– Trump har manipulert media gjennom å ha småskandaler hele veien

– Jeg ble litt satt ut da jeg skjønte hvor stort det amerikanske valget var i Norge, da Trump ble valgt, sier Høgestøl.

Da hadde 32-åringen nyss hjemkommet gamlelandet. Nå har hun akseptert at hun har blitt en USA-synser.

– Ingen kan være eksperter på et land med 330 millioner, men jeg følger amerikansk politikk tett, og har en god oversikt, sier hun.

Sofie Høgestøl baler høylytt på hjemmekontoret. Hun holder telefonen inntil øret på ukjent vis. Hun lager lunsj for å utnytte tiden hun er i telefonen. Klokken er 11.18. Noe går i gulvet. Det bråker. Vi later som vi ikke enser det.

– Nå som jeg er på hjemmekontor flyter det ut litt. Det er en slags frokost, eller brunch, sier hun.

– Nå er ikke dette noe revolverintervju, men vi tar opp samtalen, er det ok? 

– Som jurist er jeg klar over at du ikke er lovpålagt å opplyse om det, men setter pris på at du nevner det. Jeg har aldri tatt opptak av en samtale i hele mitt liv, unntatt i forskning, med klare rammer, sier Sofie Høgestøl.

Vi skal snakke om jul, hun bor selv i blokka på Carl Berners som var Tertitten borettslag i Robert Stoltenbergs Borettslaget, uten at hun noen gang har satt seg ned for å se serien. 

Men det er nå i alle fall gjenstand for small talk når hun og juristsamboer Thomas får besøk i femte etasje. Utenom basill-tiden, altså.

USA – fremmedkrigere – USA

Da 2020 var ferskt, ble en norskpakistansk terrorsiktet kvinne hentet hjem i en nyhetsstorm. Sofie Høgestøl hadde skrevet bok om temaet og gikk inn i stormens øye.

Da koronaen la sitt klamme teppe over verden og det amerikanske valget tiltok, ble Høgestøl værende på skjermen for å svare på inngående kommentarer om den amerikanske valgordningen.

– Jeg trodde året skulle handle mye om fremmedkrigerne. USA presset europeiske land til å hente hjem sine. UAS har ikke hatt mange fremmedkrigere selv. Men Trump har vært konsekvent på at land bør hente hjem sine. Jeg er enig i at land bør straffeforfølge sine egne fremmedkrigere, sier Sofie Høgestøl.

Observasjon, kunnskap, mening og klar tale. Der har du henne. Hun ble trukket inn etter å ha blitt kjent som USA-kjenner da Russland-etterforskningen skjøt fart etter valget i 2016. Da var det ikke så mange som kunne amerikansk strafferett, forklarer hun.

– Men kan du dette? Du hadde konsentrert deg om internasjonale straffedomstoler?

– Jeg har mastergrad fra USA i amerikansk statsforfatning og strafferett. I doktorgraden min ser jeg på hvilken strafferett som ligger til grunn for oppgjørene. Mye internasjonal strafferett er skrevet av amerikanske jurister og basert på amerikansk strafferett. De første som jobbet med krigsoppgjøret fra Jugoslavia var utsendinger fra det amerikanske justisdepartementet. Mye prosessregler i oppgjøret er ren amerikanske straffeprosess, i litt annen form.

– Jeg trodde mye var basert på fransk strafferett, med domstolen i Haag?

– Nei, nei. I Nürnberg-prosessene etter andre verdenskrig var USA tungt inne. Vi hadde ikke hatt internasjonale straffedomstoler hadde det ikke vært for USA. Franskmennene kom ikke inn før rettsoppgjøret etter Røde Khmer, som var basert på fransk strafferett, for det gjaldt i Kambodsja. Den internasjonale domstolen i Haag ble opprettet i 2002, og er en blanding, sier Høgestøl.

Juleintervjuet ble en leksjon, det er bare å henge med: I mars startet domstolen i Haag etterforskning av mulige amerikanske krigsforbrytelser i Afghanistan. USA har kritisert etterforskningen, og Donald Trump har lovet sanksjoner mot Haag-ansatte som våger å etterforske amerikanere.

