Spekulativ journalistikk som mater trollene, mener Ságat. Vi må skrive det familien forteller, svarer NRK

«Denne syriske familien vil heller tilbake til flyktningeteltet i Libanon, enn å bo i fint hus hvor de har alt i Nord-Norge».

Slik begynte saken på NRK.no fra 8. februar, som ble sitert av Nettavisen og iFinnmark.

Vinklingen i saken er at familien sliter med å finne seg til rette, blant annet fordi det er så kaldt i Finnmark på vinteren. Karasjok byr forøvrig gjerne på 30-40 minusgrader på det kaldeste. Innvandrings- og islamkritiske Document har også omtalt saken.

Og saken førte ikke uventet til stort engasjement i kommentarfeltene.

Det var slik det måtte gå, mener journalist Frøydis Falch Urbye i den norskspråklige samiske avisa Ságat:

- Dette er sensasjonsjournalistikk, for det er ikke været, kulden og mørketiden det handler om. Hadde vi sitert en norsk familie hvis de klagde på været?, spør journalisten.

Falch Urbye mener at saken til NRK er i beste fall spekulativ og reagerer på at statskanalen ikke engang har vært hos familien. På Facebook kalte hun det ukritisk produksjon av netttrollføde, og utdyper overfor Medier24:

- Når jeg leser NRK-saken, så føler jeg at den oppfyller alle innvandringsfiendtliges våte drøm. Dette er ting vi har hørt fra slike miljøer i årevis, og nå har de fått bensin på bålet. NRK publiserer en sak med bilde, navn og små barn, basert på noen enkle utsagn. Og forteller om et hus som har alt, uten at de selv har vært der.

Kjære iFinnmark, NRK, Nettavisen og document.no. Det handler ikke om været. Det handler om en fortvilet familie som...

Posted by Frøydis Falch Urbye on 8. februar 2017

Mener NRK utelater de viktigste poengene

Når Ságat-journalisten reagerer, er det fordi hun selv skrev om familien i november, altså for noen måneder siden.

Falch Urbye er også den eneste av dem som har skrevet om flyktningene som faktisk har møtt dem.

NRK har snakket med foreldrene på telefon, Nettavisen siterte NRK og iFinnmark siterte Nettavisen.

Også Ságat vinklet på at familien ville hjem da saken ble publisert 15. november.

Men intervjuet, som ble til takket være tolk, forteller samtidig en helt annen historie:

Med påstander om manglende språkopplæring, ingen barnehageplass, forsinkede utbetalinger og mangelfull oppfølging fra Karasjok kommune.

Sagát-journalisten mener det i slike saker er ekstra viktig å få fram «hele bildet», når man intervjuer mennesker som er i en svak og utsatt posisjon.

– Ikke minst fordi man vet som journalist hvordan det blir tatt imot når man siterer flyktninger som klager på været – det blir føde for høyrevridde og innvandringskritiske nettsider, sier Falch Urbye.

- Utnyttet en fortvilt familie for å «case» saken sin

Hun mener NRK, som lagde den første saken i denne runden, burde gjort mye mer. All den tid 11 av 16 flyktninger som har ankommet Karasjok siden i fjor skal ha ønsket å forlate kommunen.

Et poeng nettopp Ságat omtalte i en annen sak 27. januar i år, og som faktisk ble sitert i en bildetekst i NRKs sak forrige uke.

- Det viser at NRK har vært klar over at det er store utfordringer når det gjelder bosettingen i Karasjok, mener Falch Urbye.

Også Ságats nyhetsredaktør Lars Birger Persen reagerte forrige uke på de andre medienes omtale av familien, og gikk knallhardt ut på Facebook: Ensidig, ekkel og tabloid framstilling, skrev Persen.

Nyhetsredaktøren har siden snakket med dem som laget NRKs saker, men står overfor Medier24 fortsatt ved kritikken:

- De har utnyttet en fortvilt familie for å «case» saken sin. Dermed fôret de nett-trollene. Og når det gjelder kopistene - iFinnmark og Nettavisen - har jeg null positivt å si. De klippet en sak for å få nettet til å klikke.

- iFinnmark presterte til alt overmål å bruke et bilde tatt 90 kilometer fra Karasjok, da de siterte Nettavisens kopiartikkel. Man skulle jo tro iFinnmark kjente fylket. Pinlig på alle måter, mener Persen.

