– Vi så rett ned i avgrunnen og lurte på om Avisa Nordland ville overleve. Så snudde det

(BODØ): – Det har vært tungt, sier sjefredaktør Jan-Eirik Hanssen i Avisa Nordland og klør seg i håret.

Han leder den nordnorske avisa med den eldste sammenhengende historien - og i 2012 ble de 150 år. Like etterpå opplevde avisa en betydelig svikt på både abonnements- og annonsesiden (se grafikk).

Det førte til nedbemanninger, omorganiseringer og flere kjipe stunder.

– Krisen var ikke så stor da vi feiret 150-årsjubileum i 2012, men to år senere så vi rett ned i avgrunnen. Man begynte rett og slett å tvile på om avisa kom til å klare seg på sikt - eller om avishistorien kom til å ta slutt, sier sjefredaktør Jan-Eirik Hanssen i Avisa Nordland.

Krisen var et faktum

Medier24 møter avisledelsen i lokalene midt i Bodø sentrum. Her var det plass til et topp moderne avishus med et betydelig antall ansatte, men nå er det blitt flere ledige plasser, innrømmer redaktøren.

– Det var jo meninga at vi skulle være flere, men sånn er det i mediebransjen i dag, sier Hanssen.

Mediehuset ble en realitet etter en fusjon mellom avisene Nordlands Framtid og Nordlandsposten. Sistnevnte har røtter tilbake fra 1862.

Avisa Nordland har i dag nærmere 45 ansatte og omsatte for 123 millioner i 2016, som var en nedgang på 4,7 millioner året før. Men til tross for det, har avisa levert et betydelig antall millioner i overskudd.

Siden 2006, hvis du ser bort fra uåret i 2014, så har AN levert et resultat på nesten 160 millioner kroner (EBITDA).

Det er med andre ord et betydelig ansvar å forvalte den historien. Og det er ikke enkelt, forteller redaktøren. De opplever konkurranse fra NRK og Saltenposten på Fauske, men også lillebror Bodø Nu, som hele tiden utfordrer avisa på stoff fra Bodø.

– Det holder oss oppreist og det er bare bra.

– Da blir det lettere å si opp avisa

Men konkurransen eksternt er ingenting i motsetning til det de opplever internt i Amedia-systemet.

Der har Avisa Nordland befestet sin posisjon som nummer én av konsernets 63 avistitler når det gjelder såkalt plussprestasjon.

Det betyr i all hovedsak at de er flinkest i klassen til å engasjere sine digitale abonnenter i hele aviskonsernet.

– Det er knallhard internkonkurranse, men vi har mer eller mindre ligget på førsteplass det siste halvannet året. Det er én posisjon som gjelder for oss, og det er førsteplassen. Jeg blir sur hvis vi havner ned på den lista, smiler han litt alvorlig.

Han ser bort på nyhetsredaktør Vibeke Madsen, som vokter over - og passer på at avisa presterer på innholdssiden.

– Hvorfor er det viktig, Madsen?

– Hvis vi har abonnenter som ikke bruker abonnementet sitt aktivt, så er det lettere for dem å si opp. Da mister vi lesere, så vi jobber knallhardt med å lage godt innhold, for å holde dette tallet høyt, forteller hun.

Medier24 har skrevet gjentatte ganger om det såkalte innholdsinitiativet i Amedia, der de analyserte 11.300 artikler og kom fram til hva som fungerte og ikke av det redaksjonelle stoffet på nett.

Dette ligger nå i bunn for alt Avisa Nordland gjør.

Og Madsen er knallhard og sier at journalistene har spesielt to fokus nå: Å hele tiden jakte saker som abonnentene ønsker å lese, så de benytter seg av abonnementet sitt (ellers går alarmen, ler hun) - OG - lage gode saker for lojale ikke-abonnenter.

– Er man ofte innom Avisa Nordland på nett og finner saker man ønsker å lese, så er det større sjanse for at man vil bli abonnent. Derfor må vi ha en del stoff åpent.

Det konstante fokuset på å analyse og utvikle seg, har høstet frukter for avisen i Bodø.

De hadde som mål å å nå 23.500 digitale abonnenter i 2017. Det tallet har de allerede passert og noterer nå 25.000 digitale abonnenter (inkludert familieabonnement).

Ansetter igjen

Og nå satses det på ny, innrømmer redaktøren:

– Vi kjører igang med et prosjekt der vi øker bemanningen og satser tungt på direkte-TV. Det skal vi gjøre hele døgnet - og i helgene. Den gode abonnementsutviklingen gir oss også en økonomi til å satse videre.

Nå skal egne dedikerte journalister gå på direkten ved hendelser, sportsarrangement, kultur og lignende, folkefester og pressekonferanser.

– Vi utvider staben med to stillinger og legger en del ressurser i dette direkteprosjektet. Kommende helg skal vi for eksempel sende 26 cupkamper med egne kommentatorer. Fra før har vi vært direkte under en bombetrussel på Aspmyra. Hører man en sirene, eller kjenner du lukta av gressbrann, så skal du innom AN og vite at du blir oppdatert. Det oppdraget tar vi veldig på alvor, sier sjefredaktøren.

Tilbudet er forbeholdt abonnentene og målet er at de prosjektstillingene skal bli faste. 

– Dere har hatt andre TV-satsinger før, men som har gått dukken. Hvorfor skal det fungere nå?

– Dette er en helt annen type TV-satsing. Forrige gang hadde vi gratissendinger med tungt utstyr - i et studiorigg. Det var for gammeldags. Nå er dette et direkte abonnementstilbud og lettere utstyr - og vi binder oss ikke opp til noe studio eller sendetider, sier han og fortsetter:

– Den gamle TV-satsingene var rettet mot kassene folk hadde hjemme, mens dette går rett på mobilen, så det er en helt annen tilgjengelighet.

– Hvor artig er det å se etter mange år med nedgang at man satser igjen?

– Det er skikkelig moro og det gir oss en enorm «boost».

– Hvordan vil du karakterisere reisen dere har vært gjennom?

– Vi fikk en skikkelig smell i 2014 og har i en lang periode sett stupet et stykke foran oss og lurt på hvordan i all verden vi skulle klare å unngå å falle utenfor og bli borte. Det var realiteten. I dag snakker vi om vekst og nye inntekter. Det er en helt annen verden. Og det gjør noe med oss som stab og journalister.

– Er du stolt?

– Ja. Veldig stolt, sier Hanssen og smiler.