Både VG, Dagens Næringsliv og Dagbladet sine avdelingar for undersøkande journalistikk har no sett ei rekkje graveprosjekt på vent som følgje av koronakrisa.
Fleire av dei undersøkande journalistane har no blitt ein del av den daglege nyheitsdekninga, opplyser redaksjonane til Medier24
– Det er så mykje som skjer i koronaen som er verd å grava i at me jobbar mest med det. Men me har fleire spor, så det er ikkje berre korona. Me prioriterer å skriva best mogleg journalistikk om korona, som Petter Stordalen-saka førre veke, seier gravesjef Frode Frøyland i Dagens Næringsliv til Medier24.
– Har de lagt andre prosjekt på is?
– Absolutt. Det er litt «før og etter koronaen». Ikkje alle saker passar seg no, så ein må ha litt gehør.
Har ikkje sett strek over saker
– Er det folk som har hatt DN-lykta på seg som no kan slappa av?
– Sjølvsagt kan dei ikkje det! Me slepp ikkje saker, verda skal tilbake til normalen, så om du spør om me har sett strek over saker som følgje av det, så er svaret nei.
Likevel meiner han det er viktig at redaksjonane ser på den pågåande koronakrisa med eit større blikk enn dag-til-dag-dekning med kor mange som dør og kven som har sagt kva.
– Å grava i koronaen er kjempeviktig fordi me får daglege drypp om kor mange som dør og så vidare, så eg trur det er viktig at me hever blikket og forsøker å skriva ei større historie. Det er mange saker som set dette i kontekst, og det blir viktigare også i etterkant.
– Krevjande å få ut informasjon
Dagbladet sin gravesjef, Siri Gedde-Dahl, fortel at også deira avdeling i første fase har vore ein del av nyheitsredaksjonen på ein annan måte.
– Det er litt skummelt. Det speler ikkje så stor rolle om prosjekta me byrja med først kjem ut seks månadar fram i tid, men eg er litt uroa for alle samfunnsområda som no ligg brakk. Me er nøydd til å orientera oss litt på andre område også, seier Gedde-Dahl.
Ho seier at dei har forsøkt å forsyna med mellomlange saker.
– Det er vanskeleg å sitja på ting, men me har bidrege med litt laurdagsdokumentarar og liknande. I tillegg forsøker me å gjera litt meir langsiktige ting, seier ho, og legg til:
– Me hadde ein del større graveprosjekt på gang som no er lagt på is inntil vidare.
Medier24 har skrive fleire saker om journalistar som opplever det tek tid å få svar på innsynskrav. Måndag sende Norsk Presseforbund eit brev til Statsministerens kontor kor dei bad offentlegheita prioritera innsynskrav høgare enn dei har gjort til no.
Gedde-Dahl støttar oppmodinga.
– Me opplever det som veldig krevjande å få ut informasjon no. Me har til dels respekt for at det er mykje å gjera på toppen, men det er ein del som tek urimeleg lang tid å få ut. Inntrykket er at dei i blant nektar ting som ikkje burde vore nekta. Det er mange informasjonsfolk som legg ned ein heltemodig innsats, men det er selektivt kva dei informerer og publiserer.
– Kor viktig er det å sjå på situasjonen me fugleperspektiv i tider som dette?
– Det er kjempeviktig, men også vanskeleg. Frå starten av er du nesten litt paralysert av det vanvettige nyheitsbiletet, og det er vanskeleg å nå fram med det langsiktige. Du rekk ikkje få innsyn i lovar og endringar før det er vedteke, så dette er ekstremt viktig, seier ho.
– Store utfordringar
Også VG si Dagsorden-avdeling, leia av Anders Sooth Knudsen, jobbar med den viktigaste saka no., seier han.
– Og det er koronakrisa, legg han til.
– Ein del av sakene våre er sett på vent, noko har ein halde fram å jobba med, men me har brukt mykje ressursar på koronakrisa.
– Lengre løp eller dag-til-dag-dekning?
– Mykje dag-til-dag-dekning.
Også han opplever at vilkåra er litt annleis no enn i kvardagen.
– Det er nokre store utfordringar ved dette – særleg at innsynskrav tek lang tid, noko blir ikkje svart på i det heile take. Det kan vera krevjande å få tak i riktige personar, og det er avgrensingar på kor mange gongar me kan ta kontakt med folk i dei ulike instansane i løpet av eit døgn.
– Det er vår oppgåve å avdekka og undersøka konsekvensane av det som skjer no, og då er me nøydd til å ha relevant informasjon. Då er det naturleg å gå til instansane og be om den informasjonen, seier Sooth Knudsen.
– Behovet for informasjon er ikkje mindre no enn i kvardagen, og det er ikkje vår oppgåve å ta stilling til om dei har utfordringar med å behandla innsynskrava.