Når Marius Borg Høiby stiller opp i Vogue, åpner han for spørsmål. Man kan ikke være en offentlig person bare når han vil

«At Marius har blitt 20 gjør ikke at han er fritt vilt, skrev kronprinsesse Mette-Marit i sitt oppgjør med pressen i 2017. Halvannet år senere fremstår det noe uklart om brevet ble lest av hovedpersonen selv», skriver Andreas C. Halse.

Publisert 31.08.2018 - 09:24

Denne artikkelen er over to år gammel.

ANDREAS C. HALSE, samfunnsdebattant

Det vakte reaksjoner da Marius Borg Høiby stilte opp sammen med kjæresten i magasinet Vogue.

Sammen viste de to frem hvordan man kunne tilbringe en «avslappet og romantisk dag» i Oslo og på kjentmanns vis kunne de vise frem områder som Løkka, Operaen og Vigelandsparken. Det er imidlertid ikke valget av severdigheter som gjør at denne saken er verdt å merke seg.

Det har i lengre tid foregått en slags kulturkrig mellom deler av norsk presse og kongehuset om hvorvidt Høiby er en offentlig person eller bare en vanlig gutt.

Særlig har kronprinsesse Mette-Marit selv langet ut mot pressen og insistert på at sønnen ikke er og ikke ønsker å være en offentlig person.

I virkeligheten er det litt mer sammensatt og gjeldende praksis kan vel best oppsummeres som at kronprinsessens sønn er offentlig når det passer han og privatperson når det passer slottet.

For eksempel var det beleilig å bli omtalt som prins, da Høiby fikk jobben sin i et britisk overklassemagasin. Kjendisstatusen var nok heller ikke akkurat til skade for statistrollen han fikk i den populære TV-serien Skam og er neppe til hinder for følgerskaren hans på Instagram som teller godt over 50 000.

På samme måte er magasinet Vogue fullt klar over hvem de har valgt til å vise frem Oslo når og omtaler Høiby sønnen til Norges kronprinsesse.

Kort sagt gir tilknytningen til kongefamilien og kjendisstatusen Marius Borg Høiby muligheter han ellers ikke ville hatt. Og han er tilsynelatende ikke redd for å gripe dem.

Det er det egentlig ikke noe galt i. I likhet med alle andre spiller Høiby med de kortene han er tildelt. Problemet er bare at det hele rimer dårlig med kronprinsessens bønn til og oppgjør med norsk presse i anledning sønnens 20 årsdag. I et åpent brev den gang skrev kronprinsessen:

Marius ønsker ikke å leve et liv i offentligheten. Min forpliktelse overfor ham som mor er å ta det ansvaret som ble gitt meg på Aker sykehus for 20 år siden alvorlig. Derfor velger jeg nå å be deler av norsk media la ham få lov til å slippe et fokus han ikke ønsker, når han nå blant annet av den grunn velger å reise til utlandet for å studere.

Den beskjeden er kanskje ikke helt konsistent med å bruke posisjonen sin til å stille opp i et av verdens mest prestisjefulle motemagasiner. Eller som Tv 2s Mathias Fischer spør på Twitter:

«Har ikke Marius Borg Høiby fått beskjeden fra moren om at han ikke er en offentlig person?»

Appellen fra kronprinsesse Mette-Marit var riktignok ikke helt grunnløs.

Enkelte oppslag i Høibys barndom og ungdom kunne vi nok helt fint vært foruten. Det er heller ingen grunn til å oppfordre til dyneløfting og endeløs utbretting av privatlivet til kronprinsessens sønn.

Men lille Marius er voksen nå og i tiden som kommer er det helt åpenbart at den kritiske journalistikken som gjelder for enhver offentlig person også må gjelde for Høiby.

Kronprinsesse Mette-Marit er ikke alene om å ville diktere når man er offentlig person og når man ikke er det.

Fremveksten av en rekke innflytelsesrike bloggere setter jevnlig dette spørsmålet på spissen.

Her har vi en liten gruppe med stor innflytelse på svært unge mennesker som blant annet tjener store penger på å promotere plastisk kirurgi, men beskylder kritikere for mobbing med en gang de får kritiske spørsmål rundt hvordan de bruker posisjonen sin.

En slik dobbelthet bør ikke tolereres fra bloggere og det bør ikke tolereres fra kongehuset.

Dersom kongehuset mener alvor med at Høiby ikke er en del av det bør de for øvrig vurdere sterkt å avstå fra å fungere som våpendrager i kampen mot pressen i tiden som kommer.

Marius Borg Høiby søker selv offentlighetens søkelys.

Det gir selvsagt ikke noe frikort paparazzivirksomhet i britisk stil, men det åpner alle verdens sluser for et kritisk blikk og vanskelige spørsmål.