklingstempoet vi står i. Dermed blir det ekstra viktig å få ting kjapt ut, og kostnaden ved å ta feil blir tilsvarende lav.
- Også har det vært viktig for oss å eksperimentere for å forstå morgendagens medieplattformer. Vi har utviklet for Android - og Apple Watch, samt Google Glass. Eksperimentering gir oss innsikt i hvordan innhold leveres og konsumeres fremover.
- Aftenposten er en mediebedrift på vei til å bli en teknologibedrift. Da må teknologene få større innflytelse. Erfaring forteller meg at vi mislykkes dersom vi legger lag av forretningsutviklere og prosjektledere mellom utviklere og journalister. Avstanden mellom dem må være så liten som mulig: for at vi skal lykkes må utviklerne forstå journalistene, og journalistene må forstå utviklerne.
- Og én siste ting; Aftenposten har flere lesere på mobil enn desktop: Det betyr at alle i Aftenposten jobber mobil først, og det bidrar en hel masse! Jeg opplever at alle i Aftenposten vil lykkes på mobil.
Hva tror hun blir viktigste digitale inntektsmodell for Aftenposten framover?
- Jeg tror på en kombinasjon av brukerbetalt og annonsefinansiert inntektsmodell. Jeg synes det er vanskelig å spå med nøyaktighet om brøken når teknologiendringene rundt oss skjer så fort. Når det er sagt tror jeg betalingsviljen er større enn hva vi ser i dag.
- Sannhetsvitnet er bussjåføren på strekningen Oslo sentrum - Henie Onstad. Jeg spurte om de hadde opplevd nedgang i sniking etter lanseringen av Ruter-appen. Det kunne han bekrefte. Læring fra turen er betaling må oppleves superenkelt og friksjonsfritt, det har Ruter lykkes godt med. Det må vi klare også.
Og hvor lenge tror hun Aftenposten kommer til å bære ut papir syv dager i uka?
- I overskuelig fremtid, men opplaget vil reduseres, og budnettet må utnyttes til å levere mer enn aviser. Der er morgenlevering.no et første steg i riktig retning og i følge digitalguruen Mary Meeker er 2015 året for «same-day-delivery»!
Så ni kjappe sommerspørsmål:
Hvor og hvordan tilbringes sommeren?
- Det aller meste av ferien tilbringes på gården på Nes. Den er samlingspunktet for storfamilien, pluss noen airbnb-gjester. Vi er dessuten midt i flytting, og det tar en del av ferien. Også snakker vi om å dra på en ukes spontantur på jakt etter sommervarme.
Hvilken responstid har du på e-post i ferien?
- Det varierer, det kan faktisk gå et par dager mellom hver gang jeg sjekker. Jeg forventer at folk sms-er eller ringer om det er noe som haster. Jeg er ekstremt tilgjengelig resten av tiden på alt fra Twitter til Slack og Snapchat. I ferien liker jeg å koble av. Men ikke mer enn at jeg må ta unna det meste av mail før jeg begynner på jobb igjen.
Hvilke medier bruker du i ferien, og følger du nyhetsbildet like tett som vanlig?
- Jeg hører på radio, mottar et uendelig antall pushmeldinger og nyter at jeg fortsatt blir påminnet papiravisens fortreffelighet. Den har noen klare fortrinn som mobilen aldri kan levere på. På samme måte har mobilen noen klare fortrinn som papiravisen aldri vil kunne matche.
Hvilke store spørsmål bruker du ferien til å grunne over?
- Folk bruker i snitt mobilen 200 ganger i døgnet. Den er blitt en forlengelse av oss selv. Den har reprogrammert hjernen vår til å tro at den skal løse alt for oss. Vi forventer at vi kan få tak i det vi vil, når som helst og i umiddelbar nærhet. Dette blir bare bli viktigere etter hvert som kroppsnærteknologi og «Internet of things» øker i utbredelse.
- Dette mentalitetsskiftet utfordrer alle, også aviser som Aftenposten. Vi er avhengig av å levere relevant innhold, så friksjonsfritt som overhodet mulig. Et vanskelig spørsmål i den forbindelse blir hvilke plattformer vi skal levere innholdet til.
Hvordan skal avisbransjen og journalistikken overleve?
- For at avisbransjen skal overleve må den følge teknologiutviklingen tett, forstå hvordan mobil, den største mediekanalen, redefinerer medievanene og behovene. Vi må eksperimentere, fornye oss og utfordre vedtatte sannheter hele tiden - både på produkt- og annonsesiden.