– Når USA nå er under etterforskning av den internasjonale straffedomstolen, er sirkelen sluttet, sier Høgestøl.

 

Jula i Oslo - endelig

Mens oppveksten handlet om lite Norge, desto mer USA og Singapore. Med en mor i Utenriksdepartementet og en far som jobbet med shipping ble hennes egen interesse for amerikansk politikk vekket på internasjonal skole med amerikanske lærere og amerikansk pensum fra hun var ti år gammel.

Moren var bare 21 år Sofie kom til verden.

– Jeg har skrevet flere skolestiler om amerikanske presidenter enn norske statsministre, men jeg var ikke klar over at det amerikanske presidentvalget var så stort i Norge før i 2016

Her kunne man påpekt at norske elever ikke skriver så mange stiler om norske statsministre heller, det er ikke slik indoktrinering her på berget. 

Omsider har familien landet i Oslo, hvor jula skal feires. Men søsteren bor i Tromsø, og har fått familiens barnebarn, som hun på grunn av koronaen ikke har sett.

– Det er første jula min søster ikke er i Oslo i voksen alderen, og det er trist, kanskje mest for henne. Mens jeg sjelden har vært hjemme i jula to år på rad, har hun alltid kommet hjem. Nå får heller ikke jeg sett nevøen min, så det blir litt stusslig, sier Høgestøl.

Når samboeren også velger å henge med faren sin i Valdres, får hun god tid til å slappe av, som hun sier hun er god til, og være med foreldrene, og broren på bare 18 år, og ikke minst, noe hun er enda bedre til: Å jobbe.

– Vi spiser god mat og er sammen og sånt.

– Og går på ski?

– Jeg går ikke på ski. Det har jeg ikke gjort på ti – femten år. Jeg bodde så lenge i utlandet, og i Singapore gikk man ikke på ski. Det synes jeg er forklaring god nok, sier Høgestøl.

– Er det kanskje fordi du jobber for mye? 

– Jeg liker å jogge og gå tur. Jeg liker å være lat når jeg ikke jobber, men aldri lagt skjul på at jeg jobber mye. I år prøver jeg sjonglere undervisning, forskning og formidling, men vet ikke om jeg har lykkes med det. Det er et unntaksår, hvor jeg har undervist på zoom, og forsøkt å ta meg av studentene mine i andre året på jus og andre som har strafferett som valgfag, sier Sofie Høgestøl.

Ah, valgloven

Hun er nå ferdig med undervisningen for semesteret, og planlegger vårens undervisning.

– Og så håper jeg få lenger til skriving. Jeg tror det er en utfordring for de fleste forskere, å gå inn i dypt skrivearbeid med en oppstykket hverdag, sier Høgestøl.

Doktorgraden i internasjonale straffedomstoler fra Norsk senter for menneskerettigheter er knapt tørr, men Høgestøl snakker med autoritet. Som sin avdøde læremester Frank Aarebrot, har hun en sjelden evne til å forklare ting lettfattelig. «Er det én ting har jeg lært, er det dette: Jeg har ingen samfunnskritiske ferdigheter i krisetid. Null. Mitt største samfunnsbidrag har vært å holde meg hjemme, ligge på sofaen og ikke være i veien mens folk som faktisk gjør nytte, får jobbe.» sa hun til Aftenposten.   

For tiden er hun førsteamanuensis ved Nordisk institutt for sjørett ved Universitetet i Oslo. 

Hun gleder seg til å dykke ned i høringsuttalelsene som har kommer innen fristen 1. januar, etter at valglovutvalget hun deltok i leverte NOU i mai.  

– Jeg har lyst til å skrive en fagartikkel om ny, norsk valglov. Da trenger jeg tid og rom til å grave meg med i kilder. Jeg har noen problemstillinger, som jeg har lyst til å gå dypere inn i. Da trenger jeg arbeidsro nok til å komme langt inn i stoffet, slik at jeg kan gå inn og ut av det enklere når undervisningen starter opp 11. januar,  sier Høgestøl.

