Gravende journalister mener det er flere mangler i VGs Tolga-sak: – Slett ikke riktig

Tirsdag morgen publiserte Amedia-avisene Arbeidets Rett, Østlendingen, Romerikes Blad og Nettavisen en lang graveartikkel om Tolga-avsløringene til VG.

Graveteamet bestående av ni journalister og redaksjonelle ledere i Amedia-konsernet har jobbet sammen i en måned med å ettergå saken som de har valgt å kalle «Dokument Tolga».

I artiklene peker teamet på det de mener er flere mangler med VGs opprinnelige artikkel. I VGs prosjekt ble det, ifølge Nettavisen-redaktør Erik Stephansen, tegnet et bilde av «tre brødre som ble umyndiggjort av en pengegrisk kommune».

I Amedia-artikkelen peker de heller på at det er snakk om «gode hjelpere som fikk dårlige råd, og trådte feil i et velment forsøk på å hjelpe en søskenflokk i en fortvilt situasjon».

Stephansen skriver videre i en kommentar til artikkelen at VGs avsløring kan oppsummeres i to setninger: 

«VG har gjort en god innsats for å samle inn data om diagnostiseringen av psykisk utviklingshemmede i Norge. Men i hovedhistorien om de tre brødrene fra Tolga er det utelatt så mye at den rett og slett ikke er riktig».

• LES OGSÅ: VG slår tilbake: Meiner Tolga-kritikken bommar

– Det finnes en helt annen historie

Stephansen forteller til Medier24 at de i skrivende stund har publisert tre av minst seks artikler i sakskomplekset. Og at det har vært viktig å jobbe med denne saken.

– I din kommentar til artikkelen skriver du «VG har gjort en god innsats for å samle inn data om diagnostiseringen av psykisk utviklingshemmede i Norge. Men i hovedhistorien om de tre brødrene fra Tolga er det utelatt så mye at den rett og slett ikke er riktig». Hva er det som ikke er riktig? 

– Det vil jeg komme tilbake til når vi har publisert alle våre artikler. Det vil komme flere saker som vil begrunne dette nærmere. Blant annet kommer det artikler der vi ser nærmere på VGs økonomiske regnestykke – og vi har sett på hva som egentlig skjedde da vergenemålsordningen ble iverksatt. Det som var viktig for oss å fortelle i denne første saken var at det finnes en helt annen historie enn den VG har fortalt.

20. mars publiserte TV 2 en omfattende artikkel om VGs såkalte Giske-dekning, der de undersøkte hva som skjedde i behandlingen av en kilde. Flere mente at den publiseringen ble et taktskifte i hvordan medier omtaler hverandre.

Stephansen sier det er viktig at mediene ser på hverandres dekning. 

– Det står eksplisitt i Vær varsom-plakaten at mediene har en plikt i å ettergå hverandre. Vi er derfor ganske stolte over at vi har tatt det på alvor med denne saken, for dette har norsk presse gjort altfor lite av. Vi har for ofte dekket ryggen til hverandre – kanskje i redsel for «hvis vi legger oss ut med for eksempel VG, så slår de kraftig tilbake», sier han.

Han legger til at det har vært en presseetisk vanskelig nøtt å knekke – med flere diskusjoner om identifisering. 

– Vi kom fram til at partene er såpass grundig navngitt av VG at det ville sett rart ut om vi skulle late som at navnene ikke var offentlige allerede. Men vi navngir ikke mora eller en søster, som VG av en eller annen grunn ikke har funnet grunner til å nevne.

– Det ser ikke ut som at dere har vært i kontakt med VG i denne saken. Har dere gitt samtidig imøtegåelse eller tilsvar?

– Vi mener at vi har med samtidig imøtegåelse da vi publiserer omfattende fra VGs svar til PFU i saken. Vi har også i morges sendt dem en e-post med fem spørsmål, som de så langt ikke har svar på.

Arbeidets Rett: – Det har manglet brikker

Redaktør i Arbeidets Rett, Guri Jortveit, har et personlig engasjement for brødrene på Tolga – og har bidratt inn i arbeidsgruppen som står bak Tolga-gjennomgangen. 

