Mediene trenger en krisepakke, men også å tenke nytt for en ny tid etter korona

«Norske medier må allerede nå begynne å rigge seg for framtiden», skriver Andreas Ryen Eidem.

Publisert 17.04.2020 - 05:55

Denne artikkelen er over to år gammel.

I disse koronatider, beklager floskelen, kom jeg til å tenke på et intervju jeg gjorde med den svenske økonomiprofessoren Kjell A. Nordström i kjølvannet av finanskrisen vinteren 2009.

Økonomiprofessoren, som kaller seg økonomidoktor, var invitert til Trondheim av en næringsforening for å snakke om muligheter i en krisetid. Han beroliget tilhørerne med at kapitalismen slettes ikke var død – den jobbet bare på overtid med å sortere effektive selskaper fra de ineffektive.

I intervjuet slo han videre fast at krisepakkene, som den norske staten delte ut denne vinteren for 11 år siden, i verste fall kunne hindre innovasjon.

Nå er råtne boliglån i USA noe annet enn et globalt virus som dreper. Og koronaviruset i 2020 rammer ikke bare bankene, men alle bransjer. Noen går konkurs, andre må be om redningspakker, mens andre igjen prøver å omstille seg som best de kan.

I løpet av de siste ukene har vi fått muligheten til å strømme konserter med Norges fremste artister over internett. Kronerulling, Brakkesyke 2020 og Vi er live! er noen av de nye konseptene som sørger for inntekter til musikkbransjen og artister som ikke lenger kan kaste seg ut i en stagedive uten å slå seg i hjel.

Christer Falck, initiativtaker til Koronerulling, uttaler til DN at strømmekonsertformatet er så vellykket at det nok også vil være et produkt når verden er tilbake til normalen igjen. Når OnklP ikke kan komme til Snåsa, kan Snåsa komme til OnklP.

Sånn sett har en hardt prøvet bransje funnet et nytt og kjærkomment bein å stå på for fremtiden.

Dette er helt i tråd med den svenske økonomiprofessorens filosofi – de som innoverer i krisetida, kan vinne på det. Så hva tenker norske medieledere, er dette også en tid for å drive innovasjon? Vi ser nå at aviser kutter i antall papirutgaver for å få mer ressurser til den digitale satsingen. Sånn sett fremskynder iallfall koronaviruset det digitale skiftet.

Mediene har med koronaviruset havnet i en underlig situasjon der de har rekordmange lesere og seere samtidig som annonsekronene har forsvunnet i en dunst av håndsprit og resesjonsangst. Over 70 mediehus har permittert ansatte, ifølge tall fra Journalisten.

Mange medier, spesielt lokalavisene, er helt avhengig av en øremerket krisepakke fra kultur- og likestillingsminister Abid Raja for å overleve.

Men mens de venter på den, og i tillegg driver den daglige, viktige nyhetsformidlingen, bør norske medier begynne å rigge seg for en ny tid etter koronaen.

Når vi ser hva musikkbransjen har fått til, får jeg nesten lyst til å gå ut på balkongen og rope «Carpe Diem!» til alle norske medier.

Mye godt arbeid gjøres allerede. Mange redaksjoner får nå kjærkommen erfaring i å kjøre livestudioer, samle statistikk og produsere journalistikk borte fra kontoret. Mediene er også nødt til å tenke helt nytt hva angår kildepleie, måter å gjennomføre intervju og leserkontakten.

Det er en situasjon hvor mange lærer mens man går. Og er det en tid hvor folk tolerer litt prøving og feiling, så er det vel nå, som var Hans-Petter Nygård-Hansens budskap i podkasten Hans-Petter og Co nylig.

Med skyhøye seer- og lesertall, bør mediekonsernene, mediehusene, redaktørene og journalistene gripe muligheten slik artistene griper etter mikrofonen på sine nye «konsertscener». Slik kan mediene begynne å omstille seg for morgendagen i dag.

PS! Kjell A. Nordström har blitt intervjuet av SVT om koronakrisen. Økonomiprofessoren tror på en annerledes tid etter korona, men fastholder at det i hver krise skapes noen ting vi ikke hadde skapt uten krisen.