Mandag ble det kjent at den tidligere Nettavisen-journalisten, Espen Teigen, har lånt penger fra to kilder.
NRK meldte det først, men også Nettavisen hadde sin egen sak på dette.
Sjefredaktør i Nettavisen, Gunnar Stavrum, uttalte til NRK at de ville gjøre en full gjennomgang av Teigens produksjon av artikler - før de slettes.
– Vi lar sakene være offentlig tilgjengelig midlertidig slik at offentligheten kan se hvilke saker det er snakk om, men tydelig merket om bindinger og mulig inhabilitet. Siden sakene har alvorlige mangler på habilitet, vil vi slette dem fra publisering etter noen dager slik at de ikke ligger offentlig tilgjengelig, skrev Stavrum.
I Nettavisens egen sak kommer det frem at to av sakene vil ble merkes med opplysninger, og at «sakene vil etter planen bli tatt bort i etterkant».
Nå forteller Stavrum at han ikke er like sikker lenger, og de enda ikke har bestemt om sakene som er merket skal slettes.
– Vi har ikke tatt stilling til om sakene skal slettes, så jeg lytter til innspillene. Vi valgte å la dem være merket og åpent tilgjengelige fordi vi ville vise åpenhet om hva saken gjelder, skriver Stavrum til Medier24.
Onsdag forteller Teigen til Dagbladet at han også har lånt penger av politikere og rådgivere på Stortinget - mens han var Nettavisen-journalist.
– Bedre løsning å merke saker
Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun Kjelling Nybø, mener på generelt grunnlag at det er en bedre løsning å merke saker, fremfor å slette dem.
Hun understreker imidlertid at hun ikke kjenner til hva som ligger bak vurderingene til Nettavisen når Medier24 tar kontakt.
– Jeg kan ikke gå inn og si hva som er rett eller galt. Hver enkel redaktør må gjøre de vurderingene rundt hva de skal gjøre, sier Nybø til Medier24.
Samtidig har hun registrert at Stavrum ønsker å være åpen og dele informasjon i offentligheten.
– Det er utrolig viktig i denne type saker. Det er så viktig for tilliten til media. Vi skal unngå dobbeltroller. I dette tilfellet så har man også innrømmet at det er et presseetisk brudd.
– Umiddelbart tenker jeg det skal veldig mye til før man sletter saker. Ofte er det en bedre løsning å merke saker. Men det kan også være tilfeller der det er aktuelt å slette saker. Men i dette tilfelle må det være opp til Stavrum, sier Nybø.
Stavrum utdyper at deres første innskytelse var å slette sakene fordi de økonomiske bindingene mellom journalist og intervjuobjekt reiste tvil til upartiskhet og habilitet.
– Vår vurdering var uansett at sakene burde merkes og være offentlig tilgjengelige i den første perioden, slik at offentligheten kunne gjøre seg kjent med sakene, skriver Stavrum og fortsetter:
– Innspillene fra Redaktørforeningen er gode, så vi etterkommer dem og velger å la sakene forbli publiserte og offentlige, men med en tydelig merking.
– Lytter til innspillene
Mandag meldte NRK at Teigen er i Forliksrådet dømt til å tilbakebetale 28.345 kroner til leder av foreningen Rettferd, Tor Bernhard Slaathaug.
Teigen har skrevet flere artikler hvor Slaathaug har medvirket.
Medier24 har vært i kontakt med Slaathaug.
– Nettavisen sier de vil slette sakene. Hva synes du om det?
– Det er en redaksjonell avgjørelse de får ta uten noe «råd» fra undertegnede, svarer Slaathaug.
– En av sakene handler om lang saksbehandlingstid i erstatningssaker for folk som har blitt sviktet av staten. Hva tenker du om at denne situasjonen gjør at sak(er) om viktige tema(er) skal fjernes?
– Saksbehandlingstiden har ikke gått ned nevneverdig siden den gang saken ble publisert, og jeg er opptatt av at dette skal endre seg. Om denne saken i seg selv står hos Nettavisen eller ikke påvirker ikke dette nevnverdig, svarer Slaathaug.
