Nedregotten vil møte GDPR offensivt. Mener nye regler for personvern kan bli et fortrinn for etablerte medier

Skal du møte GDPR defensivt eller offensivt?

Det var utgangspunktet for Pål Nedregottens innledning på konferansen Medieleder2017 i Trondheim tirsdag. Han er konserndirektør for forretningsutvikling og innovasjon i lokalaviskonsernet Amedia.

Hans konklusjon var klar:

- Aktører som oss kan se på bedre personvern som en fordel. Mens tredjepartsaktører som lever av å samle og selge data, vil slite med å få samtykker - kan det i vårt tilfelle gi en bedre tjeneste i et eksisterende kundeforhold.

- Det kan også styrke tilliten mellom oss og brukerne, vår konkurransekraft - og understøtte evnen til å bygge langsiktige kundeforhold, mener Nedregotten.

Nye regler fra 2018

Og for deg som ikke har falt av ennå: EUs nye personvernforordning bærer det fulle navnet General Data Protection Regulation, og vil bli innført mai 2018 - også i Norge.

Og det er noe alle som har en digital relasjon til brukerne sine - det vil i praksis si de fleste - bør sette seg inn i.

Enkelt sagt vil regelverket sette strengere grenser for hvilke data du kan samle om brukerne, og ikke minst hvilke samtykker du må få fra dem.

Det som i dag er nærmest fritt fram å logge i en cookie med mer eller mindre tilgjengelige brukervilkår, må man fra neste vår spørre om eksplisitt lov til å hente inn.

- Data gir bedre tjenester

Utgangspunktet til Nedregotten er dette:

Tilgang på gode data og kunnskap om den enkelte bruker gir bedre tjenester.

For en lokalavis er det for eksempel slik at gode data kan gi bedre innhold og personaliserte nyheter.

Nedregotten viste hvordan en nyhet om eiendomsoverdragelser i din kommune kan vinkles personlig, utfra hvilken bolig som ligger nærmest der du bor - slik at din overskrift forteller hvor mye huset i nabogata ble solgt for.

- Det gir langt høyere lesing. Og det kan vi gjøre, fordi vi vet hvor du bor - med over 800.000 registrerte og påloggede aID-brukere, sa Nedregotten.

Vil bli innstramninger

Men da må man få lov til å lagre og bruke disse dataene.

Og å få lov til det kommer til å bli litt vanskeligere framover.

Men det er samtidig ikke slik at alt er klart, understreker Nedregotten:

- EU har signalisert at det kommer til å bli strammet inn, men ikke eksakt hvilke instramninger som kommer.

- I strengeste form kan regelverket bety at annonsetargeting skal slås av som standard, men jeg tror ikke egentlig det kommer til å bety noe det, sier han.

Men det som virker klart er at samtykkene brukerne skal gi, må bli av langt bedre kvalitet:

- Vi kan ikke lengre ha et generelt samtykke som gir oss anledning til å samle data på alle mulige områder. Vi må ha spesifikke samtykker som leserne våre forstår, sier Nedregotten.

Tredjepartsleverandører vil slite

Og det er her konkurransefortrinnet kommer inn. Mens etablerte medier med sterke relasjoner til leserne har en plattform og et sted å spørre om slike samtykker, så vil andre deler av bransjen slite:

Spesielt gjelder det tredjepartsleverandører som lever av å samle data og selge dem videre.

Nedregotten peker på selskaper som Acxiom og Oracle - som folk flest ikke en gang vet holder på med slik datafangst og videresalg.

- Disse selskapene vil slite når de må få spesifikke samtykker, fordi de ikke har noe sted å be om dette samtykket. Da må de eventuelt gjøre det gjennom andre, sier Nedregotten.

- Her har vi og andre medier en annen mulighet, fordi vi har en annen visjon, og relasjon til brukerne, mener han.

Ikke «take it or leave it»

Nedregotten la også vekt på at man bør samarbeide i bransjen om en standard som gjør det enkelt for brukere.

Under samme sesjon på Medieleder2017 viste Marte Radman hvordan Schibsted jobber med dette.

Hun er Product Lead Privacy, og er tydelig på at dagens bortgjemte aksepter ikke lenger holder, verken overfor regelverket eller brukerne:

- Vi kan ikke gi dem en «take it or leave it»-pakke. Vi må forklare, vise fram - og gjøre oss fortjent til de dataene vi ønsker å bruke, sier hun.

Og om Amedia har mange brukere, har Schibsted enda flere: Over 2 millioner brukere er aktive på Finn og eller noen av mediehusene, med registrert konto på Spid. 

Ambisjonen er også å forklare brukerne hva det faktisk vil si å samle data, og gi dem muligheten til å bestemme selv hvilke data som kan brukes til hvilke formål, som målrettet reklame.

- Det handler om å skape tillit til brukerne. Jeg vil være mye mer villig til å dele dataene, hvis jeg vet hva jeg får igjen for det, sier Radman.

• ...og man kan forklare samtykket overfor brukerne for eksempel slik som Channel4 her gjør: