Amund Djuve leder landets beste avis. Han kan ikke tenke seg noe bedre å gjøre

- Det er litt som jeg sa til dere på onsdag: Man blir det med å klare å få de flinkeste journalistene til å jobbe for oss, sier Amund Djuve.

Spørsmålet var hvordan man blir «Årets avis». Svaret fortsetter:

- Vi er blant de som har fått flest journalistpriser på 2000-tallet, og det er fordi vi hele tiden har hatt gode miljøer med flinke folk. Som både har blitt værende - og klart å rekruttere nye journalister.

- Når jeg møter redaktørkolleger fra andre næringslivsaviser, så er de veldig misunnelige på DN. Fordi det er en businessavis som er mest prisvinnende og får de beste journalistene. I de fleste andre land er disse avisene gjerne litt tørrere, og har en smalere tilnærming, sier Djuve.

 

 

DET ER FREDAG på Nordiske Mediedager. Amund Djuve, mannen som strengt tatt ikke gir så veldig mange intervjuer, har satt av 33 minutter.

Det var vanskelig å si nei da vi spurte torsdag, for onsdag hadde han som sjefredaktør og resten av Dagens Næringsliv tatt i mot prisen «Årets avis 2017». Det er ikke mange uker siden samme avis som ventet fikk SKUP-prisen for Boligbygg-avsløringen.

DN er tilbake på tronen, de er igjen mediehuset som vinner flest priser, og har den beste journalistikken.

Det handler om å ha gode journalister, men det handler også om hvor bredt disse sikter. For DN vil det si at man ikke skal være en ren finansavis. Her er det både sport og spill, brød og sirkus.

- Skal vi kunne ta betalt og være en relativt dyr avis, så må vi oppleves som viktig. I Norge vil det si at vi må også må være god på politikk. Det handler selvsagt om at politikken er viktig fordi så stor del av næringslivet eies av staten. Men også fordi det er viktig for våre lesere - som er engasjerte, interessante og ressurssterke mennesker, sier Djuve.

- Du har ikke bare landets beste gravejournalister, men også noen av de sterkeste politiske reporterne. Hvordan får man til det? Det handler ikke bare om lønn?

- Vi har alltid vært blant de mediene som betaler mest, men det er bare ett element. Det er viktig å jobbe med et produkt som du er stolt av, og sammen med flinke kolleger. Det er noe vi ofte hører når vi ansetter: Folk har lyst til å jobbe sammen med våre flinke journalister.

 

 

PRISEN BLE FEIRET med sprudlevann onsdag kveld, om ikke det ble fullt like dyrt som på SKUP-festen for noen uker siden. Torsdag var det kakefest i redaksjonen hjemme i Oslo. Sjefredaktør Amund deltok på videolink. Fredag er han fortsatt stolt og glad. Særlig for begrunnelsen, hvorfor Dagens Næringsliv fikk tittelen Årets avis.

- Det er helt fantastisk å lese den, man blir rørt, nesten litt flau. Jeg sa det til redaksjonen på allmøte i går: De dagene hvor vi sliter litt med motivasjonen og synes det er tungt, så kan vi bare gå inn på MBLs hjemmesider og lese den begrunnelsen!

«Årets avis har i 2017 gravd fram flere saker som endrer samfunnet», heter det i begrunnelsen. Kort og godt, så enkelt, men samtidig så vanskelig å gjennomføre.

Og dette er ikke noen sprint, understreker Djuve. Det er ikke slik at DN i 2017 plutselig har fått gjennomslag, evnen til å sette dagsorden eller avsløre hvor milliarder av kommunale kroner tar veien.

Men har det vært en ekstra touch, et ekstra gir, det siste året? Eller er det bare noe vi innbiller oss, i røyken av all konfettien?

- Det har alltid vært viktig for oss med dagsorden og kritisk journalistikk. Men da vi lagde et strateginotat til styret i fjor, diskuterte vi hvordan vi kan levere enda flere saker som ikke bare er viktige, men som slår gjennom. Det handler blant annet om å sette av ressurser, dedikere en leder for det, løfte noen reportere bort fra det daglige trøkket.

