Resett skal nå vurdere om Helge Lurås (til venstre) og Resett brøt god presseskikk i forbindelse med omtale av Oppland Arbeiderblad og Erik Sønstelies rolle under en demonstrasjon på Gjøvik.Erik Waatland
- Resett formidler falske nyheter, mener Amedia-direktør. Har klaget nettstedet til PFU etter anklagene mot Erik Sønstelie
- Naturlig å reise spørsmålet om redaksjonen faktisk etterlever opplysningen om at de «følger Redaktørplakaten og Vær varsom-plakaten», mener Finslo.
- Flere av disse opplysningene er faktiske feilaktig og uten rot i virkeligheten, for eksempel opplysninger om redaktør Sønstelies private omgangskrets. Resett formidler med dette ukritisk falske nyheter eller «alternative fakta».
Det skriver Stig Finslo i en klage til Pressens faglige utvalg, mot det innvandringskritiske og høyrevridde nettstedet Resett.
I forkant av demonstrasjonen tok Oppland Arbeiderblad aktivt standpunkt, og trykket blant annet opp t-skjorter og plakater som ble brukt under en motdemonstrasjon. I Slåttaviks artikkel på Resett ble dette omtalt under overskriften «Redaktør laget opptøyer i Gjøvik», med en rekke påstander om OA-redaktør Erik Sønstelie og hans engasjement.
Stiller spørsmål ved Resetts presseetiske ambisjoner
Slåttavik hevdet blant annet at det var OA og Sønstelie som arrangerte motdemonstrasjonen, og at han delte ut plakater til «aggressive demonstranter» fra «et ekstremt miljø som Sønstelie selv frekventerer på fritiden».
Samt formuleringer som denne: «I tumultene som oppstod som resultat av redaktør Sønstelies demonstrasjon ble minst én politimann skadet.»
STIG FINSLO, direktør for utgiverspørsmål og samfunnskontakt i Amedia.Dmitry K Valberg
Stig Finslo er direktør for utgiverspørsmål og samfunnskontakt i Amedia, som eier Oppland Arbeiderblad.
Klagen er sendt med redaktør Erik Sønstelies samtykke. Finslo mener Resett har brutt flere punkter i Vær varsom-plakaten:
3.2. Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.
4.2. Gjør klart hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer.
4.4. Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet.
4.14. De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.
Finslo skriver blant annet i klagen:
Etter det jeg kan se redegjøres det ikke i artikkelen for hvilke kilder opplysningene stammer fra, og det er åpenbart ikke gjort forsøk på å kontrollere om opplysningene som formidles er korrekte eller ikke.
Artikkelen blander faktiske opplysninger og kommentarer. Det er ikke grunnlag i stoffet eller i faktiske forhold for de opplysningene som kommer frem i overskrift og ingress, og redaktør Sønstelie har ikke fått anledning til å imøtegå/kommentere de angrep og beskyldninger som fremsettes om ham.
Han mener videre at artikkelen gjør det naturlig å «reise spørsmålet om redaksjonen faktisk etterlever opplysningen på egen nettside om at de følger Redaktørplakaten og Vær varsom-plakaten», og skriver:
Selv innenfor den rammen nettstedet med dette har plassert seg, er det ikke rom for «alternative vinklinger» i form av å blande faktiske opplysninger og kommentarer, viderebringe falske faktaopplysninger eller unnlate å gi rom for tilsvar.
Artikkelen er i sin helhet et eksempel på at man søker «å ta mannen istedenfor ballen», uten å gjøre forsøk på å gi en balansert fremstilling av saken med basis i flere kilder.
- Ble erstattet av nye anklager
Som omtalt på Medier24 i oktober, ble artikkelen senere fjernet - og Resett kom så tilbake med en nyhetssak hvor man ifølge Finslos klage verken beklager eller korrigerer de feilaktige påstandene.
Nettstedet intervjuer OA-redaktør Erik Sønstelie, men kommer ifølge klagen samtidig med nye påstander fra Johan Slåttavik, som Sønstelie ikke får svare på.
