Superveteranen Rune Hagen (64) syklet 100 mil og skrev 47 artikler på 25 dager

Østlendingen-journalist Rune Hagen (64) hadde en sommer litt utenom det vanlige i fjor. 

Veteranen bestemte seg nemlig for å ta sykkelen fatt og tråkke i store deler av de indre delene av Hedmark og Østerdalen på jakt etter de gode historiene. 

– Jeg hadde bare lyst til å gjøre det. Jeg hadde lyst til å dra ut og treffe folk. Det er jo det journalistikken handler om, sier Hagen til Medier24. 

– Jeg ville også komme meg ut av komfortsonen, og vise at dette faktisk lar seg gjennomføre. Det går an å komme ut av redaksjonen, vekk fra mobilen og være ute blant folk, sier han.  

Og det gjorde Hagen til gagns. Resultatet av «Rune på hjul» ble vel 100 mil på sykkelsetet og småpene 47 artikler på 25 dager. 

– På sommeren er det ofte litt nyhetstørke og du må produsere noe hver dag. Jeg tenkte at dette ville være en god ide, og formen min er også noenlunde bra. I tillegg hadde jeg lyst til å ha en artig sommer. Heldigvis fikk jeg klarsignal fra ledelsen, forteller Hagen. 

– De beste historiene finnes på bygda

Men den opprinnelige reportasjeplanen ble ikke helt som planlagt.

– Nyhetsredaktøren tegnet opp en rute for meg, og mente det ville bli rundt 50 mil å sykle. Men han glemte at folk ikke bor langs riksvei 3. De bor i fjellsidene. Derfor ble det dobbelt så langt. He he, sier en humrende Hagen

– Og det som opprinnelig skulle bli en sykkeltur på halvannen uke ble til 25 dager, legger han lattermildt til.

Hagen - som har jobbet i Østlendingen siden 1982 - sier han hadde visse forventninger til den enorme oppgaven. Men innrømmer samtidig at tilbakemeldingene fra leserne og ikke minst selve det journalistiske resultatet overrasket han.

– Jeg oppdaget at det er mange spennende historier der ute. Og folk er fryktelig stolte av grenda si, oppveksten sin og bakgrunnen sin. Det ble en slags reise i identitet, forteller han.

– Man trenger ikke å komme fra byen for å ha en god historie. Mange av de beste historiene finnes faktisk ute i bygdesamfunnene, sier Hagen. 

Se Rune Hagen promotere «Rune på hjul»: 

Ble både klikkvinner og snakkis

Sykkelturen ble promotert tydelig i Østlendingen og i sosiale medier, og artikkelserien ble raskt både en klikkvinner og snakkis blant avisens lesere. Alle sakene lå bak betalingsmur, men snittet på rundt 1700 visninger. 

Hagen sier responsen også har fortsatt i månedene etterpå.

– Det har knapt gått en dag siden i fjor sommer uten at jeg har fått en forespørsel om turen. Folk lurer på om det var tungt og sykle, og om jeg ble sår i baken. Men mange forteller meg også at de synes dette var veldig artig å lese.

– Det har rett og slett vært overveldende. Når man er ute og sykler, så er det jo bare deg det gjelder. Det er din jobb å skaffe minst en ny historie hver dag. For meg ble det en slags besettelse å levere gode historier som blir lest, forteller han. 

Og fortsetter:

– Heldigvis tok det ikke lang tid før Truls (sjefredaktør Truls Sylvarnes, journ.anm.) fortalte at det var mange inne og lese sakene. Noen dager var sakene mine mest lest. Jeg fikk derfor beskjed om jeg bare kunne sykle så lenge jeg ville. He he. 

Hagen  - som opprinnelig er fra Kirkenes - merket også at hans snart 40 år lange karriere i avisa hjalp på turen.

– Jeg har lang erfaring som journalist, jeg liker å treffe folk og jeg har nok fått et visst navn hos Østlendingens lesere. Det var derfor flere som kjente meg igjen og tok kontakt, sier han. 

– Men det var mye tilfeldigheter. Av de totalt 47 sakene jeg skrev så var vel rundt 30 prosent av den planlagte. Resten var helt tilfeldige og ble til på veien, forteller Hagen. 

– Folk bryr seg om lokalavisa

Underveis både bodde han hos og spiste sammen med folk. Da kom også flere av de gode historiene.

–  Jeg fikk overnatte hos folk, fikk mat og fikk treffe familiene deres. Jeg kom tett innpå folk, og jeg kom tett innpå leserne våre, sier han.

Men det var ikke bare lovord fra innlendingene han møtte. 

– I noen kommuner er vi nesten ikke tilstede lenger grunnet nedbemanning de siste årene. Det fikk jeg høre, og jeg fikk kjeft fordi vi ikke dekket deres område lenger. Det måtte jeg bare si meg enig i, men samtidig oppfordret jeg dem til å gi meg gode historier nå - når jeg faktisk var der, forteller Hagen. 

– Og folk bryr seg om Østlendingen. De bryr seg om lokalavisa si. Det gjorde meg stolt og kry. Det var noe av det fineste med dette, sier han. 

Hagen forteller at det ikke var selve syklingen som ble den største utfordringen, slik han hadde fryktet på forhånd. Det var mest krevende mentalt sett.

– Det verste var å rydde opp i hodet hver dag, og hele tiden være kreativ og på. Det var enkelte morgener jeg sto opp klokken 06.00 og begynte å skrive, og jeg var ikke i seng før klokken 01.30 på natta. 

– Hva overrasket deg mest underveis?

– Det jeg er mest stolt av er min egen gjennomføringsvilje. Det at jeg fikk det til, rett og slett. Det ble som nevnt en besettelse å finne gode historier, og det fant jeg i alle aldersgrupper og blant begge kjønn. Det er klappen jeg har gitt meg selv på skuldra.

Forventninger om ny tur i 2020

– Det uunngåelige spørsmålet er selvsagt: Blir det ny sykkeltur i 2020?

– Det går jeg og kjenner på akkurat nå. Det ligger selvsagt et forventningspress, både fra folk som spør og meg selv. Jeg vet ikke om jeg klarer det igjen, men jeg ser ikke bort fra det. Hvis helsa holder, sier Hagen.

– Dette virker som et konsept som flere lokalaviser også kunne forsøkt seg på. Har du noen råd som andre journalistkollegaer der ute som vurderer å hente frem sykkelen?

– Mitt råd er enkelt: Bare gjør det, sier Hagen bestemt.

– Men du må forsikre deg om at du har noen gode saker underveis. Ha med gode ideer, men vær også åpen for nye historier. Prat med folk, lytt til dem og vær nysgjerrig. Da vil du få mye tilbake, sier han.

Hagen understreker likevel: 

– Du trenger likevel ikke å sykle 100 mil og være borte i 25 dager som meg. Østlendingen har et utrolig stort avisdistrikt. For en journalist i for eksempel Tønsberg er det mye lettere å komme seg rundt. Leserne vil uansett respondere bra når de ser at du faktisk gjør noe fysisk for å komme deg ut for å møte dem, sier Hagen. 

Han håper også sykkelprosjektet kan inspirere til å tenke litt annerledes rundt lokaljournalistikken.

– Jeg håper dette kan inspirere til en litt annen måte å tenke journalistikk på. Vi blir ofte veldig styrt av hva de lokale politikerne mener i kommunestyrene og så videre. Vi skal selvsagt være gode på det, men lærdommen er at de gode historiene ligger der ute blant folk, sier han.

Og understreker:

– Husk at folk vil helst lese om folk.