Lokalradioen Nea Radio startet som valgfag på folkehøgskole i 1985. Nå har de 10 ansatte og er Norges mest populære lokalradio

Lokalradioen Nea Radio ble etablert i 1985 og dekte kommunene Selbu, Tydal, Røros og Holtålen i Sør-Trøndelag.

I dette området bor det om lag 12.500 mennesker.

Men det hele startet med en lærer som fikk en fiks idé:

Testet, så sa det pang!

Redaktør og daglig leder Andreas Reitan (63) kom nemlig til Selbu som lærer på Peder Morset folkehøgskole i 1979.

Der var 40 av 64 elever funksjonshemmet, de fleste psykisk utviklingshemmet.

– Media var valgfag, men svært få av dem kunne skrive eller lese. På den tiden var media-valgfaget skoleavis og noen få timer med foto. Men kulturminister Lars Roar Langslet (H) kom med frislipp av lokalradioene og da tenkte jeg: Ungdommene kan jo snakke - da bør jo radio være en god måte å utøve valgfaget på. Genialt, ler Reitan.

Etter hvert ble det klart at radio ble interessant for flere i nærmiljøet enn bare de som gikk på skolen.

– Vi testet litt i Selbu kommune, og det sa pang. Siden den gang har det gått slag i slag, forteller redaktøren.

Norges mest populære lokalradio

Nå har Nea Radio blitt et profesjonelt mediehus med ni ansatte.

Innen mars har de økt med ytterligere én ansatt. Radioen sender nå døgnkontinuerlig, og alle ansatte oppfordres til å være medlemmer av Norsk Journalistlag.

På lufta fyller de flata med alt fra kritisk nyhetsjournalistikk til mer pratende formater.

– Det er egentlig ganske utrolig at vi har fått til å lage et såpass stort mediehus i et kjerneområde med 12.500 innbyggere. Men vi ser absolutt potensialet for å vokse videre.

Nea Radio har studio i både Selbu, Holtålen og Røros, og sender reportere rundt omkring i alle fire kommunene for å jobbe journalistisk. Der dekker de alt fra politikk til nyheter, sport og kultur.

I januar 2017 ble som kjent FM-nettet lagt ned på riksplanet, men de lokale senderne kjører fremdeles.

Nå sender lokalradioen på både FM-båndet, det gamle DAB-nettet, nye DAB+ og som digitalradio på internett.

Det som nå har blitt Norges mest populære lokalradio startet som en bygderadio etter modell fra Radio Korgen i Nordland. De hadde to timer sendinger i uken og etter hvert eget program på fredager. Etter hvert økte de fra én til to og to til tre.

Men økonomien har alltid vært stram, innrømmer Reitan:

– Det har kostet å bygge opp dette selskapet fra ingenting til det det er i dag. Det er det ingen tvil om. Det som derimot er veldig hyggelig er at vi har begynt å tjene penger. Det tok nærmere 30 år, men de siste årene har vi endelig gått i pluss, smiler han.

Hadde ikke råd til lønn

Han husker tiden hvor det var så skralt at de måtte trygle om hjelp for å ikke gå over ende:

– Det hendte at vi ikke fikk lønn og måtte til banken for å si «unnskyld, men kan vi vente med huslånet denne måneden, så vi ikke går konkurs?». Haha, det er fordelen med en lokal bank.

Reitan sier at Nea Radio ble den første lokalradioen med to konsesjoner. Det fikk de fordi kommunene Selbu og Tydal hadde såpass mye til felles. Nettopp denne doblingen førte til at radioen turte å ta steget inn i det kommersielle.

– Vi fikk noen annonser og det begynte så smått å vokse. Men det var da vi startet med radiobingo at det virkelig ble penger. I dag omsetter vi for 3-4 millioner i året på bare bingoen alene. Nå har vi modernisert den med eget trekkeprogram, og vi selger bingoblokker digitalt. Faktisk har vi ganske så mange lyttere utenfor området vårt.

Stor fremtid

Nea Radio har altså vokst forsiktig på 30 år, men nå har de tatt et nytt marked.

Nylig fikk lokalradioen opp en FM-sender og DAB-sender på Forbordsfjellet i Stjørdal. Den dekker i hovedsak kommunene Stjørdal, Malvik og nord i Levanger, men også mange i Trondheim vil få inn lokalradiokanalen.

– Dermed øker vi lytterpotensialet vårt fra 12.500 til 112.000. Vi kommer også til å fortsette å sende på alle plattformer, i motsetning til NRK som kobler ut gamle DAB. Vi regner med å få noen lyttere der også, sier han.

Radiokanalen knivet i mange år om å være den største største lokalradioen i eget dekningsområde, med Radio 2 i Haugesund.

Nå er Nea Radio desidert mest populær og hadde siste kvartal hele 34 prosent daglig lytting i sitt nedslagsfelt - kun slått av NRK P1.

Reitan skryter voldsomt av sine ansatte, som legger ned en stor dugnadsjobb i bedriften.

– Jeg har de aller beste folkene, det er det ingen tvil om.

Nea Radio
Kilde: Kantar TNS / Radionytt

– Hvilke konsekvenser og muligheter er det for dere at det nasjonale FM-nettet legges ned? I Trøndelag er det 8. februar som er slukkedato.

– Vi får et vesentlig større marked. Vi er rundt 190 lokalradioer som får fortsette på FM til 2021 og hva som skjer etter det - det vet jeg ikke. Men jeg tviler på at de legger ned det lokale FM-nettet - til det er det alt for viktig beredskaps- og dekningsmessig. DAB-nettet er ferdig utbygd, men det er ikke godt nok i dalstrøkene.

