Dette er opplagsvinnerne: – Lagseier

Tirsdag la MBL fram opplagstallene for første halvår. 

Tallene viser at regionaviseene styrker seg, men at totalopplaget går tilbake med en prosent, og totalopplaget er nå på 2,5 millioner. Samtidig har det aldri vært målt opplag på flere titler.

- Norsk journalistikk er en stor del av folks hverdag, og opplagsveksten hos regionavisene viser hvor viktig det er at vi har vitale medier over hele landet. Tilbakegangen i totalopplaget er mindre enn for ett år siden, men selv om digitalveksten er god, veier det dessverre ikke helt opp for tilbakegangen på papir, sier Randi S. Øgrey, adm. dir i MBL.

Det digitale opplaget øker med 8,5 prosent. Nå er altså det heldigitale opplaget 67 prosent av totalopplaget, mens komplett utgjør 30 prosent, og rent papir utgjør 3,6 prosent.

Og noen aviser har ekstra grunn til å feire tallene. 

VG+ er fremdeles Norges største avis, og økte opplaget med nesten 10.000 fra første kvartal i 2023 til første kvartal i år og har nå et opplag på 262.747. 

– Lagseier

Målgrupperedaktør i VG, Beate Koren, skriver til Medier24 at de er svært fornøyd med en såpass god vekst fra et høyt nivå.

– Ikke minst er edet ekstra gledelig denne høsten siden vi i april omorganiserte og flyttet eierskapet til VG+ til hele redakasjonen. Vi er ikke lenger en dedikert redaksjonell avdelig som lager journalistikk til VG+, men opplever nå at alle avdelinger leverer kvalitetsjournalistikk til abonnenter.

Hun legger til at dette har gjort VG+ til et rikere og bredere produkt.

– Så dette er en lagseier.

Koren skriver at veksten tilskrives en god blanding av journalistikk, underholdningsserier fra VGTV og sportsrettigheter.

– Vi har hatt eventyrlig suksess med serien Vegard X Funkygine, som har bidratt til tusenvis av nye abonnenter, spesielt unge og kvinner.

– I tillegg jobber dyktige kolleger systematisk og kreativt med å sikre at vi viser frem innholdet vårt på en god måte, noe som fører til at bruken av VG+ og det vi tilbyr også går opp, legger hun til.

– Sjans for kake

På andre plass ligger Fædrelandsvennen, som har en økning på 6.613 i digitalt opplag, tilsvarende 29 prosent. 

Ljøstad sier til Medier24 at de i fjor høst hadde «stang inn» på veldig mye.

– Nyhetsbildet var bra, vi hadde nye tekniske løsninger, vi hadde flere store satsninger. Så høsten var veldig sterk, og veksten har fortsatt, sier Ljøstad.

Fædrelandsvennen ble også kåret til årets mediehus tidligere i år, mye knyttet til veksten og satsningene.

– Så opplever vi samtidig akkurat det samme som andre, at fallet på papir er stabilt. Men vi har klart å kompensere digitalt. Det viktigste er den digitale veksten.

– Klarer dere å kompensere økonomisk for fallet på papir også?

– Vi merker at vi klarer det nå. Veksten vi har klart å skape de siste årene kombinert med at vi har økt prisen på papir, hjelper der.

– Blir det kake i dag?

– Det er jo en stor sjans for det.

I tillegg kan både Adresseavisen og Dagens Næringsliv vise til økning på over 5.000. 

– ikke så gode på feiring

Avisa Sør-Trøndelag er også en av opplagsvinnerne, med en økning i netto total på 13,5 prosent, og en digital økning på 31,5 prosent. Det totale opplaget for første halvår 2024 ligger på 8599.

– Vi er jo strålende fornøyd med det, men det er hard jobbing, sier ansvarlig redaktør Anders Aasegg Morken.

Han forklarer at de konkret har vært bevisst på hva leserne og innbyggerne er opptatt av. Det han trekker fram aller mest er lagarbeidet.

– Vi jobber veldig for å spille hverandre gode. Laget har mye større kraft i et godt samspill enn hvis vi bare er noen enheter som jobber i alle ulike retninger, sier han. Han gir også en ny beredskapsløsning skylden.

– Hvis alarmen går eller noe så tar vi tak. Det er ingen som overlater et ansvar til noen andre, kommenterer han.

Men om tallene skal feires er han mer usikker på.

– Vi er ikke noe god på feiring. Vi har ikke tid til det, sier han og legger til:

– Rikets tilstand er veldig bra, men vi er ikke flinke til å stoppe opp og feire. Kanskje vi skal bli bedre til det.

Stavanger Aftenblad har en nettovekst på tre prosent, og 1.927 i opplag. De har en digital endring på 6.679 og 17,5 prosent.

– Resultat av godt lagarbeid

Sjefredaktør Kjersti Sortland sier til Medier24 at det er hyggelige tall.

– Vi har jobbet hardt i Stavanger Aftenblad med å øke antallet digitale abonnenter. Vi hadde et veldig sterkt 2023, og derfor er det veldig kjekt at den økningen har vedvart og fortsatt er god, sier Sortland.

Avisen la i 2022 en posisjoneringsstrategi for 2023-2025, og en publiseringsstrategi.

– I tillegg har vi helt konkrete årsplaner, hvor det står hva vi skal gjøre hvert kvartal. Så veksten er et resultat av godt lagarbeid, hvor alle har jobbet målrettet for å få til digital vekst, sier Sortland og legger til:

– Så vil jeg tro at fin, digital vekst siste halvannet året betyr at vi har lykkes med å treffe leserne i regionen med relevant journalistikk.

– Klarer de digitale inntektene å kompensere for fallet på papir?

– Vi er foreløpig glade for å ha gode papirinntekter. At de digitale inntektene også øker, det ser vi er viktig.