Vi lager ikke «Giske-show». Vi er heller ikke en «bit i puslespillet som handler om Giskes vei tilbake til makten»

• AMUND TRELLEVIK, styreleder i Svarte Natta

Det har den siste tiden blitt rettet en rekke harde beskyldninger mot mediekonferansen Svarte Natta for vår beslutning om å arrangere en debatt om pressens dekning av metoo-bevegelsen, der Trond Giske ble et sentralt navn.

Vi har etter beste evne forsøkt å svare på alle forespørsler som er kommet fra ulike medier og journalister og ellers imøtekomme kritikk fra ulikt hold. Vi opplever imidlertid at debatten rundt vår konferanse til tider ikke tar utgangspunkt i de faktiske forhold og realiteter, men at vi blir tillagt meninger og intensjoner som vi ikke har.

Vi ønsker derfor å komme med noen oppklaringer:

Først: Det er kun styret i Svarte Natta som avgjør hvem som skal delta i de ulike debattene under konferansen. Det er styret, som består av journalister og redaktører oppnevnt av Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening, som på selvstendig og uavhengig grunnlag utarbeider programmet.

Vi lar oss ikke presse i noen som helst retning for å endre deltakerlisten, tematikken for de ulike debattene eller hvem som skal moderere de ulike sesjonene.

Vi lager ikke «Giske-show». Vi er heller ikke en «bit i puslespillet som handler om Giskes vei tilbake til makten», som Dagsavisen-kommentator Hege Ulstein beskylder oss for. Vi arrangerer en presseetisk debatt om hvordan mediene har håndtert metoo-dekningen.

Å invitere Trond Giske inn i en slik debatt er relevant. Giske skal få fremme sin kritikk av pressens metoder. Det er ikke riktig at han skal får gjøre dette uimotsagt. Giske deltar på en mediekonferanse med 350 journalister og redaktører til stede. Han skal delta i en debatt sammen med en erfaren moderator og fire andre profilerte mediepersonligheter samt en forsker.

Giske skal få akkurat de samme relevante spørsmålene som alle andre som deltar i enhver debatt under Svarte Natta.

Det er ikke riktig at Giske har fått stadige anledninger til å fremme sin historie. Dette er så vidt vi vet første gang Giske deltatt på en konferanse, uten vilkår og foran en sal full av mediefolk som vil ha anledning til å stille spørsmål, for å diskutere metoo og pressens håndtering.

Som styreleder av Svarte Natta er jeg invitert til å delta i en «metoo-debatt med fokus på hvordan det er å være varsler» i regi av kvinnenettverket i Troms Arbeiderparti (min utheving). Debatten skal foregå klokken 15:30 fredag 8. november.

I mitt svar til kvinnenettverket skriver jeg at jeg selvfølgelig stiller opp i en slik debatt. Og at jeg mer enn gjerne argumenterer for hvorfor det er viktig at mediene også diskuterer presseetikken i dekningen av metoo-bevegelsen, herunder anklagene og varslene mot Trond Giske. Men jeg skriver også at tidspunktet man har lagt denne debatten til, umuliggjør min deltakelse, siden jeg på det tidspunktet er opptatt med Svarte Natta.

Jeg har forsøkt å komme arrangørene i møte, og har tilbudt meg å delta senere på ettermiddagen. Det har ikke arrangørene kommet oss i møte med. Det er helt legitimt å invitere til debatt på samme tidspunkt som Svarte Natta. Og jeg er ikke i tvil om at det kunne blitt en interessant og fin debatt om nettopp dette temaet. Men ved å legge dette arrangement til samme tidspunkt som Svarte Nattas debatt om samme tema, ekskluderer man i praksis vår mulighet for deltakelse.

Da må man kalle dette arrangementet for hva det er, nemlig et protestarrangement, og ikke en debatt der man er interessert i å ha med Svarte Natta. 

Det er foruroligende at ledende mediepersonligheter og folkevalgte politikere applauderer det vi anser som et utidig press mot Svarte Natta-styrets frie og uavhengige rolle, og vårt arbeid for å lage en journalistfaglig konferanse der vi også tar opp pressens arbeid med metoo.

Vi kommer aldri til å gå med på premisset om at enkelte personer skal nektes å ytre seg. Vi kommer heller aldri til å bøye av for ulike forsøk på direkte og indirekte påvirkning.

Nettopp den motstanden vi møter fra enkelte pressekretser rundt denne debatten forteller oss at kanskje debatten er helt nødvendig for norsk presse.