- LASSE OLSRUD EVENSEN, Redbox Norway
Direktesendt sport er som kunstig åndedrett for lineære TV-sendinger – og vil bli det fremover.
Sport, både lokal, nasjonal og internasjonal er i ferd med å bli viktige innholdsrettigheter for distributører på nett. Dersom norsk idrett spiller sine kort riktig, vil inntektene fra direktesendinger på nett bli en betydelig inntektskilde i årene som kommer.
De store nasjonale og internasjonale rettighetene vil først og fremst falle i hendene på de store tv-kanalene. Vi har i flere år sett samsendinger både lineært og på nett. Hoveddelen av inntektene for tv-kanalene vil bli etter betalingsordninger i form av abonnement eller pay pr. view.
Likevel vil store, direktesendte sportsarrangementer være det som vil krampaktig holde liv i lineær tv i mange år fremover slik at denne distribusjonsformen vil melke mest mulig ut av sine annonsører.
Mer spennende er det å se på lokalsportens betydning som viktig innhold. I flere år har vi sett at mindre arrangører gladelig betaler kostnadene ved produksjon for å få sine arrangementer på tv. Dette av to grunner: de kan hente inn mere sponsorkroner samtidig som man ønsker å profilere idrettens særegenhet.
Fortsatt vil man se denne type finansiering av produksjoner i flere år, men lokal, direktesendt idrett vil etter hvert bli høyaktuelt for lokale mediehus. Dette gir muligheter for mindre idretter men størst muligheter for de etablerte, større idrettene – sommer som vinter.
Amedia er en av aktørene som har forstått dette. Etter sigende skal de i løpet av 2019 ha gjennomført/gjennomføre nesten 3000 streaminger fra lokal sport fordelt på 70 lokalaviser. Rettighetene er kjøpt for en billig penge og prosjektet er rent mediastratagisk både spennende og viktig.
Norges Friidrettsforbund er et av særforbundene som har inngått en avtale med Amedia om at enkelte nasjonale stevner både for voksne og for barn, skal distribueres. Fra friidrettens side ser de at dette både vil generere rekruttering samt penger.
Flesteparten av Amedias sendinger er gjort med et kamera og ofte uten kommentator. Det ser ut til at brukerne aksepterer dette. Seervaner på nett stiller betydelig lavere krav til kvalitet enn hva man forlanger av de nasjonale TV-kanalene.
Dette vil forandre seg i løpet av de nærmeste årene ettersom konkurransen blir større.
For utvilsomt vil Amedia få konkurranse fra andre mediehus. Det forventes dog at det vil bli stilt større krav fra seerne/brukerne til kvalitet med både flerkameraproduksjoner og kommentatorer. Fra et tv-faglig ståsted er det hevet over enhver tvil at mange av dagens sendinger innholdsmessig er av lav kvalitet.
I produksjonsbransjen har det skjedd en enorm teknisk utvikling og revolusjon som blant annet betyr at produksjonsutstyret har blitt vesentlig billigere. Man trenger ikke lenger store, kostbare tv-busser for å gjennomføre flerkameraproduksjoner på et akseptabelt nivå.
Flere lokale mediehus har sågar investert i eget produksjonsutstyr som lager gode bilder i HD. Også teknisk streamingsutstyr er betydelig billigere samt at bredbåndskostnader, både via mobilnettet samt jordbasert nett, er billigere å benytte seg av. Således vil de tekniske produksjonskostnadene bli lavere.
Det som har økt i pris, er bruken av arbeidskraft. Prisen for å leie en fotograf har nesten fordoblet seg på noen få år. Fordi dagens utstyr gir rom for at en person kan utføre flere oppgaver, har alt fra enkamera til flerkamera produksjoner totalt sett likevel blitt såpass billig at det i større grad er tilgjengelig for mange mediehus.
For idrettsbevegelsens side, bør man tenke fremover. Her vil det bli penger å hente. Rettigheter til å vise alt fra lokal sport til nasjonal, har en kommersiell verdi ikke bare for tilbyderne men også for distributørene. Således bør distributørene fremover betale for disse rettighetene.
Dog er det viktig at idrettsbevegelsen ikke blir grådige. Dette tar tid og det krever et samarbeid mellom idrettsbevegelsen for å lage best mulig innhold enten det er en lokal fotballkamp i sjette divisjon eller et friidrettsstevne for barn og ungdom. Og da tenker jeg ikke bare på det rent sportslige innholdet, men også interaktive kommersielle løsninger for eventuelle sponsorer.
De store taperne her synes å bli de gjenlevende, lokale tv-stasjonene. Ikke mange av de har gode nok løsninger for web-tv. Ei heller har de mye penger på bok siden det å drive en lokal tv-stasjon er lite lønnsomt.
Dersom de ikke skal bli akterutseilt i forhold til andre lokale mediehus når det gjelder sportsrettigheter, bør de rimelig fort jobbe mer med distribusjonsløsninger både enkeltvis og i samarbeid over fylkesgrensene.
Derimot er jeg usikker på forståelsen for hvor viktig sport er for seerne samt se de kommersielle mulighetene det ligger i dette.
Flere av de lokale tv-stasjoner hadde i vår likevel et forsøk på å sende et stort internasjonalt ridestevne fra Norges Varemesse på Lillestrøm. Det la stort beslag på sendetid over mange dager samtidig som de kommersielle mulighetene ikke var godt nok planlagt.
Her har de seg selv å takke all den tid de sliter med et stort problem: gode seermålinger. Således blir det vanskelig, både for arrangør og eventuelle annonsører, å vite antall seere for på den måten å få vurdert de kommersielle resultatene.
Dessverre er jeg også redd for at taperne nok en gang blir de mindre idrettene. Dersom de ikke genererer nok seere/brukere, vil de stille i skyggen av de store, tv-etablerte idrettene. Således må det kreativitet til for å utvikle gode finansieringsmuligheter og godt innhold.
At det vil bli større konkurranse om å sikre seg sportsrettigheter i årene som kommer, er utvilsomt en riktig konklusjon. Spesielt spennende blir det å se hvordan lokal sport og lokale tilbydere kan finne løsninger som gjør dette kommersielt levelig for begge parter.