Noen ganger trives jeg ikke i mediebransjen. Sånn er det akkurat nå. I november laget Ságat en sak om problemene til en...

Posted by Lars Birger Persen on 8. februar 2017

NRK med et annet virkelighetsbilde

Saken hvor flyktningefamilien var en «case» på NRK.no er basert på et intervju gjort over telefon i januar - med arabisktalende Mohammed Alayoubi som journalist. Han og Linda Reinholdtsen deler byline på saken.

Og nyhetsredaktør Anders Børringbo forsvarer NRKs journalistikk:

- Vi mener denne saken står godt. det handlet om flyktninger som ønsket å dra tilbake, ikke om denne familiens opplevelser med Karasjok kommune. Det har vi belyst på en god måte med dem som case, sier han.

NRK opplyser videre at kontakten med den syriske familien kom via IOM, FNs organisasjon for migrasjon, som blant annet organiserer returer for dem som vil reise hjem.

Og overfor Medier24 står NRK fast på at kvaliteten på tilbudet fra Karasjok kommune ikke var tema i deres samtaler med familiien.

- Tvert i mot forteller de at alle har vært veldig gode mot dem, og skryter av Karasjok, sier Linda Reinholdtsen.

- Vi har også snakket med familien nå i ettertid, og de hevder at de aldri har sagt at de var misfornøyd med Karasjok kommune, legger hun til.

Hadde ikke lest Ságat-intervjuet

Men at det er en misnøye blant flyktninger i Karasjok, har NRK fått med seg. Bortgjemt i en bildetekst i NRKs sak fra 8. februar heter det følgende:

«VANSKELIG OVERGANG: Familien Ibrahim sliter med kulde og mørketid. Og de er ikke alene. Ifølge avisen Ságat vil 11 av totalt 16 bosatte flyktninger bort fra Karasjok».

- NRK har tidligere fått kritikk i andre saker for å tilbakeholde vesentlig informasjon. Passet det ikke inn i deres sak å fokusere på forholdene i Karasjok kommune?

- Nei, det handler ikke om det. Vi intervjuet familien i 35 minutter på deres eget språk og her trekker de ikke fram noe problem med kommunen, de peker på andre ting. Da må vi gjengi korrekt det intervjuobjektene sier, svarer Børringbo. 

Det besynderlige her er forøvrig at NRK hevder at de ikke har lest Ságats intervju fra november med den syriske familien, og dermed ikke kjente til det lokalavisa omtaler som «hele historien».

Den nevnte bildeteksten viser til en sak i Ságat fra 27. januar, som handler om to flyktninger som skal ha blitt jaget på dør og ut fra flyktningekontoret i kommunen(!).

Paradokset er at denne saken åpner i første setning med setningen «I høst skrev Ságat om syvbarnsfamilien fra Syria som ønsker å reise tilbake fra Karasjok til flyktningeleiren i Libanon».

- Når dere jobber med en sak om det som åpenbart er samme familie, ville det ikke vært naturlig som en del av researchen å lese tidligere intervjuer?

- Jeg tenkte: OK, da har noen skrevet om famlien tidligere, så de skjønner hva det vil si å uttale seg til media. Det stod heller ikke noe i saken som ga meg grunn til å stusse over hva de sa til oss, sier Linda Reinholdtsen.

(For ordens skyld: Man kan kjøpe dagspass på Ságat.no til 25 kroner).

Familien har fått norskopplæring og barnehage

NRK bildelegger sin sak med et privat bilde av familien, og har altså ikke besøkt huset som både er flott og har alt.

Dette til tross for at NRK gjennom NRK Sápmi har nær 100 medarbeidere i Karasjok, en kommune med drøyt 2500 innbyggere. 

- Ville det ikke vært naturlig å besøke familien i arbeidet med saken?

- Hadde det vært en TV-sak, ville vi tenkt annerledes. Og det var vi som kunne saken og hadde jobbet med dem i månedsvis. Det er ikke alltid så lett å overlate den til andre, da, sier Reinholdtsen.

Men hvorfor framstår det som om det her er to forskjellige virkelighetsbeskrivelser?

NRK-journalisten sier de har snakket med familien også etter kontakten i januar, og antyder at situasjonen kan ha forandret seg fra Ságats besøk i november. 

