Ksenia Novikova fra Barentsekretæriatet og Amund Trellevik, leder i Barents Press Norge.

Svarte Natta 2022:

Diskuterte norske mediers dekning av Russland: – Nordmenn har mer forståelse av hvordan det er å være amerikaner enn russer

Debattpanelet i Tromsø ga både ris og ros til norske redaksjoner for deres dekning av Russland og invasjonen av Ukraina.

Publisert

(TROMSØ): Et panel på seks var samlet under en debatt om norske mediers Russland-dekning under Svarte Natta-konferansen i Tromsø.

Etter at Russland invaderte Ukraina den 24. februar i år har det aller meste i norske aviser handlet om krigen. Paneldebatten var i utgangspunktet planlagt for konferansen i november, lenge før krigen brøt ut.

Ksenia Novikova var én av deltakerne i debatten. Hun jobber i Barentssekretariatet, og kommer opprinnelig fra Russland. Novikova valgte å gi ros til nord-norske medier for deres dekning.

– Generelt synes jeg norske medier har vært veldig flinke. Og jeg synes medier i Nord-Norge har vært spesielt gode. I nord tar man også tak i det menneskelige aspektet ved krigen. Selvfølgelig er storpolitikken i dette både interessant og spennende, men nor-norske medier får bedre fram hvordan krigen påvirker hverdagen til russere, sa Novikova.

Leder i journalist-nettverket Barents Press Norge, Amund Trellevik, var enig. Samtidig påpekte han at noen aspekter ved krigen mangler hos norske medier.

– Norsk dekning av krigen i Ukraina er stort sett veldig god. Flere norske journalister tar en stor risiko når de reiser inn og er til stede på bakken. Men i norske den norske dekningen undervurderer vi ofte hvor stor støtte denne krigen faktisk har i Russland. Jeg tror dekningen er litt preget av ønsketenkning, rett og slett. Det er mange høyt skolerte russere som støtter krigføringen.

Gunnar Sætra i Sør-Varanger Avis (til venstre), Tormod Heier fra Forsvarets Høgskole og Erik Jenssen fra Kyst og Fjord var med i debatten.

Mener nordmenn ikke får vite nok

Novikova fortsatte med å si at Russland er et stort land, og at nordmenn ofte får et unyansert bilde av sine naboer i nord.

– Jeg tror nordmenn har mer forståelse av hvordan det er å være amerikaner enn russer, selv om Russland er nærmere. Da invasjonen startet var det mye i avisene om at russere måtte stå opp mot det som skjedde. For meg er det veldig vanskelig å se for seg et slikt scenario.

Hun begrunner dette med at det blant annet er svært vanskelig for russere å uttrykke sin mening om krigen.

– Mange russere lever et hardt liv, og det er store kontraster mellom folks meninger i Russland. Kanskje er man helt uenig med sin nærmeste familie, og da er dette vanskelig å snakke om.

– Følelsesladet

Tormod Heier fra Forsvarets høgskole var også med i debatten. Han har blant annet gjestet sendinger hos VG og NRK flere ganger for å snakke om krigen.

– Jeg vil beskrive mediedekningen, særlig i kjølvannet av 24. februar, som veldig følelsesladet. For oss nordmenn er det som minner om den kalde krigen og et delt Europa noe som gjør oss veldig emosjonelle. Jeg tror at vi kanskje vil se litt annerledes på dette om noen uker eller måneder, sa han.

Panelet var i stor grad enige om hva de mente om medienes dekning av Russland. Gunnar Sætra, redaktør i Sør-Varanger Avis, snakket om at også russiske journalister uttrykker kritikk mot regimet, men at det ofte skjer på andre måter enn i vestlige land.

– Vi får ofte en fremstilling som sier at «alt er så ille i Russland». Men russiske journalister er også kritiske til det som skjer, det er bare at de i større grad må få det inn mellom linjene.

Sør-Varanger kommune ligger i Finnmark, og grenser til Russland. Sætra fortalte at de gjerne skulle hatt større kapasitet til å dekke Russland fra deres perspektiv.

– I disse dager skulle jeg gjerne hatt en egen utenriksavdeling på tre journalister i vår lille lokalavis, sa han.

Powered by Labrador CMS