Klubblederne om sjefenes inntekt: – De som skaper verdien bør få en størst mulig del av kaka

I forrige uke publiserte Medier24 en oversikt over lederinntektene til mediehusene, opp mot bransjelønn og driftsresultat. Oversikten viser at det er store forskjeller mellom lederinntektene og journalistenes bransjelønn i flere av mediehusene.

– Ikke fornøyd

TV 2 troner øverst på toppleder-inntekt, der sjefredaktør Olav Sandnes har en alminnelig inntekt på 9,2 millioner kroner. På bransjelønnen ligger de på 14.-plass. De endte med et overskudd på 83,3 millioner kroner i 2023. 

– Vi er ikke fornøyd med en 14.-plass på bransjelønnsstatistikken, og mener våre journalister burde ligget høyere enn det, sier klubbleder i TV 2, Margrethe Håland Solheim til Medier24.

I Amedia er det store forskjeller mellom avisene. I toppen på lederinntekt ligger Nettavisen og KRS. I 2023 var Gunnar Stavrum sjefredaktør for begge avisene og hadde en inntekt på 2,8, millioner kroner. Bransjelønnen ligger på 762.629 i Nettavisen og 506.887 i KRS. Neste på listen er Tønsbergs Blad, hvor bransjelønnen er 704.989 mens lederinntekten er på 1,6 millioner kroner.

I bunnen er aviser som Fremover og Åsane Tidende, hvor lederinntekten er på samme nivå som bransjelønnen for journalistene.

– Ser på bunnlinen

Leder for NJs konsernlag i Amedia, Eirik Løkkemoen Bjerklund, sier til Medier24 at det viktigste for klubbene og de tillitsvalgte i Amedia ikke nødvendigvis er lederinntekten.

– Det er inntekten til våre medlemmer, og at det lønnsnivået er så godt som mulig, sier Bjerklund.

Han legger til at driftsresultatet også er noe de ser på.

– I mange av Amedia sine aviser ser vi på bunnlinjen at det er rom for å gi mer i lønn til våre medlemmer. Og det hadde vært fortjent, for i dagens medieøkonomi er det først og fremst journalistene som bidrar til de gode inntektene. Opplagsinntektene er i større og større grad det som skaper overskuddene. Og når en avis går bra, mener vi at det er de som skaper verdien som skal få en størst mulig del av kaka.

Bjerklund sier han ikke har inntrykk av at lederinntekt er noe som tas med inn i forhandlingene om lønn i avisene.

– Jeg kan forstå at de lokale forhandlerne rundt omkring muligens ser på lønnen til lederen og sammenligner seg med den, det er naturlig. Men vi ser i større grad på hvordan driften går.

Bekymret for rekruttering

Han sier inntrykket hans er at det er bred enighet og en viss frustrasjon rundt lønnsnivået i konsernet.

– Og det tror jeg ikke er unikt for Amedia.

Bjerklund sier lønnsnivået i bransjen gjør at rekruttering er en bekymring, spesielt i lokalavisene utenfor de store byene.

– Det er en stor utfordring med rekruttering, og vi mener lønnsnivået er en del av det. Det er viktig både for rekruttering og for å beholde de journalistene man har, og ikke miste de til kommunikasjonsjobber, som er mye bedre betalt.

– Forskjellen burde vært mindre

Klubbleder i VG, Jostein Matre, sier til Medier24 at han ikke har noe problem med at den største avisen i Norge er den tredje best betalte på listen over toppledere.

– Men man kan definitivt diskutere nivået på lønnen til toppledere generelt. Og generelt mener jeg at forskjellen mellom den best betalte i en bedrift og den dårligst betalte i samme bedrift burde vært mindre enn hva den er i VG og flere andre medier, sier Matre.

Han legger til at lederinntekter opplagt er noe de ser på før de forbereder lønnsforhandlinger.

– Og i en tid der vi nettopp har nedbemannet kraftig i VG og Schibsted har varslet nye kutt som fort betyr mer nedbemanning, mener jeg det er helt opplagt at de som tjener mer enn nok til salt i grøten i konsernet må få en lavere lønnsutvikling i år enn de på gulvet.

– Underlig 

Han mener de som jobber på gulvet trenger at lønnen minst holder tritt med prisveksten.

– De med flere millioner i inntekt overlever fint et år eller to uten at det skjer.

Matre reagerer også på hvor VG havner på listen over bransjelønn sammenlignet med andre.

– Jeg synes det er noe underlig at bransjelønnen i den største avisen i landet ligger under bransjelønnen til betydelig mindre regionsaviser i samme konsern, og så langt bak nisjeavisen som topper listen som den er, sier han.

VG ligger på fjerdeplass på listen, bak Schibstedavisene Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad, og rundt 50.000 kroner bak Dagens Næringsliv.

Stor liste: Se ledernes inntekt i avisene med dårligst bransjelønn