TV 2 / privat

Cappelen i monster-klagen om «blondt hår», «tettsittende genser», «bare 25 år» og «Nørve-gutten»

Fargerike karakteristikker i PFU-klage fra TV 2-omtalt kirurg.

Publisert 17.06.2015 - 10:26 Sist oppdatert 17.06.2015 - 10:26

Denne artikkelen er over to år gammel.

22. og 23. juni møtes PFU til årets siste møte. Det skal gå over to dager, og til grunn for møtet ligger en 4000 sider lang klage fra nevrokirurg Per Kristian Eide, forfattet av konsulent Anders Cappelen.

Det vil si - én klage, det er mer rett å si at det er en rekke klager. TV 2 er klaget inn for 70 reportasjer, Aftenposten, Bergens Tidende og NTB også for en håndfull hver. Klagen hevder å inneholde 4.500 brudd på god presseskikk, oppsummerte Journalisten forrige uke.

Klagedokumentene er som sådan unntatt offentlighet i PFU, men Dagbladet har gjennom Statens helsetilsyn likevel fått innsyn i en tidlig versjon av klagen - ettersom den skal ha kommet dit i forbindelse med en tilsynssak.

De innklagede sakene handler om kirurg Per Kristian Eides hjerneforskning, og om han har utsatt pasienter for fare og skade. Eide mener han er blitt lynsjet av TV-kanalen, og ikke fikk forsvare seg.

- I TV2s versjon fremstår dr. Eide som et monster av en lege og en vitenskapsmann, en norsk utgave av den tyske nazilegen Josef Mengele, tordner Cappelen i PFU-klagene, skriver Dagbladet.

Men det er ikke bare presseetikk som omtales i klagene, ifølge Dagbladets omtale:

Blant annet omtales TV 2-reporter Sophie Lund Aaserud som «blond» og en «blodhund som følger sitt spor». Cappelen trekker fram reporter Hanne Talesen som en som da «bare var 25 år». Imidlertid kan ikke Cappelen forstå at «en godt voksen dame på 43 år, trebarnsmoren Sophie Lund Aaserud, får seg til å lage slik journalistikk».

Cappelen påpeker også hårfarger og tettsittende gensere på de kvinnelige reporterne. De er avbildet en rekke ganger i klagene. Det samme er reporter Jens Christian Nørve, som bare omtales som «Nørve-gutten».

Cappelen sier til Dagbladet at dette er «klager på fjernsynsjournalistikk, og det var vesentlig å beskrive samtlige dramaturgiske virkemidler».

- Dette var avspeilet i førsteutkastet av utskriftene, men det meste av dette ble senere redigert bort i den endelige versjonen. Vi fikk en svært kort tidsfrist med førsteutkastet, og rakk ikke å redigere bort ting som ikke burde vært med, sier Cappelen til avisa.