- Da kan vi jobbe enda mer systematisk med det vi kaller «gjennombruddssaker». Det kan være som den om Boligbygg, hvor vi jobber et halvt år. Men det kan også være en serie om «det delte arbeidslivet», eller en sabla gd kommentar, fortsetter Djuve.

Dette skal skje ved siden av det daglige trøkket, nyhetsdøgnet, behov for utvikling, digitale forventninger, det er flere kriger som skal kjempes. Og aller helst vinnes.

Da må det prioriteringer til.

- Ideelt sett så hadde vi laget enda færre, og bedre saker enn det vi gjør. Men vi har både digitale forventninger og papiravisens behov å ta hensyn til.

- Samtidig er strategien vår akkurat nå å være aller best på mobil. Vi må lage nyheter som blir lest, og være tilgjengelig på en liten skjerm, sier Djuve.

- Og da fører prioriteringene noen ganger til tynnere avis; DN kan gjerne være tynnere enn Finansavisen?

- Det kan nok være. Men jeg tror ikke vi vinner kampen på kvantitet, noen av oss!

 

«AMUND DJUVE» GIR 3705 treff i mediearkivet Retriever. Det aller første er fra 1985. Da var han 22 år gammel, og snakker i Aftenposten om hvordan Handelshøyskolens Studentforening planlegger et «nordisk mesterskap i bedriftsledelse». Målet var å kåre Nordens beste beslutningstakere.

Så er det stille fra Djuve i ni år. Han studerer, jobber, skriver, blir redaktør i TDN Finans, har en snartur innom PR-byrået Madland og Wara, blir leder for finansavdelingen i DN, og i 1998 hentes 35-åringen til NRK som redaksjonssjef og økonomikommentator.

Men der blir han ikke lenge, for høsten 1999 er Kåre Valebrokk på vei ut av Dagens Nærinsliv for å bli TV 2-sjef.

36 år gammel blir Amund Djuve sjefredaktør og direktør i landets største og viktigste næringslivsavis. Han uttaler til Dagbladet:

- Jeg er sikker på at avisa kan vokse videre. Så lenge vi klarer å lage avslørende saker som folk må lese.

- Du kjenner deg igjen i sitatet og oppskriften?

- Ja. Det lyder kjent ut, smiler Djuve.

Men, han legger kjapt til, for avisa med bestemt a-ending høres jo ut som en papiravisa. Og er det noe DN ikke lenger vil framstå som, så er det en ren papiravis. Skal mediehuset vokse videre, blir det nok ikke på papir.

- I dag er jeg helt sikker på at papiravisa kommer til å forsvinne. Jeg tror den forsvinner i løpet av de neste ti åra. Og antakeligvis ikke mot slutten av perioden.

Det er forsåvidt ingen sjokkerende påstand, men den har modnet. For noen år trodde alle at papiravisa skulle være borte om kort tid, for eksempel i 2018.

Djuve var kanskje ikke blant disse alle. Papiravisa har vært seiglivet. Men den lever ikke evig, konstaterer Djuve, som nærmest uoppfordret spår dens død:

- Dagbladet og VG forsvinner på et tidspunkt på papir. Når er vanskelig å si. Men det er klart at den dagen de andre avisene kutter papiret, så gjør det noe med både trykk og distribusjon. Det er begrenset hvor mye økte kostnader vi kan ta. Da kan vi nok komme i en mellomfase hvor flere aviser bare kommer ut på papir i de store byene, spår Duve.

Det har tatt tid å komme dit, men digitale spådommer går i faser. Nå er vi litt tilbake til start. DN-sjefen minnes sitt første styremøte i 2000:

- Jeg ble bedt om å legge fram en digitalstrategi: Når trodde jeg at digitalinntektene ville overgå inntektene på papir? Jeg svarte 2006, og fikk kjeft for å være alt for konservativ.

- Det er fortsatt lenge igjen?

