- Kommentarene i Norges tre største aviser er først og fremst slappe, skriver Minervas spaltist Lars Akerhaugi en fyldig analyse og anmeldelse av de største kommentatorene i VG, Aftenposten og Dagbladet.
Forfatter og journalist Lars Akerhaug - her på en konferanse om ekstremisme.Thomas Winje Øijord, Scanpix
Han har vurdert originalitet, presisjon og budskap - og mener de fleste svikter grovt.
Blant de få som får god kritikk er Aftenpostens Frank Rossavik, som lever opp til en 5-er på Akerhaugs terning. Det samme gjør hans kollega, debattredaktør Erik Tornes.
Men Harald Stanghelle, redaktøren som kommenterer mest i Aftenposten får bare en 2-er på terningen:
- Analysen er så selvsagt at en hver journalist som følger nogenlunde med på norsk politikk, trolig ville klart å lire ut av seg noe lignende, mener Akerhaug om en av Stanghelles kommentarer.
Når det kommer til Dagbladets profil Marie Simonsen, får hun tre prikker på terningen. Akerhaug mener hun er ujevn, og lurer på hvorfor «alle norske avisveteraner på død og liv skal beskjeftige seg med det store utland, når det er her på bjerget deres spisskompetanse ligger».
Marie Simonsen - her under en samtale med Sarah Sørheim og Bård Vegar Solhjell.Vidar Ruud, Scanpix
Simonsens unge kollega, Ola Magnussen Rydje, får imidlertid solid skryt - og «testens» eneste toppkarakter. Et stjerneskudd, mener Akerhaug og triller en 6-er.
I motsatt ende av skalaen går terningen hardt utover VGs profilerte kommentator, Anders Giæver. Han får terningkast 1 og tilnærmet totalslakt fra Akerhaug:
- Giæver er kjent for å skrive en blanding av personlige anekdoter, sammendrag av analyser fra liberale amerikanske medier og, rene selvfølgeligheter, og for en egen evne til å trekke inn popkulturelle referanser.