Hun peker på at VGs opprinnelige avsløring har fått viktige konsekvenser på systemnivå.  – Granskningen har avdekket at det trengs å sees på vergemålsordningen og det trengs å se på registreringen og registeret for psykisk utviklingshemmede, sier Jortveit til Medier24.  Samtidig mener hun at bildet som har blitt tegnet i mediene, av brødrene og Tolga-kommune, ikke har vært komplett. Det er det Tolga-teamet i Amedia nå har forsøkt å gjøre noe med.  – Det manglet noen brikker i det helhetsbildet, som ble oss fortalt av andre. Og det var de brikkene i puslespillet vi har prøvd å få på plass. Vi har kanskje fortsatt ikke hele bildet, men jeg kan ikke skjønne at enkeltpersoner i dette landet skal måtte eksponeres på denne måten for at vi skal få bedre systemer, sier Jortveit.  Samtidig skryter Retten-redaktøren av samarbeidet med de andre Amedia-avisene, og mener det er bra at de kan jobbe sammen for å lage større avsløringer.  – Vi har ulik faglig erfaring og bakgrunn. Vi har lokalkunnskapen, og i dette arbeidet har vi har vært mange nok til å få gode faglige diskusjoner. Det har fungert veldig bra. For en gangs skyld var det de fra Oslo som kom til Røros, og ikke motsatt, sier hun. 

– Behov for å fortelle en annen versjon

Eirik Røe har vært nyhetsleder for denne saken i Arbeidets Rett, og forteller at det har vært svært spennende uker den siste tiden. 

– Det har vært veldig interessant, spesielt denne måten å jobbe på. Det er noe nytt for min del og vår del, sier han til Medier24. 

– Hva mener du er det viktigste som kommer fram i deres dekning, som ikke kommer fram i VG sin sak? 

– Det er flere ting: Nyhetsverdien her er politietterforskningen rundt mor, men så er det historien fra hjelpeapparatet i Tolga som aldri kom fram i VG-saken, som vi nå skal løfte. Det er knyttet til rundt bekymringsmeldinger og hva som egentlig ledet fram til vergemål, sier han. 

Røe er spesielt opptatt av å løfte fram at det er mange lokalt som har et behov for å løfte fram flere perspektiver på situasjonen rundt brødrene Holøyen. Der mener han lokalavisa kan spille en viktig rolle, med journalister som allerede har et bredt kildenettverk i kommunen. 

– Det har vært en fordel i den saken her. I tillegg har det gått litt tid. Jeg tror mange i Tolga har hatt et behov for å fortelle en annen versjon enn den som har kommet fram til nå, sier han og fortsetter:

– Det er mange som vet at det har vært noe mer – mange sitter med det inntrykket at det er noe som ikke har blitt fortalt, men det har ikke nådd resten av Norge. Håpet er at med dette arbeidet her, kan flere få opp øynene for nettopp det, sier han. 

VG: På sin plass å løfte fram brødrenes historie

– Dei framstiller det som om at VG har forsøkt å underslå opplysningar. Det er ikkje riktig, seier nyheitsredaktør i VG, Tora Bakke Håndlykken, til VG.

Saman med seksjonsleiar for VG si Dagsorden-avdeling, Anders Sooth Knutsen, tek ho imot Medier24 for å svare på skuldingane frå Akersgata-naboane i Amedia.

– I kommentaren til Stephansen skriv han «En helt annan Tolga-historie». Har han belegg for det?

– Alle dei opplysningane me bringa fram i vår sak står støtt. Det er viktig å gå inn i kva som faktisk er vår sak. Me har gjort konkrete funn, som ei offentleg gransking har ettergått og konkludert med. Det er knapt nokre journalistiske prosjekt som har blitt så grundig ettergått som vår sak, seier Bakke Håndlykken og Sooth Knutsen til Medier24.

Les hele tilsvaret fra VG her.

VG har ikke kommet til orde i Amedia-avisenes saker, men har svart på en rekke av anklagene som har kommet fram i granskningen i sitt tilsvar til Tolga kommunes PFU-klage. 

Tolga kommune har pekt på at de mener de ikke har fått tilstrekkelig anledning til å svare på anklagene som kommer fram i VGs sak, og at de ikke har dekning for innganger og ingresser, samt at de ikke har hatt bredt nok kildenettverk i sin dekning av familieforholdene. 

I tilsvaret skriver ansvarlige redaktør Gard Steiro blant annet:

«I VGs dekning går det klart fram hvilke instanser som var ansvarlige da tre brødre ble utsatt for svikt og overgrep av offentlige myndigheter. Det er verdt å påpeke at den svake part i denne historien, verken er kommunen eller fylkesmannen, men de tre brødrene. VG løftet fram deres historie. Og det var på sin plass». 

Steiro avviser også at avisa har brutt god presseskikk.