– Det har vært en markant økning i inntektene for distributørene, mer enn for innholdstjenestene, sier seniorkonsulent Salve Nergården Jortveit i Kantar Media.
Nordmenn brukte rundt 70 milliarder kroner på medietjenester i fjor. En gjennomsnittlig husstand betalt 28.000 kroner i året for samlede medieutgifter. Det er omtrent det samme som for fem år siden.
Men de som stikker av gårde med større del av kaka enn før, er ikke de som leverer innholdet, som tv-kanaler og aviser, men de som leverer bredbånd, mobil og TV-tjenester inn til boligen din. Dette viser Kantars undersøkelse «Husholdningenes medieutgifter» for 2018.
I tillegg kommer utstyr til bruken, altså TV-er, mobiler, nettbrett, datamaskiner med videre. Disse utgiftene anslås til 8.300 kroner i året per husstand.
Dette bruker vi pengene på
Her er listen over hva vi bruker penger på av medier per husstand i året. Merk at listen ikke har med utgiftene til selve utstyret, men gjelder abonnement og tjenester.
1. Kostnaden til mobil er 6.800 kroner per husstand i året. (Utgifter til apper er holdt utenom – rundt 300 kroner i året.
2. Internett koster husstanden: 4.350 kroner
3. TV og ulike kanalpakker koster: 4.200 kroner
4. Bøker: 2.900 kroner. Inkluderer papirbok, e-bok og lydbok/strømmebok.
5. Aviser: 2.310 kroner. Ingen særlig endring fra målinger i 2011 og 2014.
6. TV-lisensen: 2.160 kroner
7. TV-strømme-tjenester: 1.030 kroner
8.Ukeblader: 770 kroner
9. Dataspill: 740 kroner
10. Musikkstrømming: 720 kroner
Slår man sammen de to TV-utgiftspostene kan man si at utgiftene til TV er den nest største medieutgiftsposten i husstanden med samlede utgifter på 6350 kroner. Tar vi med selve strømmeinnholdet på tv til 1.030 kroner er det rimelig klart hva nordmenn forbruker mest av medier.
Tror på avisene
Avisene taper stadig terreng, for når det kniper, ser det ut at avisabonnementet ryker før mobil- og nettabonnementet, sier Jortveit. Men for avisenes del ser han bedring.
Mens avisene tidligere hadde annonsører som betale for innholdet, har Google og Facebook stukket av gårde med deler av annonseinntektene, mens avisene må hente kronene hos lesere. Dette kom bransjen sent i gang med.
– Vi ser at betalingsviljen for abonnementsløsninger for aviser øker, og forventer at inntektene vil øke i årene fremover, sier Jortveit.
Likevel er altså avisene bare på femteplass i fordelingen av hva folk bruker penger på av medier.
Resultatene er basert på intervjuer med 1134 personer i september i fjor, og baserer seg på hva husstandene selv har oppgitt sine utgifter til.
Strømmerevolusjonen
Når de samlede medieutgiftene er ganske konstante, baserer det seg på at for eksempel salget av DVD-er og CD-er nærmest har blitt borte.
Strømmerevolusjonen har ført til at vi betaler stadig mer for muligheten til å se på serier og tv.
«Den enorme mengden og den enkle tilgangen til innholdet har skapt en inflasjonseffekt. Så til tross for at kvaliteten på tilbudene, valgmuligheten, tilgangen og altså tiden vi bruker på tilbudene har økt, betaler vi forholdsmessig mindre for innholdet.» heter det i rapporten.
Den personlige telefonen
Aldri har vi brukt mer penger på telefon. Mens familien i «gamle dager» delte apparatet, har mobilen blitt personlig, og penger til apper og tjenester som følger med likedan.
Trenden følger av individualisering av bruken. Men telefonen og avisen var fellesprodukter i huset, avisen lå på kjøkkenbordet, er stadig flere tjenester og produkter blitt individuelle.
Som rapporten skriver: «De aller fleste husstander har minst ett mobilabonnement i dag. Ved forrige måling i 2014 lå utgiftene omtrent 1000 kroner lavere per husstand per år enn i 2018. Det kan være flere grunner til dette.
Vi ser fra undersøkelser på barn og unge at det blir stadig vanligere at barn helt ned i 10-årsalderen har egne abonnementer. Den viktigste årsaken er nok likevel hvordan hele samfunnet innrettes mot at mobilen skal brukes til mange av hverdagens vanligste funksjoner som kommunikasjon, betaling, e-post, sosiale medier, fotografering etc.»
Bruker mye også på kjøp av mobilen
Rapporten tar som sagt også for seg kjøp av utstyr til medieforbruk. Totalt anslås at vi bruker 8.335 kroner i året per husstand.
1. Mobilen er øverst på listen: 3.150 kroner.
2. Datamaskiner: 2.275 kroner.
3. TV: 1.560 kroner.
4. Nettbrett: 620 kroner.
5. Radio: 570 kroner.
6. Smarthøyttalere: 160 kroner.