Det var den jula altså, kan du tenke. Men mannen er visst på kontoret, og da disse ordene falt var det fortsatt to uker til julaften. Så for all del, kanskje hun ikke sitter der med valglovutvalgets høringsuttalelser i jula. Hvem vet.

Norge har tidligere fått kritikk fra internasjonale valgobservatører.

– Vi har en klageordning for valg, jeg vet det høres usexy ut. Men hvis folk opplever ikke å ha fått stemt på en ordentlig måte, så har vi ikke veldig god klageordning i Norge. Jeg snakker ikke om å åpne for amerikanske tilstander, men vi trenger et bedre rettsvern også i Norge for å kunne klage, uten å åpne for misbruk for å trenere valgresultater, sier Sofie Høgestøl.

– Hvorfor er det spennende? Det har jo i Norge ingen innvirkning på resultatet?

– Det er viktig for enkeltpersoner å kunne klage hvis man ikke har fått stemme på en ordentlig måte. Jeg er genuint veeeldig nysgjerrig på om vi har fått innspill vi ikke har tenkt på i utvalget, og jeg gleder meg til å dykke ned i det, sier Høgestøl.

En slik artikkel blir også registrert i Christin, (Current research information system in Norway) et nasjonalt forskningsinformasjonssystem. Der skal vitenskapsfolk også legge inn alle formidlingsjobber de gjør, og slik sett kunne man tro at Høgestøl ville hatt mange innlegg i Christin i år, men sannheten er at hun ikke har noen.

Kanskje særlig fra Supertirsdag 4. mars, ble hun stadig mer populær som USA-synser. Hun har 766 treff på Google nyhetssøk, og 251 treff på Retriever i år. Men ingen av dem har hun registrert i Christin.

Mistet oversikten for lenge siden

– Har du oversikt over hva du har vært med på?

– Nei, sier Høgestøl.

Det knitrer fra en gulrot som fortæres av fjerdeplassen på Venstres stortingsliste for neste høst og varamedlem i styret til Grünerløkka lokallag.

Finnes det en oversikt over folks representasjoner og politiske og akademiske styrer og stell, hadde vi likevel ikke tatt den med, internett har sine begrensninger.

– Jeg falt tidlig bakpå. Altså, jeg er forpliktet til å legge inn forskningsarbeid, men ikke formidlingen, selv om det er bra å legge inn den også. Dessverre mistet jeg helt oversikten over alt jeg har gjort av formidling. Det ble litt mye, sa Sofie – omtrent.

Mediene begynte å ringe ikke lenge etter lockdown. Primærvalgene i USA nærmet seg. Hun konsentrerte seg snart om å hjelpe NRK. Hun ble med i podcasten «Trump mot verden» med Gjermund Eriksen, Shaun Matheson og produsent Silje Wettre. 

Det gikk litt i bølger, fordi hjemmekontoret i mars og april ga liten mobilitet. Siden ble det mere. Også på instagram er hun svært aktiv og direkte. 

Boom! Amerikansk høyesterett avviser republikanerenes søksmål mot valgresultatet - og det i rekordfart. Konkluderer at Texas ikke uten videre kan blade seg inn i andre delstaters gjennomføring av valg, who knew 🤦🏻‍♀️ pic.twitter.com/AUl1uuQ8xl

— Sofie A. E. Høgestøl (@sofiehogestol) December 11, 2020

– Nei, jeg får ikke betalt av mediene. Universitetet betaler meg for å forske, formidle og undervise, som det heter i paragraf 1.1 i universitets- og høyskoleloven, sier Høgestøl.

Her kunne hun godt spesifisert at vi snakker om bokstav a, b og c i loven, men vi får nøye oss med den generelle henvisningen.

– Men de betaler drosje frem og tilbake, og sørger for at jeg får i meg mat. For «Trump mot verden» fikk jeg etter hvert små honorarer også, jeg tror de fikk dårlig samvittighet, siden jeg bidro ganske mye, også med opplegg og planlegging, men det var kjempegøy, sier Høgestøl.