- Innovasjon er en kontinuerlig prosess. I tillegg er avisbransjen, og for så vidt alle andre bransjer som digitaliseres nå, helt prisgitt at myndighetene sikrer regelverk og infrastruktur som følger utviklingen. Nå. Her er det et stykke å gå.
Er teknologi så viktig som stadig flere skal ha det til?
- Teknologien skaper endringer som er så fundamentale og så dyptgripende, og de skjer i et enormt tempo. Men vi ser det ikke, fordi vi står midt oppe i det. Og det er mobilen som driver frem endringene - av tre grunner:
- For det første har mobilen gjort teknologi tilgjengelig for absolutt alle, være seg yrkesgrupper som før ikke forholdt seg til teknologi, fordi de ikke brukte PC på jobb, eller små barn og deres beste- og oldeforeldre.
- For det andre har mobilen gjort at hele teknologibransjen har endret seg. Fordi mobilen er tilgjengelig for alle, er det mange som utvikler på plattformen. Dermed blir programmeringsspråkene blir enklere, og utviklingen går raskere og raskere.
- For det tredje, og dette er kanskje det mest påfallende, endrer mobilen også bransjene utenfor teknologibransjen. Ta taxibransjen med Uber, hotellbransjen med Airbnb, og kraftbransjen med Nest. Disse selskapene har identifisert friksjon i gamle verdikjeder, og med teknologi som kjerne og app som tilnærming, snur de hele bransjer på hodet.
- Teknologi er så viktig at jeg tror verden slik vi kjenner den er i ferd med å redefineres. Alle verdikjeder, ikke bare mediebransjens, er oppe til revisjon. Det vil kreve mye av bedriftene, men også av myndighetene.
- Ta delingsøkonomien. Den er en logisk konsekvens av mobilutbredelse og tillit skapt gjennom utbredelsen av sosiale medier. Samt kanskje også et sett av nye verdier som så lyset i kjølvannet av finanskrisen - der det å dele er viktigere enn det å eie.
- Airbnb har ikke rom og Uber har ikke taxier. I stedet tilbyr de en digital plattform – en arena for match making som andre kan bruke som vil utveksle rom eller taxiturer. Uber utfordrer statlige reguleringer og presser prisene, men er ingen arbeidsgiver med arbeidsgiveransvar. Ved å bruke Ubers plattform kan sjåfører tilby kjøring i sine private biler, som i sin tur gir en bedre utnyttelse av ressurser. Det er bra. Disse selskapene er en enorm suksess både for forbrukere og for folk som ønsker seg mer fleksible arbeidsforhold.
- Men utfordringen er at disse selskapene som vokser så enormt i omfang, og som utkonkurrerer tradisjonelle selskaper, verken har mange ansatte eller store faste eiendeler. Dermed utfordres den tradisjonelle formen for skattelegging av lønnsarbeid og eiendom som grunnlag for velferdsstaten.
- Delingsøkonomien og velferdsstaten slik den er organisert og finansiert i dag, er rett og slett en mismatch.
- Jeg er selv en stor fan og storforbruker av delingstjenester, og jeg forstår hvorfor de vokser i omfang. Men jeg tror vi, og ikke minst politikere og myndigheter, er tjent med å forstå konsekvensene av plattformlogikken og delingsøkonomien: Hvordan disse selskapene endrer konkurranselandskapet, og hvordan de største av dem til de grader drives frem av en winner-takes-all-logikk som i det digitale får anledning til å slå ut i full blomst.
- Ikke bare mediebransjen, men arbeidslivet som helhet utfordres av teknologi. Vi trenger eiere, toppledere, medarbeidere og myndigheter som er digitalt nysgjerrige og i konstant læringsmodus.
Ja eller nei til DAB og å stenge FM-nettet?
- Jeg hører mye på radio, men har ikke engasjert meg veldig i spørsmålet. Men jeg ser klare fordeler med digitalradio.
Når kjøpte du en papiravis sist?
- Jeg får to aviser på døren daglig. Det holder lenge. Den siste papiravisen jeg kjøpte var New York Times i januar.
Har du brukt Popcorn Time?
- Jeg har testet appen, men mener det er viktig og riktig å betale for innhold. Jeg ser generelt sett mindre og mindre på lineært TV, og mer og mer på alternativer som Netflix, HBO, TedTV og Youtube. Men få ting slår å følge med på Twitter når mange ser samme program på lineær-TV samtidig.
- Og til slutt: Hvem vil du utfordre til å bli neste intervjuobjekt?
- Jeg vil gjerne høre den norske Facebook-sjefen Rune Paulseths betraktninger om Instant Articles. Hva vil han råde Aftenposten til å gjøre og hvorfor? Sett fra Aftenpostens ståsted, hvilke utfordringer ser han?
