Selv ikke finansjournalistene i DN, Finansavisen og E24 ivrer etter å se på hvor mye selskapene faktisk betaler i skatt

«Denne manglende interessen er med på å forme samfunnsdebatten, og den kan kanskje forklare hvorfor det er så altfor få som egentlig bryr seg om hvordan det går med næringslivet i Norge», skriver Anders Lie Brenna.

Publisert 11.09.2018 - 08:02

Denne artikkelen er over to år gammel.

ANDERS LIE BRENNA, ansvarlig redaktør i EnerWE

Når selskapene vi dekker legger frem sine regnskapstall for kvartalet eller året forteller de hvor mye de fikk i overskudd og hvor mye de blir sittende igjen med etter skatt. Hvor mye de betaler i skatt hopper de elegant over.

Slik er det også når vi sjekker regnskapstallene i Brønnøysundsregistrene og på Regnskapstall.no, samt de andre nettstedene som tilbyr informasjon om selskapstall.

Resultatene oppgis før og etter skatt, men selve skattebeløpet unngår man å si noe om.

Nå er det ikke vanskelig å regne dette ut, men det er et paradoks at ingen ser seg tjent med å fortelle hvor mye man betaler i skatt.

Man skulle kanskje tro at det er fordi selskapene betaler så lite skatt at de helst vil unngå fokus på det, og for flere selskaper kan nok det være riktig.

Mediekonsernet Schibsted er for eksempel frustrert over å måtte konkurrere med Facebook som på tross av milliardomsetning i Norge skattet så lite som 919.894 kroner i fjor.

Søkegiganten Google er heller ikke så mye bedre med en skatteregning på rett over 3 millioner kroner for fjoråret.

Hvis man ser bort fra akkurat disse to selskapene akkurat i år er imidlertid interessen for selskapsskatten laber også blant journalistene. Selv ikke finansjournalistene i DN, Finansavisen og E24 ivrer etter å se på hvor mye selskapene faktisk betaler i skatt.

Det hender at de noterer det, men som regel er fokus på bunnlinjen før og etter skatt.

Denne manglende interessen er med på å forme samfunnsdebatten, og den kan kanskje forklare hvorfor det er så altfor få som egentlig bryr seg om hvordan det går med næringslivet i Norge.

Kanskje er det derfor Kristin Clemet i tankesmien Civita måtte lufte sin frustrasjon over manglende dekning av norsk næringsliv som NRK's blindsone?

Hvis man ikke får høre hvor mye næringslivet bidrar med, er det vanskelig å forstå hvor viktige selskapene faktisk er for Norge.

I en serie artikler har vi i enerWE prøvd å gjøre vår del ved å rette fokus mot hvor mye selskapene i energibransjen betaler i skatt når de legger frem sine års- og kvartalsresultater.

Som en del av det arbeidet publiserte vi i forrige uken oversikt over de selskapene som hadde en regnskapsmessig skatteregning på mer enn én milliard kroner for fjoråret.

Ikke overraskende er det oljebransjen som dominerer. I tillegg til å innta de fire øverste plassene på denne skattelisten, utgjorde oljeselskapene hele 16 av de 27 selskapene som skattet milliardbeløp.

Det skyldes selvsagt de ekstremt høye inntektene i denne bransjen, samt en skattesats på hele 78 prosent av overskuddet som følge av særskatten på petroleumsutvinning.

Til sammenligning er den vanlige selskapsskatten nå nede i 23 prosent over overskuddet for vanlige bedrifter.

De eneste som kan måle seg med oljebransjen når det gjelder skattesats er en annen del av energibransjen. Kraftselskapene betaler grunnrente på toppen av selskapsskatten, og den utgjør 35,7 prosent.

Dermed betaler vannkraftprodusentene totalt 58,3 prosent i skatt.

Dette vet ikke folk flest, og det gjør at de ikke forstår hvor mye næringslivet generelt, olje- og energibransjen spesielt, og spesifikke enkeltselskaper bidrar med til det norske velferdssamfunnet.

Vi og våre journalistkollegaer i resten pressen må ta vår del av ansvaret for at vi ikke skriver nok om dette, men selskapene må også selv ta ansvar for å fortelle hva de faktisk bidrar med.

Det er ikke flaut å betale mye i skatt.

Nå er det på tide at medieselskapene - og oljeselskapene - klart og tydelig forteller hva de bidrar med til fellesskapet.

Så kan vi i pressen heller bruke vår tid på å ettergå det dere påstår.