- Definitivt. Det kommer litt an på hvordan du regner, men sånn som vi gjør det, er fortsatt to tredelen av inntektene fra papiravisa, sier Djuve.

- For 18 år siden trodde du veldig mye ville skje på seks år. Nå sier du at papiravisa blir borte i løpet av ti år. Kan det være vi tar feil igjen?

- Jeg tror jo det vil skje i løpet av disse årene. Men vi vet jo ikke. Det kan godt være at jeg sier ting i dette intervjuet som framstår som rimelig komisk om ti år.

 

 

FOR STRATEGIER, de kommer og går. Lenge hadde NHST en tanke om Dagens Næringsliv på papir og DN.no skulle være adskilt. Som to forskjellige virksomheter, to separate verdener.

- De var to separate selskaper, og DN.no var ikke engang datterselskapet til Dagens Næringsliv. Vi var «søstre» og til en viss grad også interne konkurrenter, minned Djuve.

- Men det var galt tenkt?

- I ettertidens og klokskapens lys, så var det nok ikke noen ideell løsning. Vi burde sørget for at hele organisasjonen jobbet digitalt tidligere ennd et vi gjorde. Men de siste årene har vi endret oss mye - og jobber nå mye raskere. Det er helt avgjørende for å lykkes.

Dagens Næringsliv har også alltid vært avhengig av å ta betalt for journalistikken. Djuve er blant dem som gleder seg over oppblomstringen for brukerbetaling de seneste åra.

Folk er blitt vant til å betale for journalistikk, og de beste sakene selger også aller mest.

- Vi er helt avhengig av brukerbetaling for å finansiere journalistikken vår. Og det er heldigvis de viktigste og beste sakene som utløser størst betalingsvilje.

- Boligbygg-saken, de politiske avsløringene våre, de har konvertert nye abonnenter i tusenvis, bokstavelig talt. Og leses til de grader bak muren, sier Djuve.

På veien til dagens digitale strategi har man hoppet og stoppet flere steder. I likhet med resten av bransjen trodde man iPad skulle bli løsningen og redningen.

Riktignok er det stadig mange vanedyr som leser eAvisen. Men de dyre og spesialdeskede app-utgavene har DN, som resten av bransjen, lagt ned.

Avisutgaven lever imidlertid videre, men nå er den nettbasert, og laget med mobiltelefonen i tankene. Det var mobilen, ikke brettet, som virkelig skulle true - eller redde - avisene.

- Vi kan ikke alltid ta riktige valg. Sånn er det. Men for et mellomstort mediehus som oss, må vi tenke oss litt om hvilke tog vi skal hoppe på. Vi kunne alltid vært gode på Snapchat, Instagram, og så videre... Men vi må til syvende og sist prioritere, og da er det aller viktigste at vi leverer god journalistikk. Med gode løsninger for mobiltelefonen. Slik at vi klarer å fenge flere unge lesere.

- En revisor eller advokat er kanskje vant til å betale 6-7000 kroner i året for abonnement. Men vil framtidas unge tech-gründere gjøre det?

- Det er et godt spørsmål. Vi må nok se på vår prising og produktstrategi. Kanskje skal ikke alle ha det samme. Det er ikke sikkert at de som er 22 og 52 må få nøyaktig det samme tilbudet, sier Djuve.

 

 

36 ÅR UNG BLE Amund sjefredaktør og direktør i Dagens Næringsliv. Han begynte ved inngangen til år 2000 og har blitt i 18 år.

- Tenkte du da at du skulle sitte her så lenge?

- Nei, overhodet ikke. Men det har blitt slik fordi jeg synes jobben jeg har er utrolig meningsfull. Jeg har vært økonomijournalist og redaktør hele mitt yrkesaktive liv.

- Og med mine interesser er det å være sjefredaktør i Dagens Næringsliv toppen av det jeg kan gjøre. Det har vært utrolig givende, årene har gått veldig fort, og jeg har i begrenset grad reflektert over eventuelle andre muligheter som har dukket opp, sier 55-åringen.

- Hvordan er du som leder?

