Ap-politiker Hoda Imad reager på Dagbladets bildebruk i Anders Behring Breiviks rettssak om prøveløslatelse.

Ap-politiker langer ut mot Dagbladets bildebruk i dekningen av Breivik-saken: – Jeg blir kvalm

– Vi ønsker å synliggjøre hvordan Brevik argumenterer og agerer i retten, svarer Dagbladet.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel.

Arbeiderparti-politiker Hoda Imad reagerer sterkt på Dagbladets bildebruk i forbindelse med rettsbehandlingen av terroristen Anders Behring Breiviks ønske om prøveløslatelse.

Første dag i retten var tirsdag.

Twitter skriver Imad:

– Jeg har fra nå av ingen respekt for @dagbladet. Én ting er å skrive om prøveløslatelsen, en annen å sende direkte, men det å gjøre null vurdering på hvordan bilder av nazihilsen og nazistisk merch kan bli brukt videre av høyreekstreme miljøer, er ingenting annet enn forkastelig.

Og fortsetter:

– Dere er nå den nettavisen som har sendt flest varsler på kortest tid. Den av de største nasjonale avisene som viser null vurderingsevne hva gjelder bruk av bilder, navn og klick bait-effekter på forsida deres. Jeg blir kvalm.

Overfor Medier24 utdyper Imad kritikken.

– Jeg reagerer spesielt på bildebruken. Jeg har studert historie, og vet at symbolikk og bruken av symboler er kjempeviktig i høyreekstreme miljøer. Dagbladet legger ut bilder av disse symbolene på en skamløs måte.

– Reagerer veldig sterkt

Imad mener at bildene av Breivik som gjør nazihilsen, og som viser fram et høyreekstremt budskap, vil kunne bli brukt som propaganda i høyreekstreme miljøer.

Det må mediene vite om, mener hun.

– Hvis man ikke er klar over det, så må man bli gjort klar over det. Om man er klar over det, må man i alle fall ikke gjøre som Dagbladet. TV 2 skriver for eksempel om nazihilsenen, mens Dagbladet legger ut bilder. Jeg reagerer veldig sterkt på bildene, sier hun.

– Er det ikke et sentralt poeng å få fram at terroristen fremdeles viser samme tankegods som tidligere, når man nå behandler spørsmålet om prøveløslatelse?

– Jo, absolutt. Det kan man gjøre gjennom å skrive det, og å fremheve det i fetet skrift, slik andre nasjonale medier har gjort, svarer Imad.

Bildene av Breivik vil kunne spre seg i et mye større omfang, enn det tekstomtale av handlingene hans ville gjort.

Ap-politikeren retter derfor en klar oppfordring til mediene:

– Trå forsiktig. Det er det viktigste. Så må man vite om hvilke motiver som ligger bak høyreekstrem symbolbruk, sier hun.

– Journalistisk relevant

Dagbladets nyhetsredaktør, Frode Hansen, sier avisen har stor forståelse for at det å se bilder og høre massedrapsmannen kan være belastende for folk.

– Men vi ønsker å synliggjøre hvordan Brevik argumenterer og agerer i retten. Det vil være essensielt i vurderingene om hvorvidt han skal prøveløslates eller ikke, sier Hansen til Medier24.

Han mener Breiviks entré er et sentralt punkt i dette.

– Etter vår oppfatning er det da journalistisk relevant. Bildet ble umiddelbart satt i en kontekst med en spesialist i psykiatri, og pårørende. Det var i forbindelse med en sak i kontekst. Utenom det har vi unnlatt å bruke det.

Hansen påpeker også at Breivik tidligere har gjort samme type hilsen, og blitt bedt om å ikke gjøre det. Nyhetsredaktøren mener også at Breiviks politiske holdninger er svært vesentlig for hva retten nå skal vurdere.

– Når Breivik nå inntar vitneboksen, blir dette offentlighetens første mulighet på fem år, til å se ham og vurdere hvordan han fremstår.

– Hva tenker du om at bildene kan bli brukt i høyreekstrem propaganda, slik Imad sier?

– Det blir en avveiing vi blir nødt til å gjøre. I dette tilfellet er det helt essensielt å vurdere hvordan Anders Behring Breivik agerer og opptrer.

– Det kunne dere vel også fått frem, kun gjennom tekst?

– Her har vi brukt bilde i anledning en sak, som vi har satt i kontekst. Det er viktig for oss å sette det i en slik kontekst, med psykiater og pårørende, sier Hansen.

Han understreker at Dagbladet mener rettssaken har stor samfunnsmessig interesse, og at de ønsker å legge grunnlaget for en god offentlig debatt om rettspleie, krimnalomsorg og straffeutmåling.

Mindre åpenhet om saken kan gi større grobunn for konspirasjonsteorier, mener han. Samtidig sier han:

– Dagbladet skal ikke være noe ufiltrert talerør for terroristen og hans budskap.

Powered by Labrador CMS