Sjefredaktør René Svendsen i Fredriksstad Blad i sine lokaler i Østfold.Erik Waatland
Helgepraten:
- Det var ikke dette jeg ville gjøre, tenkte René Svendsen og angret at han tok jobben i Fredriksstad Blad. Så snudde alt
Like etter at han takket ja til å bli sjefredaktør, fikk han beskjed å kutte drastisk. Nå nærmer avisa seg 10.000 digitale abonnenter og livet smiler i plankebyen igjen.
René Svendsen var bare 22 år da han begynte for første gang i Fredriksstad Blad, eller som han selv beskriver det:
- Jeg sklei inn i redaksjonslokalet på et bananskall fra gata, ler han.
Medier24 møter sjefredaktøren i deres topp moderne lokaler, midt i sentrum av plankebyen. Sola skinner, men inne jobber journalistene med sitt.
Angret på at han tok jobben
Til tross for godværsdager, har det stormet kraftig i avisa med røtter fra 1889.
Kort tid etter at Svendsen takket ja til å bli sjefredaktør, fikk han sjokkbeskjed om at en av de viktigste oppgavene fremover ble å gjennomføre enorme kutt.
- Jeg glemmer aldri den følelsen, sier 47-åringen og blir raskt seriøs.
Alle medielederne i Amedia var samlet på Gardermoen da de fikk melding om at konsernet måtte kutte 500 millioner kroner.
Svendsen satt i bilen på vei hjem med administrerende direktør Petter Christian Saugstad og regnet på det. For F-B sin del ville det innebære å kutte 12-14 millioner kroner, som var 15 prosent av kostnadsbudsjettet.
Og marsjordren var klar: I all hovedsak skulle dette være gjort i løpet av fire måneder.
- Det var den ene gangen jeg angret på at jeg tok jobben. Det var ikke dette jeg ville gjøre akkurat. Jeg var forberedt på at det kom tøffe tider, men ikke at de kom så raskt og brutalt - og at vi måtte kutte 10 årsverk umiddelbart, sier Svendsen.
Som sjefredaktør var dette hans første møte med nedbemanning. De fikk gjennom prosessen med kun frivillige løsninger, så ingen fikk sparken. Men det kostet. Svendsen glemmer det aldri.
- Det var første, og eneste gangen, at jeg tenkte at jeg burde tatt den andre jobben jeg hadde tilbud om. Jeg tenkte «hva f har jeg gjort», ler han og fortsetter:
- Jeg hadde jo nettopp begynt i jobben, så dette ga meg ikke akkurat ny energi. Heldigvis klarte vi å gjøre det på en mest mulig human måte og jeg er så utrolig glad for at alle som forlot avisa har gode jobber og liv i dag, sier han.
Nærmer seg 10.000 digitale abonnenter
47-åringen kom til Fredriksstad Blad fra stillingen som redaksjonssjef for digital utvikling i VG for drøyt fem år siden.
Fokuset på kutt, nedbemanninger, kostnadskontroll har sørget for at mange medier ikke har evnet å ha nok fokus på inntektsutviklingen. Og i Fredrikstad sto utfordringene i kø for den splitter nye sjefredaktøren:
Papiravisannonsene sto for godt over halvparten av inntektene, men opplaget sank som en stein. På 10 år har papiropplaget sunket fra 23.000 til 13.000.
Men så tok de grep og endret på forretningsmodellen.
Digital brukerbetaling har gjort underverker for Amedia-konsernets 64 aviser. I dag er inntektsfordelingen i F-B rundt 60 millioner kroner på papir (opplag) og 40 millioner i annonseinntekter, der 1/3 er digitale.
Opplagsinntektene nærmer seg 30 prosent av de samlede digitale inntektene, sier Svendsen.
- Etter tre år med digitalt abonnementssalg, nærmer vi oss 10.000 betalende her.
- Hadde du trodd at det ville skje når du kjørte hjem fra Gardermoen den gangen?
- Nei, jeg trodde ikke det. Jeg hadde en bagasje fra VG der ingen kunne forestille seg at vi skulle ta betalt for digitalt innhold. Jeg så ikke at det kom til å bli en vesentlig inntektskilde for oss på det tidspunktet. Derfor så det veldig mørkt ut.
Fredriksstad Blad kompenserte for opplagsnedgangen med prisøkning og økt digitalt salg av annonser. Men så kom papirannonsekrakket.
De mistet 7-8 millioner kroner i året bare her og hadde ingenting som «backet opp» for tapet.
- Vil det skje igjen?
- Nei, det vil overraske meg stort hvis det skjer igjen. Det er skummelt å si, men jeg føler at avisa og konsernet har mye bedre kontroll på den nære utviklingen enn det vi hadde den gangen. Også har vi gjort oss noen erfaringer som gjør at vi har et annet grunnlag for å ta bedre beslutninger nå.
- Det er mulig det er naivt, men jeg føler at det er større sjans for at vi kommer til å heller ha en gradvis og mer forutsigbar utvikling - enn vi hadde i 2014.
- Sjefredaktør Gard Steiro i VG si at vi bare har sett starten på det som kommer til å bli en langvarig nedgang. Tror du han på det?
- Ja, jeg gjør det. Fortsatt er det slik at store deler og langt over halvparten av forretningsmodellen vår er i økonomiske termer knyttet til papirvirksomheten. Gitt at, og ingen kan påstå noe annet, at den er på en kontinuerlig nedadgående spiral, så må vi erstatte den økonomien med noe annet i så stor grad som mulig.
Svendsen peker også på at papirøkonomien fører med seg en stor utgift som på ett eller annet tidspunkt blir lavere og til slutt vil forsvinne.