Hun skryter av NRK.

– Å samarbeide med NRK har vært noe av det gøyeste for meg, og være en del av deres sendinger har vært utrolig moro. Gry Blekastad Almås har vært prosjektleder. Helt siden hun spurte i vår om jeg kunne tenke meg å knytte meg tettere til NRKs sendinger, har jeg følt meg som en del av laget. Hun er usedvanlig hyggelig og dyktig. De har mennesker med mye erfaringer, og det å være med og forme sendingene er noe jeg har lært mye av, sier Høgestøl.

Medier og valglover – Norge vs USA

Hun kan mye om amerikansk forfatning, men må nesten få lov å påpeke at det er ironisk at det har vært så stor interesse for obskure deler av amerikanske, delstatlige valgordninger, når det har vært såpass liten medieinteresse for utviklingen av den norske valgloven. 

En manglende interesse som undertegnede allerede ga uttrykk for gjennom spørsmålet ovenfor.

– Har ikke betydning? Det har det jo. Hadde vi hatt en sperregrense på 2-3 prosent, hadde de rødgrønne hatt flertall i dag på Stortinget, og Jonas vært statsminister, sier Høgestøl. 

Hun setter inn et støt:

– Likevel, mens jeg får kompliserte spørsmål om valgtekniske forhold i USA, er det null interesse for at klageordninger ved norske valg kan bli flyttet fra Stortinget til Høyesterett. Å selge inn den til mediene har vist seg å være umulig, sier Høgestøl.

Kanskje sukker Høgestøl dette, det hadde i alle passet bedre for å ramme inn sitatet. Hun sukker ikke. 

– Jeg skjønner hvorfor dere gjerne vil lage en kjempesak om hvordan det funker å klage inn et valg til Høyesterett i USA. Men da vi utredet en beredskapshjemmel for å kunne gi myndighetene mulighetene til å utsette et norsk valg, noe som ikke er mulig i dag – det er en ganske stor greie – kom det ikke ett eneste oppslag. Det har vært ironisk for min del, sier Høgestøl.

Fagkonferanser for alle

Året med korona har betydd mindre reising, som passer henne bra. Etter mye reising i ungdommen og i studiene vil hun heller ha ro til å konsentrere seg.

– Noen hater det å ikke møtes. Men en positiv ting med korona er at fagkonferanser har blitt mer effektive. Du logger deg på, holder en forelesning, har en fokusert spørsmål- og svar-runde etterpå, så tar du lunsj hjemme og fortsetter arbeidsdagen.

– En del av dette kommer vi til å fortsette med. Åpenbart har det gode effekter å reise mindre, men en helt annen sak er at konferansene blir billigere. Mange forskere deltar ikke på konferanser, fordi de koster for mye. Jeg har kollegaer i Kambodsja som ikke har hatt anledning å være med. Plutselig kan de logge seg på nett og delta på konferanser de tidligere ikke har hatt mulighet, dette er en kjempefordel, som jeg tror får konsekvenser på sikt. Det blir et mer inkluderende forskningsmiljø, som er veldig viktig, sier Høgestøl.

Selv var hun i ferd med å avslutte forskningsartikkel som skulle inn i et spesialnummer med kolleger i Sverige. Norge gikk i lockdown 12. mars. Høgestøl fikk bare med seg de mest nødvendige bøkene fra kontoret og reiste hjem.

– Svenskene var bak oss, de forsto ikke hvorfor jeg måtte utsette. Jeg kunne ikke gjøre ferdig en 12.000 tegn lang forskningsartikkel uten tilgang til bøkene mine og biblioteket. Da jeg ble ferdig, var svenskene satt ut. Den er ferdig nå. Mye forskning har blitt utsatt i år. Selv har jeg vært privilegert med fast arbeid. Mange har vært i midlertidige forskningsprosjekter som har hatt det vanskelig. Uten tilgang til kolleger og bøker og materiale har produksjonen senket farten. Å levere doktorgrad fra hjemmekontor, det kommer bare ikke til å skje, sier Sofie Høgestøl.

