Hvordan er det å lage journalistikk på Donald Trump?
I en fullspekket sal i Grieghallen i Bergen, under Nordiske mediedager, fikk VG-kommentator Anders Giæver svaret, i sin samtale med Cameron Barr, som er nyhets- og reportasjeredaktør i Washington Post.
Som redaktør for nyheter og reportasjer i The Washington Post, har Cameron Barr stått i stormen.
Fra tid til annen blir han oppringt direkte fra Det hvite hus fordi noen i staben til presidenten er uenig med dekningen.
- Har Donald Trump gjort amerikansk journalistikk «great again»? spurte Giæver til Barr.
- Ja, det tenker jeg faktisk at han har gjort, sa Barr og trakk på smilebåndet.
Den amerikanske presidenten angriper journalister på Twitter, kaller medier han er uenige med for «fake news» og håner redaktører som dekker Det hvite hus.
- Norge verdens beste land å være journalist i
Trump har gjort det til en viktig del av sitt virke å latterliggjøre amerikanske nyhetskanaler og har omtalt pressen som en «folkefiende».
Barr forteller at de aldri før har hatt så mange som dekker presidenten.
- Vi har sju personer som jobber direkte med rapportering fra Det hvite hus, noe som er en større dekning enn noen gang. Men når vi ser på alle de andre redaksjonene, så er vi flere dusin. Journalistene våre i avdelingene for undersøkende journalistikk, innenriks, utenriks og en del andre redaksjoner er med. Vi har en stor dekning, for å si det sånn.
Han forteller at presidenten verdsetter kaos og å sette folk utenfor balanse, for så å påberope seg «å være den eneste stabile», sa nyhetsredaktøren fra scenen.
- De fleste andre politikerne prøver å være sannferdige, men det gjør ikke Trump. Han holder på en løgn og er ikke redd for å repetere den, så lenge han tjener på det.
Nyhetsredaktøren sier at alle løgnene og det harde ordskiftet sørger for at mange amerikanere nå henvender seg til nyhetsorganisasjonene.
- Vil ikke snakke med deg, fordi du er «fake news»
Anders Giæver ville utfordre redaktøren på om hvor vanskelig det var å være journalist i USA nå, og Barr uttalte:
- Norge er verdens beste land å være journalist i, er det ikke? sa han og lo.
- Og USA har falt på listen? Er det vanskeligere eller lettere å være journalist i USA nå? repliserte Giæver.
- Det er begge deler. Presset vi opplever er i stor grad en krig om ord med presidenten. Han ser på det på den måten i alle fall. Men jeg vil ikke si at det er så harde kår, for vi har kolleger i andre land som lever under andre trusler som har det mye verre, sa han og henviste til at 10 journalister mistet livet i Afghanistan nylig på jobb, og fortsatte:
- Men vi må hele tiden bevise at vi prøver å gjøre det rette. Jeg har kolleger som har problemer med å få kilder. Når de introduserer seg og sier at de kommer fra Washington Post, så får de høre «Jeg vil ikke snakke med deg fordi presidenten sier du er fake news». Så det har blitt tøffere.
- Hvordan påvirker Trump-dekningen resten av redaksjonen? Mener resten av journalistene at det er for mye Trump i redaksjonen? spurte Giæver.
- Det er alltid en konkurranse i en redaksjon, men folk anerkjenner at Trump er den største historien. Folk er kanskje frustrerte over at journalistikken deres ikke er høyere på agendaen.
Møter kilder på benker for å unngå digitale spor
En av fordelene med at situasjonen er såpass tilspisset i amerikansk politikk nå, er at flere sentrale kilder lekker informasjon, fortalte redaktøren. Og det foregår også, som i Watergate-filmen «All the presidents men», sa han til latter fra salen.
- Vi har større tilgang på folk som er uenige med ham og folk er villig til å ta en risiko med å lekke ting, fordi de ønsker sannferdig rapportering og å få ut sannheten, mener Barr.
Giæver lurte også på om de jobbet annerledes med kilder - og passet mer på hva de sa til hverandre i redaksjonene, i frykt for å bli overvåket.
- I nyhetsrommet bruker vi krypterte samtaler når vi snakker sammen, for hvem vet hvem som lytter. Vi er nervøse for at vi kan være hacket og at informasjonen vi undersøker kan bli tatt fra oss, sa han og fortsatte:
- Jeg har reportere som har møter med kilder, ikke på telefon, ikke e-post, men noen ganger på en parkbenk, fordi de ikke vil sette digitale spor. Så drar vi hjem til folk, som de gjør i filmen om Watergate, lo redaktøren.
