Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening og assisterende generalsekretær Reidun Kjelling Nybø. Bildet er fra en annen ankesak i Høyesterett; Rolfsen-saken våren 2015.
Gard L. Michalsen
Debatt
EMD og Avisa Nordland: Siden Carl Bore og Anders Cappelen later som dette er krevende, la meg ta det én gang til
- Jeg mistenker advokat Carl Bore og rådgiver Anders Cappelen for å være både smartere og litt mindre lett-sjokkerte enn det deres innlegg av fredag 27. april kan gi inntrykk av, skriver Arne Jensen.
Denne artikkelen er over to år gammel.
- ARNE JENSEN, generalsekretær i Norsk Redaktørforening
Innlegget fra Bore og Cappelen er en respons på mitt tilsvar til Cappelens omtale av hva han feilaktig mener er Norsk Redaktørforenings «strategi» hva gjelder klager og søksmål mot norske medier.
Vel. Siden de i det minste later som dette er krevende, la meg ta det én gang til:
- Norsk Høyesterett dømte Avisa Nordland til å betale en kirurg ved Nordlandssykehuset 400.000 kroner i oppreisning for det retten mente var rettsstridig ærekrenkende omtale i forbindelse med operasjoner utført ved sykehuset.
- Undertegnede og (formodentlig) alle andre som underviser i pressejuss og presseetikk har fra samme øyeblikk brukt Høyesteretts kjennelse som et helt sentralt referansepunkt for å forklare hvor de rettslige grensene i Norge går.
- Avisa Nordland klaget Høyesteretts kjennelse inn for Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg. Det mente jeg, og mener jeg, var riktig å gjøre.
- Nylig avgjorde EMD at klagen fra Avisa Nordland ikke fremmes til behandling. Dette er ikke direkte uventet, ut fra at nåløyet i Strasbourg er trangt og de aller fleste klagene avvises.
- Begrunnelsen fra EMD er at Høyesterett foretok en avveining av interessene beskyttet under Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 8 (privatliv og æresvern) og 10 (ytringsfrihet) i samsvar med de kriteriene EMD har utviklet («in conformity with the criteria laid down in the Court»). I og med at Høyesterett fulgte «oppskriften» EMD har foreskrevet for slike vurderinger fant ikke EMD grunn til å gjøre en full, egen vurdering av saken. Som EMD uttrykker det: «while opinions on the outcome may differ, there are no strong reasons for the Court to substitute the Supreme Court’s assessment with one of its own».
- EMD har altså ikke selv vurdert saken materielt eller konkludert med at HRs konklusjon er «riktig», i betydning den eneste mulige. EMD har valgt å respektere HRs dom uten noen dypere etterprøving.
Det var det juridiske.
Avslutningsvis forsøker Bore og Cappelen – riktignok litt klønete – å fraskrive meg enhver evne til empati.
Det er for det første irrelevant. Dertil er det et personangrep på et nivå hvor de skal få lov til å operere uten min medvirkning.
