Siden nettavisene oppstod har klikk vært alfa og omega når det kommer til måling.
I dag handler det minst like mye om å måle lesetid, hvor mange nye abonnementer som blir solgt og hvordan leseren navigerer videre inn på siden. Det var tema under en sesjon på Nordiske Mediedager forrige uke.
På scenen i Bergen stod Eivind Haugen, frontsjef i VG,Elin Stueland, digitalredaktør i Stavanger Aftenblad,Linn Engesvik, fungerende digitalsjef i Dagens Næringsliv - og Jostein Larsen Østring, direktør for innholdsutvikling i Amedia.
Se hele sesjonen:
«Miksen» er avgjørende
Frontsjef i VG, Eivind Haugen, snakket om at VG til en hver tid har et ønske om å tilby leserne sine det aller nyeste innenfor en rekke ulike felt: innenriks, utenriks, rampelys, MinMote-stoff og videoinnhold fra VGTV. Sammensetningen omtales som «miksen» blant de som jobber på fronten.
- Klikk er fortsatt viktig for oss, selv om vi nå ser mer på andre ting.
- Vi snakker mye om miksen. Altså at leserne våre blir opplyst om det siste hele tiden: innenriks, utenriks, rampelys og alt det andre stoffet vi produserer i løpet av et døgn, sa frontsjefen.
For å måle hvordan miksen ser ut har de utviklet et eget verktøy for å se på nettopp dette, både på toppen av forsiden, men som også ser på «miksen» på forsiden som helhet.
Resirkulering gjør gammelt stoff så godt som nytt
- Noe annet vi har jobbet med i det siste er resirkulasjon av saker, sa han.
Det er flere aspekter man må huske på for å lykkes med resirkulasjon av gamle saker. For eksempel handler det om at journalistene er bevisste når de lenker til gammelt stoff i sine saker.
- Vi har brukt mye tid med journalistene på å få dem til å velge riktige saker å lenke til, sa han.
Vil ha salg, ikke klikk
Elin Stueland, digitalredaktør i Stavanger Aftenblad, var tydelig på at de prioriterer stoff som selger abonnementer, og at det de har som hovedindikator når de måler er antallet solgte abonnementer.
- Vi i Aftenbladet snakker ikke så mye om klikksakene lenger, men om de sakene som selger abonnementer. Vi er mest opptatt av å måle hvordan sakene konverterer, sa hun under mediedagene.
Her er hennes seks triks for å selge abonnementer:
Lag bildegallerier fra mosjonsløp eller annen breddeidrett. Folk elsker å se seg selv gå over mållinja.
Positive næringslivsnyheter. Ansetter nye folk, det går bra i en eller annen bransje.
Matanmeldelser og forbrukerjournalistikk: Vi har store matfestivaler
Regionalpolitikk som betyr nok for hverdagen til folk: Bompenger er et godt eksempel på et tema her.
Fotball: Det kan være å dekke alt fra treningskamper, sende kampene ti llokale lag direkte og å bruke tid på å dekke cuprunder godt.
Inside-saker: Dette er samfunnsoppdraget. Gravejournalistikken, og de sakene der vi er kritiske til makthavere eller som gir folk viktig innsikt i nye temaer.
Ansiktsgjenkjenning på front
Linn Engesvik, fungerende digitalsjef i Dagens Næringsliv, fortalte om deres ansiktgjenkjenningsverktøy, som ser på fordelingen av menn og kvinner på fronten.
- Målet med dette er ikke å samle inn data, men disiplinere oss selv og tvinge oss selv til å lage bedre journalistikk, sa hun.
DN måler også antall besøk per enhet i snitt per uke. Engesvik understreket at her er det noen mulige feilmarginer, blant annet kan det være en hel familie som deler samme pc, men at systemet fungerer bra, ettersom at mange i dag har personlige enheter.
- Hvis du finner mye stoff du engasjerer deg i, enten flere ganger i uka, eller kanskje flere ganger om dagen, så er det mer sannsynlig at leseren forlenger eller beholder abonnementet sitt etter den første tilbudsmåneden.
Teller lesere, ikke klikk
Jostein Larsen Østring, direktør for innholdsutvikling i Amedia, fortalte om deres nye måte å måle lesere på.
- Vi teller lesing, og ikke klikk. Har du klikka på saken, og ikke lest mer enn ti sekunder, så blir du ikke med i statistikken, sier han.
Han fortalte at dette har gjort at redaksjonene lager færre titler for å lure folk til å klikke på saken, og heller fokuserer på å levere variert innhold, som et mangfold av lesere kan engasjere seg i.
- For at du skal lykkes må du ha forskjellig journalistikk, med forskjellige lesere, sa han.