 

Blakke studenter hatt det tøft

Men når kalenderen plutselig blir ren og ryddig, dukker det også opp pauser, som har vært fine. En form for ro. Høgestøl har holdt forelesninger via internett hjemmefra. Hun ble opptatt av hvor vanskelig studentene hadde det.

– Mange har vært preget, opplevd frykt. Mange har mistet arbeid, vært blakke og hatt det vanskelig, sier Sofie Høgestøl.

Selv har hun gått glipp av et par reiser til Bergen og en tur til Frankrike for å besøke gamle venner av samboeren i Strasbourg. Mens den første lockdownen var hard, er hun blitt mer vant etter hvert. Hun går tur, trener daglig, selv om det blir mindre skille mellom arbeid og fritid på hjemmekontoret.

– Jeg har funnet en arbeidsform som fungerer, og er forberedt på å holde på slik til neste sommer, sier Sofie Høgestøl.

Imponert over Maggie Haberman

Sofie Høgestøl leser New York Times, Washington Post, følger Fox News og de andre store stasjonene. Hun trekker frem Maggie Haberman, som rapporterer for NYT fra Det hvite hus.

– Der har New York Times gjort et kupp. Hun har dekket Trump lenger, tidligere fra sladderpressen, og kjenner ham godt. Hun pleier være på ballen, og har gode kilder. Hun blir også oppringt av Trump, og jeg mistenker at Trump direkte er kilden til noen av sakene hun skriver om ham. 

– Hun har en evne til å breake saker som er sjelden. Som da Fox News nylig omtalte at presidenten vil tvinge vaksineprodusenter til å levere doser som er solgt til USA. Allerede neste dag rapporterer Haberman at Trump i sommer takket nei til ekstra doser, og dermed er de solgt videre til EU. Hun har altså veldig gode kilder innen Trumps administrasjon, sier Sofie Høgestøl.

Høgestøl understreker at hun ikke er medieviter, men synes det er interessant å se hvor mye fra innsiden som har blitt vasket ut i offentligheten.

– Det var ikke like mye kjent om intrigespillet mens Obama var president. Men nå er det svært mange konflikter som kommer ut, og mange blir sparket. Det virker så uorganisert. Det var veldig få skandaler rundt Obama og familien, jeg tror også han kjørte mye mer tight ship. Men Trump hadde ikke vært politiker før, og bragte inn sin lederstilling fra The Apprentice til Det hvite hus, hvor han ansatte og sparket folk via twitter. Det har ikke vært skiftet ut så mange i en fireårsperiode tidligere. Jeg skulle gjerne sett hvem som var igjen fra begynnelsen, om han hadde fått en periode til – om det hadde fantes noen, sier Sofie Høgestøl.

Denne høsten har Trump ikke villet forholde seg til valgresultatet. Mange har fryktet at han skulle kunne trekke landet i en autoritær retning, og ikke føye seg.

– Jeg har forsket på land som har gått i autoritær retning, og hvor samfunnet bryter sammen. Men ikke på USA. Men jeg har kolleger som ser markører for en mer autoritær retning av amerikansk politikk, og et demokrati på revers. Trump og store deler av partiet nekter uomtvistelig for valgresultatet, og trosser delstater som har godkjent valgoppgjøret, og på tross av at de ikke vinner frem i rettslige forsøk.

– Samtidig ser vi at domstolene har greid å holde seg uavhengige, og begrensen presidents makt og maktmisbruk. Men hva hadde vi sagt om hvilket som helst annet land, om et sittende regime ikke ville gå av, og kom med masse konspirasjonsteorier om valgfusk de ikke kunne bevis? Vi hadde jo kalt det en total demokratisk krise. Vi må ikke miste syne av at det er hva vi ser i USA nå.