- Frynsete rykte
For de som har fulgt bransjen tett i flere år, vil det ikke komme som noen overraskelse at det ikke bare har vært positivt å være underlagt et konsern. Og spesielt ikke Amedia, som har hatt svært høye krav til utbytte.
Undertegnede er kjent med at flere journalister og redaktører har uttrykt misnøye over lang tid i denne sammenheng.
- Hvordan vil du karakterisere det som har skjedd siden 2014 og brukerbetaling som Amedia har stått i bresjen for?
- Konserneierskap har et noe frynsete rykte i vår bransje, men jeg har kjent på kroppen og lurt noen ganger på hva har vi igjen for å være eid av noe annen. «Hva er vitsen for vår del», tenker vi nok, sier sjefredaktøren og fortsetter:
- Men nå er det helt snudd på hodet, og det handler først og fremst om Amedias evne til å gjøre viktige grep og bygge opp det vi trenger for å kapitalisere på den journalistikken vi driver digitalt. Det har vært helt uvurderlig. Vi ville vært fullstendig sjanseløse som avis alene.
- Det gikk rykter om at et salg av Amedia kunne splitte oss opp i fylkesvise konstellasjoner og jeg tror ikke vi skjønte hvor farlig det kunne vært. Vi ser jo nå hvor viktig det er at vi har et såpass stort konsern som gir oss økonomiske muskler til å satse.
Svendsen peker spesielt på tre ting:
Innholdsstrategi og innsikt
Teknologi og utvikling
Forbrukerstrategi
Vil ha yngre abonnenter
Han kaller det en gjensidig avhengighet og ser daglig at konsernet prøver å spille avisene gode.
For fire år siden holdt på å gå galt, men i 2017 leverte Amedia et overskudd på 500 millioner kroner. Pengene går ikke lenger ut i utbytte, men ligger igjen i stiftelsen.
- Det var det ingen som trodde. Vi endte med et eierskap i form av en stiftelse som ingen så komme. Vi diskuterer fremdeles hvorfor vi skal tjene 500 millioner kroner, men enn så lenge ser vi kloke investeringer som er viktige for oss.
Nå handler hverdagen om å lage innhold som sørger for at folk abonnerer. Det går i artikler, bilder, video og direktesendinger. F-B har nok tatt ut det meste av potensialet i nye abonnenter, tror Svendsen.
- Vekstpotensialet vårt er nok ikke så stort, så for oss handler det om å først og fremst levere på et brukerne våre har abonnert på, så må vi prøve å bli interessant for en større del av befolkningen enn e som bare er opptatt av lokale nyheter.
- Vi har en betydelig lavere gjennomsnittsalder på abonnentene våre nå enn før, men den er fremdeles høyere enn gjennomsnittsalderen i befolkningen. Vi bør ned. Og vi må bli mer attraktive for folk som er litt yngre enn det vi har klart å være til nå.
- Hvordan løser du det?
- Jeg har ikke svaret på det, men vi leter etter det i konsernet nå. Vi har klart å avdekke hvor vi trenger å være bedre, hvor mangler vi journalistikk som folk vil være interessert i.
Han peker på at konsernet nå driver å analyserer hvordan de kan bli bredere i målgruppen hva gleder alder, kjønn, geografisk spredning osv. Selv tror han at de kan vokse hva gjelder folk i slutten av 20-årene og starten av 30-årene, altså de som skal etablere seg.
- Det kommer til å bli en av de viktige utfordringene som vi må løse fremover. Vi har i dag rundt 20.000 abonnenter – og det bor 80.000 mennesker i Fredrikstad. Vi leses av ca 60.000 hver dag. Det sier seg selv at det er ikke et hav av potensielle abonnenter.
- Vi må også se på andre abonnementsmodeller. Det kan ikke være «one size fits all», så vi må eksperimentere mer.
I dag konkurrerer avisen med Demokraten og NRK Østfold, men det er også flere små redaksjoner som har prøvd seg.
Medier24 var i Østfold også for ett år siden og så på den nye konkurransesituasjonen. Den gang var det kommet flere satsinger, men nå er det stillere.
- Hvordan ser du på konkurransen nå kontra bare for ett år siden?
- Jeg blir umiddelbart bekymret over konkurranse. Jeg tror det er en helt grei egenskap. Men vi har fått bevist at Fredriksstad Blad har en solid posisjon i samfunnet vårt. Jeg hadde vært bekymret om vi ikke var viktige for folk, men det vet vi at vi er. Så må vi fortsette å være best på det byen vår er opptatt av, så får vi ta konkurransen som den kommer.
Sitter ikke evig i stolen
- Hvor lenge blir du her?
- Jeg vet ikke.
- Å?
- Jeg mener bestemt at dette ikke er en jobb man skal gjøre for lenge. For min egen del blir jeg ikke noen god redaktør om jeg ikke har det moro og føler at vi får gjort ting som er betydningsfulle og morsomme å holde på med – og at vi har det bra sammen, sier redaktøren og fortsetter:
- Jeg kommer til å være veldig bevisst på det, at jeg skal ikke sitte på overtid i denne jobben her.
- Men hvor lenge?
- Jeg har det fortsatt gøy, og har til gode å grue meg til å gå på jobb. Så har vi et veldig godt arbeidsmiljø her på huset med mange fine kolleger som trives med hverandre. Jeg har ingen planer om å gjøre noe annet nå.
- Navnet ditt dukker opp ofte i Oslo hva gjelder nye og spennende jobber? Kunne du tenkt deg å jobbe i Oslo igjen på et tidspunkt?
- Ja, jeg kan ikke si at det er utelukket. Men jeg tenker ikke på det nå, jeg gjør ikke det.