- Nei, sånt får du spørre kollegene mine om. Men jeg er veldig engasjert i det vi holder på med. Jeg synes det er utrolig godt når vi virkelig setter dagsorden, og holder jo på med dette fordi jeg er engasjert i god journalistikk.

- Men sitter du på desken til langt på kveld og leser forsida?

- Nå har vi deadline klokka fem, så det er ikke så veldig sent lenger, sier Djuve muntert.

Og det er ikke så ofte han som ansvarlig redaktør må inn i en sak for å ta beslutninger. Det kan gå en uke uten at han gjør det.

- Vi har dyktig folk på alle nivåer i Dagens Nærignsliv. Hele organisasjonen vet jo hva de holder på med. Men det er klart - jeg er jo med på møter, minst et redaksjonsledermøte hver dag, og diskuterer journalistikk. Så jeg er stort sett informert om det som skjer og hva vi holder på med, sier Djuve.

DNs sjefredaktør er ikke den som løper ned andre mediers spalter eller sendeflater. Han lar seg gjerne intervjue på e-post. Og er sjelden Dagens Næringslivs ansikt utad, annet enn når det virkelig må til.

Men det er ikke fordi han er introvert, mener Amund Djuve. Det er mest naturlig:

- Jeg var nok mer i offentligheten tidligere, og mindre de senere åra. Det er forsåvidt ikke noe bevisst valg, men det som er et bevisst valg er å løfte fram andre flinke folk.

- For eksempel finansprofilene våre, Terje Erikstad og Bård Bjerkholt. De siste årene har Kjetil Alstadheim tatt en tydelig rolle i samfunnsdebatten. Jeg synes det er best at de som kan sakene best, også kommenterer de utad, sier Djuve.

 

DESSUTEN KREVER JOBBEN som sjefredaktør og direktør i et stort mediehus stadig mer. For 20 år siden var det enklere: Lage de beste sakene, trykke aviser og telle pengene som kom inn.

I dag er verden så urolig at man knapt operer med årsbudsjetter. Det er hele tiden en strategi som må spisses eller ny retning som peker seg ut.

- Og dette har du fortsatt motivasjon til, etter så mange år?

- Ja, dette er en veldig god og meningsfull jobb. Jeg opplever det å jobbe sammen med noen av landets dyktigste pressefolk som ekstremt inspirerende. Og er virkelig glad i både produktet og journalistikken vi leverer.

- Hva er nøkkelen til å ha en slik jobb så lenge?

- Det er å få en toppjobb når du er veldig ung, svarer Djuve muntert.

- Men hvis avisa sluttet å levere og tallene var røde, så ville du ikke beholdt redaktørkrakken?

- Nei, det er klart: Vi er selvsagt avhengig av å drive lønnsomt. Og så har vi en redaksjon som leverer et veldig godt produkt. De prisene vi får er et uttrykk for det. Det tror jeg også eierne ser, svarer sjefredaktøren.

For noen måneder siden ble det imidlertid for alvor spekulert i Djuves avgang. Ikke fordi han hadde gjort noe galt, men fordi konsernsjef Gunnar Bjørkavåg gikk av. NHST Media Group jakter fortsatt ny sjef. Men 55-åringen har avvist at han vil ta over toppjobben i eierselskapet. Tvert i mot har han etterlyst en kvinne med solid teknologikompetanse.

- Og det holder du fast på?

- Ja, og det har jeg også meddelt konsernet. Rett og slett fordi - med mine interesser og kompetanse, så synes jeg at det å være publisher i Dagens Næringsliv er en vel så attraktiv jobb. For andre vil det selvsagt være annerledes, men for meg er det slik, sier Amund Djuve.

Men hvor lenge varer det?

Om noen år runder han 20 år som DN-sjef. Blant de store mediehusene har Djuve overlevd samtlige redaktører, med unntak for konkurrenten Trygve Hegnar.

- Jeg har ikke giftet meg med jobben. Og det blir definitivt ikke 18 år til!

- Du sitter så lenge det er artig?

- Ja. Og så lenge styret vil.

 

*