– Nea Radio har fått utbygningskonsesjon i Trøndelag og har dermed bygget ut 10 DAB-sendere. Nå leier de andre lokalradioene nettet fra oss, blant annet Radio Trondheim, studentradioen og andre, sier han, 

Lokalavisene Selbyggen og Fjell-Ljom er naturlige konkurrenter for radioen, men de samarbeider også. Blant annet betyr det at de utveksler bilder på for eksempel hendelsesnyheter. De to førstnevnte har også kontorer et steinkast fra hverandre.

– Konkurransevridende

Redaktør Andreas Reitan har lenge engasjert seg for rettighetene til norsk lokalradio. Han mener at hvis det ikke hadde vært for at de drev med lokaljournalistikk, hadde de ikke lyktes.

Derfor er han irritert over at lokalradioene utelates fra produksjonsstøtte:

– Det har vært beinhardt for å få inntekter nok, men nå har vi endelig lyktes. Vi er en av få norske lokalradioer som går i pluss og har gjort det siste årene og øker bemanningen i takt med det. Vi er fortsatt et andelslag der eierne ikke kan ta utbytte. Har vi midler, bruker vi det på personalressurser for å bli enda bedre.

– I konkurranse med avisene rundt oss er det to LLA-aviser Selbyggen og Fjell-Ljom som hver får i underkant av 500.000 i mediestøtte. Vi får ingenting. Jeg synes selvfølgelig det er dumt, og anser produksjonsstøtten som konkurransevridende. Det burde vært en mediestøtte som også lokalradioer, som driver journalistikk, burde fått ta del i. Hadde jeg fått 500.000 ville jeg ansatt en ny journalist og blitt enda bedre, men den støtten får vi ikke.

– Lokalradioene er sviktet av NJ

Reitan er forbanna på Stortinget og de vekslende regjeringene opp gjennom årene som har sagt at de skal støtte lokalradioen - uten at det har skjedd. Selv har han bidratt med høringsinnspill til mediestøtteordningen, uten at det ble med.

Han er også skuffet over Norsk Journalistlag:

– Lokalradioene er sviktet av NJ. Det er ikke mange lokalradiomedlemmer igjen i NJ, og det forstår jeg godt. Hvis NJ hadde evnet å være en organisasjon - også for lokalradiojournalister, er det flere som hadde meldt seg inn.

– Samtidig oppfordrer du dine ansatte til å være NJ-medlem?

– Ja, det gjør jeg. Det handler om solidaritet og det å stå sammen. Det er et kjempetøff tid i bransjen, men da er det viktig at vi evner å se lengre enn vår egen lille navle og ta vare på andre, forteller han engasjert.

• Se tilsvar fra leder Thomas Spence i Norsk Journalistlag nederst i saken.

Han beskriver et NJ som han mener har gjort en elendig jobb for lokalradioene. Han er også kritisk til de større avisene:

– Etter 30 år i bransjen er dette det mest skuffende jeg har opplevd. Mangelende solidaritet med kolleger. Vi har nesten blitt sett på som noe mindreverdig. Nærradio ble språklig sett endret til lokalradio i 1997, men fortsatt henger det igjen at "hva i all verden holder de på med de da, de lager ikke noen nyheter", sier han irritert og fortsetter:

– Vi har deadline på nyhetsbulletenger hver time, sju ganger hver dag og konkurrentene våre i LLA-avisene har en gang i uka. Ikke et vondt ord om de, for jeg jeg unner dem all den støtten de kan få, men jeg synes også vi burde fått noe støtte.

Trapper ned etter 32 år

Andreas Reitan blir 63 år til sommeren og har da sittet som redaktør i Nea Radio 32 år. Det kommer han ikke til å gjøre mye lengre.

– Jeg har planer om å trekke meg tilbake og redusere stillingen litt dette året. Jeg har naturlige arvtakere som kan ta over redaktørjobben, så jeg ønsker å jobbe som journalist og reporter de siste årene av karrieren min. Jeg er lei av administrasjon og vil være ute og grille politikere eller ha nærme møter med kilder.

– De nære møtene er det lokalradio handler om for meg. Dæven ta, hvor jeg gleder meg til å komme meg ut igjen, sier han forventningsfullt.

NJ: - Det kan godt hende vi burde gjort mer overfor lokalradio. men jeg har ikke fått én henvendelse om dette

– NJ er selvfølgelig opptatt av våre medlemmers vilkår i lokallagene og det kan godt hende at vi burde gjort mer overfor lokalradio, som vi burde gjort overfor andre. Men jeg har på mine åtte år i NJs organer ikke fått én henvendelse om dette. Vi er avhengig av at innspillene spilles inn. NJ har i alle år jobbet for økt og utvidet mediestøtte og beklager at regjeringen har kuttet i pressestøtten. Vi mener at pressestøtte er demokratistøtte og burde vært langt høyere prioritert. Derfor synes jeg det er litt urettferdig å kritisere NJ her, når vi har stått fremst for å både øke og utvide støtten.

– Hva vil du gjøre nå som du hører at det finnes lokalradioer som er misfornøyd med NJ?

– Jeg vil oppfordre redaktøren til å ta kontakt også er han hjertelig velkommen til en kopp kaffe på mitt kontor. Hvis det finnes én god mulighet til å komme med gode innspill, så er det nå. 1. mars legger mediemangfoldsutvalget sitt forslag og nå er det anledning for alle interessentert å bli hørt.