– Folk sier «det er bare slik Trump er», «det er ingen big deal». Da Biden og Trump hadde hver sine pressekonferanser om korona, ble Trump spurt hvorfor han ikke inkluderte Biden, som skal ta over? Trump svarte «det er ikke sikkert, vi får ser hvilken administrasjon som kommer inn», og fortsatte med alt han har om valgfusk. Det er en demokratisk krise. Jeg tror han kommer til å forlate Det hvite hus i januar, men systemet er inne i en sterk forkjølelse, sier Høgestøl.

Hun er bekymret for det republikanske partiet, hvor lokale republikanere med ansvaret for valget har tatt avstand fra Trumps anklager, mens moderpartiet i Kongressen ikke har klart det.

– En ting å prøve resultatet rettslig, noe helt annet å påvirke de lokale prosessene og utnevnelser av valgmenn. Det er alvorlig. Samtidig har han vært konsekvent i mange år på at han kanskje ikke ville anerkjenne valgresultatet om han ikke vant. Han har vært konsekvent i retorikken, og jeg har trodd på ham, sier Høgestøl.

Ryktene sier at Trump vil holde seg borte når Joe Biden blir tatt i ed, men Høgestøl frykter for en fire år kommende periode med en Trump som planlegger comeback i 2024.

– Det kan bli vanskelig for Biden å drive med forsoning, om Trump står på utsiden av gjerdet og forstyrrer med anklager om valgfusk og driver kampanje for 2024-valget, sier Høgestøl.

Hun er overrasket over at også norske politikere har tatt med seg konspirasjoner om valgfusk i USA. 

– Det sier litt om medievirkeligheten, når konspirasjoner om valg vi ikke en gang er en del av, blir omtalt sånn. At noen skulle ha hacket valgmaskiner i USA er vanvittig. Men husk at jurister i USA oppfører seg helt annerledes i media enn i retten.

– Å?

– I USA kan du miste retten til å prosedere om du ikke snakker sant i retten, så hva man sier offentlig er gjerne noe helt annet enn det som kommer frem i retten. En bevisst løgn overfor media blir gjerne ikke gjentatt i retten, sier Sofie Høgestøl.

Ute av kontroll

USA blir gjerne omtalt som det mest polariserte medielandskapet, og Høgestøl er opptatt av hvor ille det har blitt.

– USA har en offentlighet hvor polariseringen har kommet så langt at man kan ikke enes om faktagrunnlaget. Det er stadig to konkurrerende virkeligheter, også i media. Dette tror jeg ikke kunne skjedd i Norge, sier Høgestøl.

Hun mener problemet slår rett inn i håndteringen av politikken, og viser til 200.000 daglige korona-smittede i USA.

– Viruset er helt ute av kontroll. I Norge har vi tross krangling greid å tvile oss frem gjennom krisen, basert på tillit. Det har ikke USA greid.

Fox News, som har vært lojale til Trump, var tidlige ute og utropte Biden til vinner. Men Høgestøl viser til skillet mellom journalistavdelingen og kommentarene, hvor de sistnevnte showene har fortsatt å støtte Trump

Trump henter nå mer støtte fra ytterliggående media. På den annen side har Høgestøl registrert hvordan vanlige nyhetskanaler har gått langt andre veien.

– Jeg tror liberale medier også må gå noen runder meg seg selv. Tid tider har jeg vært sjokkert over påstander om at Trump la planer med Putin for på langsiktig plan å ta over USA. Slike uttalelser har ikke blitt møtte med oppfølgingsspørsmålene jeg hadde forventet. Det var som om mange håpet snusket skulle være der.

– Jeg som forsker på kompleks strafferett ble også oppslukt, og det ble iverksatt spesialetterforskning. Det er lett å bli revet med, kanskje vi brente oss litt der. Kanskje er det lærdommen for media. Trump har manipulert media gjennom å ha småskandaler hele veien, som ikke er viktige, men distraherer, sier Høgestøl.

Og legger til slutt til:

–  Det ble avdekket kritikkverdige forhold, men ikke i nærheten av anklagene som ble reist offentlig. Media har ofte reagert i verste mening på alt han gjør, og hvis man hele tiden legger seg på en linje hvor alt er forkastelig, har man ikke noe å gå på, når det virkelig er krise, sier Sofie Høgestøl.