Gard L. Michalsen

Presseorganisasjoner kjemper for mer kringkasting av ankesaken i Anders Behring Breiviks søksmål mot staten

– Vi mener at det må være maksimal åpenhet rundt en slik sak, fordi det handler om hvordan vi behandler den verste forbryteren i norsk etterkrigstid, sier Arne Jensen i Norsk Redaktørforening.

Erik Waatland

Publisert 10.11.2016 - 14:35 Sist oppdatert 10.11.2016 - 14:35

Denne artikkelen er over to år gammel.

Borgarting lagmannsrett starter ankesaken om soningsforholdene til Anders Behring Breivik tirsdag 10. januar 2017. Forhandlingene skal gjennomføres i Telemark fengsel, avdeling Skien.

Norsk Redaktørforening (NR) og Norsk Presseforbund (NP) ber om at det blir gitt tillatelse til å kringkaste mer av ankesaken i Breiviks søksmål mot staten - enn hva som var tilfellet under Oslo tingretts behandling av samme sak.

Staten på sin side vil ha lukkede dører under flere vitneforklaringer - som sist, opplyser presseorganisasjonene.

– Må ha maksimal åpenhet

Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening mener det ikke er gode nok argumenter for å lukke dørene, eller hindre kringkasting - i så stor grad som retten legger opp til:

– Vi mener at det må være maksimal åpenhet rundt en slik sak, fordi det handler om hvordan vi behandler den verste forbryteren i norsk etterkrigstid. Mange er opptatt av spørsmålet og det må være medienes oppgave å informere bredest mulig om hvordan det spørsmål behandles rettslig.

– Det betyr at vi må ha tilgang til mest mulig av rettsaken, forhandlingene og mest mulig av vitneavhørene. Så er det opp til pressen å formidle det på den måten som er mest formålstjenelig, sier han til Medier24.

På sine nettsider skriver redaktørforeningen:

I og med at dette dreier seg om et sivilt søksmål, er det i utgangspunktet ikke forbudt å gjøre opptak beregnet på kringkasting. Retten kan imidlertid henvise til domstollovens paragraf om "orden og værdighet" i rettssalen. NR og NP argumenterer mot at dette er et hensyn som kan gjøres særlig gjeldende, all den tid det likevel skal gjøres en overføring til en rettssal i Borgarting lagmannsrett og at alt nødvendig utstyr uansett er på plass. Her kan du lese brevet fra NR og NP. Samtidig med dette har Regjeringsadvokaten i et prosesskriv til retten bedt om dørene lukkes under befaringen i fengselet og under enkelte vitneavhør. Det har NR og NP protestert mot i et eget brev til lagmannsretten.

Presseorganisasjonene følger to spor i denne saken. De ønsker å påvirke spørsmålet om lukkede dører, pluss spørsmålet om utvidet rett til kringkasting.

– Det er alvorlig, fordi det handler om vi i det hele tatt får høre vitneforklaringene fra de tre fengselsansatte. Vi mener at argumentene for mindre åpenhet er for lite begrunnet, sier han.

Regjeringsadvokaten skriver i sitt brev til Borgarting lagmannsrett:

«Det vises til rettens brev av 6. oktober, der spørsmålet om åpne og lukkete dører tas opp. Staten vil anmode om at saken hva gjelder åpenhet gjennomføres på samme måte for lagmannsretten som for tingretten. For tingretten ble dette besluttet i kjennelse av 02. mars 2016, som er uttrykk for en avveining av de motstridende hensyn som gjør seg gjeldende, og som viste seg å fungere godt i praksis.

Dette innebærer at staten vil be om at befaringene i henholdsvis lla fengsel og forvaringsanstalt og i Telemark fengsel avdeling skien holdes for lukkete dører, og at man i den forbindelse samtidig for lukkete dører tar imot forklaring fra vitnene direktør Knut Bjarkeid og avdelingsleder Frank Eide (lla) og Tore Stenshagen (Skien) om forhold rundt soningsforholdene m.m. som er omfattet av deres taushetsplikt etter straffegjennomføringsloven §7h. Dette betyr videre at selve hovedforhandlingene i gymsalen i Skien fengsel etter statens syn vil kunne foregå i sin helhet for åpne dører, inkludert de deler av vitneforklaringene fra Bjarkeid, Eide og Stenshagen som ikke gjelder forhold underlagt lovfestet taushetsplikt»