Mandag denne uken må ha vært en gledens dag for den tidligere sjefredaktøren i Nordlys, Anders Opdahl.
Allerede i hans første arbeidsdag som regionredaktør for NRK Nord-Norge blir han forsøkt satt til veggs av det som var hans kollega sist fredag, Nordlys-kommentator Skjalg Fjellheim.
Under overskriften«Railkattlia minutt for minutt» utgyter Fjellheim en elendighetsbeskrivelse av NRK Nord-Norges programsatsinger, der han hevder at NRK må (sitat) «gi slipp på sin myteproduksjon fra Nord-Norge, og i stedet levere en oppdatert fortelling fra landsdelen», og så gjør han den nye regiondirektøren oppmerksom på hans store definisjonsmakt.
Det må være herlig når det så til de grader blir lagt opp til smash før redaktørstolen har rukket å bli varm. Det må nesten ha gitt fornemmelsen av et bestillingsverk.
Som Opdahl påpeker, er ikke dette første gang Fjellheim kommer med den samme kritikken. Denne gangen maler han bare med enda bredere pensel, nå mot sin tidligere sjef og hans ansatte.
Påstanden hans er at «NRK – gjennom sin TV-produksjon med ståsted i Tromsø - har drevet systematisk masseproduksjon av myter og stereotypier fra Nord-Norge» «[…] i en nesten endeløs rekke med eksotisme, i mange varianter: sjarkfiske og reinflytting, nordlys, lofotfiske og sesong etter sesong med brøytebiler som svinger seg gjennom vidder og fjorder».
Fjellheim mener sågar at «NRK har sementert et helt bestemt inntrykk av landsdelens næringsliv og befolkning der datostemplingen nå har gått ut». Det er ikke småtterier.
For å sette to streker under svaret nevner han program fra Saltstraumen og det pågående programmet fra fuglefjellet på Hornøya i Finnmark, der seerne skal lære folk flest om sjøfugler og forskninga på den.
Og så etterspør han programmer som i større grad viser et mer sammensatt Nord-Norge, som om Opdahl & co. er, ikke bare premissleverandører, men besitter en definisjonsmakt så enerådende at det går utover hvordan resten av Norge ser på oss, og dernest at NRK forkludrer nordlendingenes mentale kart i hvordan vi ser på oss selv.
Det er et svært melodramatisk, negativt selvbilde Skjalg Fjellheim tegner på vegne av landsdelen, og jeg lar meg virkelig forundre over denne dramatikken og CapsLock-formuleringene, samt de underliggende påstandene om mangelen på korrekt selvinnsikt i den nordnorske befolkning, og NRKs suverene posisjon til å bestemme dette.
Jeg har nesten problemer med å tro at Fjellheim mener dette i ramme alvor, men det er lite ramsalt ironi å skue mellom linjene.
NRK lager programmer fra Nord-Norge, og mange av dem inneholder midnattssol og nordlys, fiskebåter og fiskere, kvalsafari og nærbilder av gigantiske sjøpattedyr som mesker seg i enorme mengder sild rett utenfor stuevinduene til folk, snø og brøytebiler i ugjestmild natur, spektakulære fuglebilder fra globalt unike fuglefjell osv.
På toppen av det hele portretteres det nordlendinger som er både munnrappe, morsomme og originale. Ja, man skulle nesten tror at det kom folk fra hele resten av landet, ja fra overalt ellers rundt i verden, for å oppleve dette.
Men, klart, Nord-Norge er så mye mer. Nord-Norge består også av masse offentlig forvaltning, kjedelige mennesker, kjøpesentre, dyr og skapninger de har over hele resten av kloden, og endatil små fragmenter av direkte uspennende natur her og der.
Livene til folk i nord ligner liv folk lever ellers i landet. Om dette blir bra TV eller ikke er derimot en annen sak.
«Det er på høy tid at NRK i Nord-Norge endrer kurs og formidler en ny fortelling om landsdelen. Som blant annet må stemme bedre overens med det faktum at halvparten av nordlendingene bor i byer og ikke i et fiskevær», skriver Fjellheim advarende.
Ja, for det er jo kjempespennende! Siden undertegnede også betaler lisens, og dermed også er å anse som mikroaksjonær i NRK, lanserer jeg derfor følgende programkonsepter regionredaktør Opdahl kan tygge på om han vil spøle noen lisenser på å lage. For å skape et mer presist og nyansert bilde av landsdelen vår og folkene som bor her.
«Kaffebønna – minutt for minutt» Her møter vi unge og spennende baristaer som lager kaffe latte, akkurat som på Grünerløkka!
«UNN – et sykehus i nord!» Et møte med helt vanlige og kjempeflinke kirurger på landsdelens største arbeidsplass, der de i time etter time avkrefter myten om at kirurger i Nord-Norge utfører operasjoner med sløyekniv, ikledd gul sydvest. Kanskje vise frem Mads Gilbert, en søring vi har klart å integrere på forbilledlig vis.
«UIT – akademia time etter time» Programmet som fotfølger helt vanlige akademikere på jobb, som leser bøker og forsker. Akkurat som sørpå og i resten av verden!
«Meglerne – bud for bud» Vi får se hvordan et eiendomsmeglerfirma i Tromsø jobber, at de drikker kaffe latte i hippe pappkrus på vei til jobb. Kan samproduseres med «Kaffebønna – minutt for minutt», for å spare folket for unødvendige lisensbruk.
«Vanlig vær – vanlige klær» Et program som viser Nord-Norge i årstidene der det verken er nordlys eller midnattssol. Ikke snø eller brøytebiler. Intervjuer med grå og kjedelige nordlendinger, helst ingen med rar dialekt eller som er slagferdig og/eller morsom.
Samtlige program ilegges et forbud mot bilder av sjarker, fiskere, samer, ugjestmilde landskap og røff natur. Banning og røyk av rullings sensureres bort, om slikt jævla faenskap skulle oppstå.
At denne vanlige delen av Nord-Norge er mindre interessant får så være. For Nord-Norge er nå en gang sammensatt av mange komponenter, men der en ekstrem natur med et yrende liv i hav og på land også er en vesentlig del av det som gjør oss til nordlendinger, og sågar stolt av å være det.
Når jeg for eksempel ser skreifiske fra Senja, Lofoten eller Brensholmen på TV, blir jeg stolt, fordi det minner meg om hvorfor våre forfedre og -mødre i det hele tatt bosatte seg her oppe.
Jeg tror dessuten det er fullt mulig at folk utenfor regionen kan se dette på statskanalen, og andre beslektede TV-program med oss, samtidig som de skjønner at vi også går på teater, kino, konserter, har internett og spiser på restaurant, attpåtil med bestikk. Så får de som vil bli så brydd de bare vil.
Nord-Norge er, som alle andre steder i verden, et monumentalt puslespill av ulike brikker. De fleste av oss er ordinære mennesker, og vi har mange av de samme problemene og utfordringene som alle andre har.
Men at NRK ene og alene har skapt en feilaktig myte av oss og hvordan vi fremstår, er en påstand jeg ikke kjøper.
Jeg synes i det hele tatt at vi ikke skal være så forbanna opptatte av å se oss for mye i speilet, eller kaste for mange blikk sørover og undre oss etter hvordan de betrakter oss.
Selvtillit, stolthet og integritet må komme innenfra. Og den bør heller ikke være så svak at det lar seg rive ned av noen skarve TV-programmer.
Så små og få er vi ikke. Og så toneangivende og mektige er heller ikke NRK.