Stig Finslo mener videre at dette er en prinsipielt viktig sak å behandle, selv om den publiserte kommentarartikkelen ble avpublisert:
- Klagen fremmes for øvrig for å markere at vi i de redaktørstyrte mediene i Norge må slå ned på medier som gir rom for spredningen av falske opplysninger eller «alternative fakta», skriver Amedia-direktøren.
- Burde vært håndtert bedre
I PFU-tilsvaret fra Resett erkjenner ansvarlig redaktør Helge Lurås at teksten «burde vært håndtert bedre på alle disse punkter», og viser til de fire nevnte punktene i Vær varsom-plakatene.
Han forklarer det med tidspress i redaksjonen, og at man ikke var kjent med Johan Slåttaviks bakgrunn og tidligere meninger. Ifølge redaktøren har Resett nå tatt lærdom av saken, og spør hvorfor ikke klager kunne være med og finne en «minnelig løsning» uten full behandling i PFU.
Resett erkjenner at det var uklart slik vår publiseringsløsning fungerer om artikkelen var å regne som faktasjekket journalistikk eller kommentarstoff gitt at den ble liggende på Overskrifter og ikke hadde falt ned i Meningsfeltet. Selve teksten og bruken av bilder i den kunne også misforstås. Det at Johan Slåttavik der var titulert som 'journalist' - som er hans egen tittel på seg selv - gjorde dette uklart, noe vi erkjenner og som forårsaket at vi trakk hele artikkelen siden den kunne mistolkes dit hen at det var faktasjekkede opplysninger som Resett gikk god for.
Lurås forklarer videre at han vurderte dette som kommentarstoff, og skriver blant annet følgende i tilsvaret:
«En alternativ presseetikk»
Stig Finslo har fulgt opp Resetts tilsvar med noen kommentarer til PFU, hvor han mener det er viktig å få prøvet om Resett med sine publiseringer har opptrådt i tråd med VVPs fanebestemmelse om at «en redaktør plikter å legge pressens etiske normer til grunn for sin virksomhet» og at «presseetikken gjelder hele den journalistiske prosessen, fra innsamling til presentasjon».
Redaktør Lurås ser ikke ut til å forstå hva klagen på hans publisering handler om, eller så unnlater han bevisst å forholde seg til det. Dette kan vitne om at Resett i praksis ikke forholder seg til de presseetiske prinsipper og retningslinjer som nettstedet selv opplyser at det følger. (...)
Jeg ser på den bakgrunn frem til PFUs behandling og uttalelse i saken. Resett ønsker å fremstå som et alternativ i det norske mediemangfoldet. Saken tyder på at de også ønsker å praktisere en alternativ presseetikk.
Finslo skriver videre:
- Ikke klare svar på graden av faktafeil
Medier24 har forespurt Helge Lurås for en kommentar til påstanden om at Resett viderebringer falske nyheter og alternative fakta. Og om hvorhvidt han mener det er andre krav til fakta i kommentarstoff enn det er i nyhetsjournalistikk. Lurås svarer slik:
- Det er selvfølgelig ikke «greit» å publisere uriktige påstander i kommentarstoff heller. Det er vel heller ikke klare svar på graden av faktafeil i Slåttaviks artikkel, men at det blir et definisjonsspørsmål om hva det vil si å «frekventere ekstreme miljøer på fritiden.» Vi vurderte imidlertid at denne påstanden ikke burde bli fremsatt heller i en kommentar og valgte derfor å fjerne artikkelen, sier redaktøren.
- Vi har ellers tatt selvkritikk i svaret til PFU og har valgt å ikke bruke tid på å imøtekomme enhver formulering som Amedia har brukt i sin klage mot Resett. De har åpenbart større ressurser enn oss til å prosedere og tar til etterretning at de har valgt å bruke så mye tid på en sak som Resett allerede har innrømmet feilvurderinger i, kommenterer Lurås.