- Det kan være at situasjonen deres har blitt bedre. Blant annet har de nå fått barnehageplass og norskopplæring, sier Linda Reinholdtsen.

Ságats nyhetsredaktør Lars Birger Persen kommenterer de to forskjellige historien slik:

- Jeg tror de har sett at det nyttet lite å kritisere kommunen. Ingen bedring derfra. Derfor konsentrerte familien budskapet til det NRK ville vite, at de ville vekk.

- Og så må vi huske på at dette er fortvilte folk i utgangsunktet, som etter intervjuet med oss i november har gjennomlevd mørketid og kuldeperioder a-la-Karasjok.

Journalist Frøydis Falch Urbye minner også om at den syriske familien ikke kjenner norsk kultur så godt

- De vet jo faktisk ikke hva det betyr - hva skal man si, i overført betydning - når en flyktning klager på været og vil hjem. Jeg tenker at familien tenkte de skulle fokusere på noe enkelt, noe alle forstår. Uten at de visste konsekvensen, å bli hengt ut og brukt som et eksempel på utakknemlige flyktninger som ikke fortjener å være her.

- Det har blitt skrevet mye stygt i kommentarfeltene og det visste NRK. I tillegg visste de at familien ikke fortalte hele historien, sier hun.

Det siste tilbakeviser altså NRK og journalist Linda Reinholdtsen: 

- Det er feil. Det Sàgat hevder er hele historien tilbakevises av familien. Vi snakket med dem senest 15. februar, Jalilah Asad Ibrahim sier at kommunen har gjort alt for at de skal trives.

Nettavisen og iFinnmark står for sine saker

Det meste av kommentarfeltangrepene mot familien har kan hende kommet hos Nettavisen, noe som ikke er uvanlig.

Men nyhetsredaktør Erik Stephansen synes ikke kritikken fra Ságat treffer i dette tilfellet.

- De kritiserer NRk for at de har intervjuet en familie fra en millionby i Syria som tenker på å reise tilbake til Libanon, i stedet for å sitte i mørket og kulda i Karasjok. Det er en høyst forståelig reaksjon, og så siterer vi NRK på saken, sier Stephansen.

Nettavisen gjorde i første publisering ingen «egen journalistikk» utover ren sitering fra NRK kombinert med tidligere omtalt tall og fakta.

Avisa gjorde imidlertid en oppfølger hvor de intervjuet flere kilder om temaet - basert på en Facebook-status fra Kjetil Rolness. Men også kommentarer fra Nazneen Khan-Østrem og Mona Levin, som forklarer og forstår flyktningefamiliens reaksjoner.

- Slike saker skaper som nevnt stort engasjement, trafikk og kommentarer. Er det slik at Nettavisen spekulerer i saker som man vet treffer på denne måten?

- Nei, det gjør vi ikke. Mange av sakene blir godt lest, men det er ikke noe vi bevisst spekulerer i. Vi har et svært seriøst forhold til temaet, og arrangerer blant annet en stor konferanse om innvandring denne uka, svarer Stephansen.

Nettavisens sitatsak ble igjen brukt av iFinnmark, gjennom Amedia-avisenes utvekslingsavtale. Da har altså historien gått fra et telefonintervju på arabisk, til NRK.no og så Nettavisen - til en kortversjon av saken på regionavisa i Finnmark.

Nyhetsredaktør Tor Kjetil Kristoffersen hos iFinnmark/Finnmark Dagblad står for at det var riktig å sitere Nettavisen.

- Dette var en relevant finnmarkssak, som vil valgte å fronte. Det gjør vi ofte med saker fra Nettavisen eller når vi siterer andre medier, sier han.

På ett punkt tar imidlertid Kristoffersen selvkritikk: At regionavisa illustrerte saken med et bilde fra 90 kilometer unna Karasjok:

- Det skulle vi selvsagt ikke gjort. Bildebruken er litt borteist, erkjenner han.

- Ságat mener dere «klippet en sak for å få trollene til å klikke». I hvilken grad tenkte dere på reaksjonene en slik sak kan skape?

- Det er en relevant sak og ikke noe uriktig i det som kommer fram. Så er det selvsagt ikke bra hvis vi «mater trollene», men hvis vi skal la være å publisere saker på grunn av nettroll, så er vi helt feil ute.