Sjefredaktør i Dagbladet, John Arne Markussen, politisk redaktør i Dagbladet, Geir Ramnefjell og Anders Holth Johansen fotografert i Dagbladet i forbindelse med nye debattsider.Hans Arne Vedlog
Med 50 skarpe stemmer på laget har Dagbladet i all hemmelighet bygget sin nye bloggsatsing
Med «Delte meninger» satser mediehuset på kunnskap og ikke rosablogging. - Vi har ingen se-på-meg-bloggere, men hør-på-meg-stemmer, sier sjefredaktør John Arne Markussen.
(HASLE): De siste seks månedene har Dagbladet lett etter måter å styrke sin satsing på meningsstoffet. Nå har avisen gjennomført beta-fasen og er klar for å lansere en splitter ny satsing på bloggere.
– Vi har allerede en sterk posisjon på meninger og debatt og dette er et grep for å ikke bare sikre posisjonen vår, men styrke den ytterligere. Nå har vi laget en egen landingsside for blogging, sier Markussen.
Skal ha 100 bloggere
Bloggingen vil – i motsetning til flere av konkurrentenes satsinger – basere seg på kvalitet og ikke kvantitet. Det blir 2-3 innlegg om dagen. Politisk redaktør Geir Ramnefjell fortsetter:
– Vi har tilknyttet oss 50 stemmer i et faglig sterkt bloggunivers. Bidragsyterne er sterke stemmer på klima, teknologi, økonomi, medisin, forskning – ja, så å si alle kategorier innen hele samfunnsdebatten. Vi har som mål å favne bredt og planen er å ha totalt 100 bloggere.
Det er Dagbladets Anders Holt Johansen som skal styre satsingen. Han er ikke så opptatt av at bidragsyterne må være kjente:
– Lesertall på debatt og meningsartikler viser at det er relativt uvesentlig hvem som har skrevet noe. Det som betyr noe er friksjon, engasjement, sakskunnskap, og at man kan skrive. Med friksjon menes her at man tør å mene noe ut over det helt åpenbare på et ømtålig felt, sier han.
Dagens outfit og sminketips
Det blir lite «dagens outfit» og sminketips her, men heller en tilgjengeliggjøring av komplekse utfordringer i samfunnet, som bioteknologi, oppvekst, vitenskap, ernæring og mye annet. Men det skal også være plass til forbrukerøkonomi, mat, hagestoff, helse, kunst og sport, lover avisen.
Blant bloggerne finner man navn som Amal Aden (samfunnsdebattant), Eivind Trædal (MdG), Marit Simonsen (vitenskapsskribent), Jonas Bals (politisk rådgiver til Jonas Gahr Støre), Sunniva Rose (fysiker), Cathrine Krøger (litteraturkritiker og sykepleiestudent), Erik Arnesen (ernæringsfysiolog), Sebastian Stein (Leger uten grenser) og Jacob Børresen (pensjonert flaggkommandør i Forsvaret).
– Vi har lett etter stemmer som vi synes er særlig interessante og som skriver godt - og evner å kombinere solid fagkunnskap med god formuleringsevne. Det er også viktig for oss at man evner å mene ting som ikke er opplyst og vedtatt, for å bringe den offentlige samtalen videre, sier Ramnefjell.
Avisen har gjennom høsten kjørt en «soft launch» der de har testet prosjektet. Resultatet har vært at – til tross for komplekse tema – har lesertallene vært gode. Øystein Heggdals tekst om GenØk har mer enn 40.000 sidevisninger og en gjennomsnittlig lesetid 6:55. Bård Standals sak om Actis har mer enn 94000 sidevisninger og en gjennomsnittlig lesetid på 9:21. Rolf Marvin Bøe Lindgrens sak om Det sosiale tyranni er lest av +116.000 med en lesetid på 5:02.
Testene har totalt gitt over tre millioner sidevisninger i løpet av senhøsten, opplyser Dagbladet.
Kan følge bloggerne
– Vi leser gjennom og er med på å redigere alle artiklene som er med i prosjektet – sammen med bidragsyteren. Vi har tross alt redaktøransvar.
– Kan hvem som helst av disse bloggerne skrive når de vil?
– Initiativet kan komme fra personen selv eller vi kan spørre vedkommende om de kan skrive for oss. Vi kommer til å ha kontakt på både ideplanet og i forbindelse med redigeringen og hvordan vi presenterer det på fronten og i sosiale medier.
– Hvordan skiller dette seg fra dagens struktur?
– Vi har laget en egen landingsside underlagt meningssidene våre. Der vil man få en oversikt over hvem som blogger og muligheten til å følge de ulike bloggerne.
– Dagbladet er allerede sterke på meninger. Hvorfor var det behov for en egen bloggsatsing?
– Vi rammer inn og organiserer dette på en ny måte. Ved en vanlig klassisk debattredigering går man fra sak til sak og får bidrag fra hvem det enn måtte være. Her har vi funnet noen få stemmer som utmerker seg og som vi rammer inn i vår struktur.
Allerede har de nye bidragsyterne utmerket seg – både lesermessig og i samfunnsdebatten, avslutter Ramnefjell:
– Vi har hatt høstens kanskje best leste og mest omdiskuterte sak, Amal Adens sak om «Fatumo», som har 369000 sidevisninger, og som har utløst en debatt som fortsatt pågår.