Over 220 papiraviser kommer fortsatt ut i Norge. Nyhets­kresne lesere har grunn til å være såra

Førsteamanuensis Erik Wilberg ved BI spådde senest i mai 2018 at VG ville gå inn som papiravis i 2020. Han mente også at det i 2024 ikke vil være lønnsomt for de fleste andre å gi ut papiravis, om man la utviklingen fra 2008 til 2017 til grunn.

Lite tyder på at vi i år vil se et ras av mediehus som velger å komme dødsdommen i forkjøpet. Flere lokalaviser har kuttet i antall utgivelsesdager, men papiravisa kommer fortsatt ut flere dager i uka hos de fleste mediehus, selv om bare 30 prosent leser den daglig, ifølge Norsk mediebarometer 2018.

Kan ressursbruken på papiravisa i dag være en trussel for demokratiet?

Når redaksjonene fortsatt må fylle avissider til neste papirutgave, stjeler det tid, fokus og penger.

Det er grunn til å tro at mange potensielle gravesaker havner på skraphaugen fortere enn redaktøren roper «morgenmøte» fordi de enklere sakene må prioriteres. Ellers kommer ikke avisa ut. Jeg skulle også likt å vite hvor mye tid som brukes på «deske om» digitale saker til papir. Det må til sammen være snakk om en god del årsverk som går bort når man i prinsippet drifter to publikasjoner. 

Så er det kostnadene med trykk og distribusjon. Hvor mange flere journalister kunne mediehusene ha hatt om pengene som blir brukt på å få ut avisa hadde blitt frigjort? Og hvor mange spennende journalistiske, digitale satsinger går vi glipp av?

Med dette i mente, nyhetskresne, moderne lesere har grunn til å være såra og vonbroten.

Jo da, papiravisa og inntektene den fører med seg har i overgangsfasen vært avgjørende for å opprettholde arbeidsplasser. Men nå må vi vel begynne å nærme oss skjæringspunktet der det er mulig å forlate det synkende skipet for å ta fart i en ny og samtidig lønnsom heldigital mediehverdag.

Som formidler av nyheter er papiravisa antikvarisk i 2020. Papirutgavene utkommer nå med journalistikk som allerede er tatt videre i Pluss-saker på nettet.

Spørsmålet blir hvor mange potensielle nye lesere mediehusene er villige til å ofre for å holde på de mest lojale avisleserne litt til. Ved å vente til papiravisa ikke lenger er lønnsom, risikerer mediehusene at heldigitale aktører kan komme inn i deres dekningsområde og ta en sterk digital posisjon. 

The Athletic har på fire år blitt en ledende internasjonal nettavis innenfor sportsjournalistikk. Nettstedet har lokket til seg flere av de mest anerkjente sportsjournalistene til å dekke verdens største ligaer. På kort tid har de fått 600 000 betalende abonnenter.

Den som tør, har alt å vinne. Jeg gleder meg til å se jubelen og cavaspruten fra redaksjonslokalene når beslutningen om å legge ned avisa for å satse heldigitalt, er tatt.

Den bør feires, ikke sørges over med gravøl.