Camilla Ryste og Jonas Gahr Støre før NRKs partilederdebatt i Bergen før helga.Marit Hommedal / NTB scanpix
Debatt:
Å fremsette krass kritikk og skylde på andre uten å vise hvem du er, synes jeg rett og slett er feigt
- Det kan selvsagt være et smart grep å legge skylden på andre. Men kritikk er alltid bedre når man skriver under med navn, mener Gambit-rådgiver André Kolve.
Publisert
Denne artikkelen er over to år gammel.
ANDRÉ KOLVE, rådgiver i Gambit Hill&Knowlton. Tidligere statssekretær og politisk rådgiver for Frp, og journalist i Telemarksavisa
I dagens VG går anonyme kilder i Ap til angrep på blant andre partiets pressesjef Camilla Ryste.
De mener hun i stor grad må belastes for at Arbeiderpartiet – som uten tvil etter min mening – har gjort en elendig valgkamp. Og endte opp med et historisk dårlig valgresultat.
For å flytte fokus bort fra partiledelsen, kan det selvsagt være et smart grep å legge skylden på andre.
Uansett har jeg mer sans for kritikk fremsatt av personer som står frem med navn.
Kanskje har heller ikke Camilla, som jeg kjenner som en hardtarbeidende og oppofrende pressesjef i Ap (og tidligere som kommunikasjonsrådgiver ved Statsministerens kontor), gjort alt rett.
De færreste av oss gjør nemlig det.
Men å fremsette krass kritikk og å skylde på andre uten å vise hvem du er, synes jeg rett og slett er feigt.
I Arbeiderpartiets historie finnes det et utall kjente og ukjente historier om maktkamp og spill i kulissene.
For media kan slikt selvsagt være interessant. Jeg synes historier med kjent forfatter er best, uten at det betyr at historiene er mer sanne av den grunn.
Jeg har ikke et godt nok grunnlag til å gjøre en kvalitetssikret vurdering av Camilla eller andre av Aps valgkampmedarbeideres innsats, men jeg er relativt sikker på at mitt rette navn er André Kolve.