- Vi ville ha noe som var så lokalt som mulig. Innholdet skulle være ordentlig på kommunenivå; ikke flest nasjonale og noen få regionale spørsmål. Målet var å komme helt ned på de lokale kampsakene i hver kommune, og få en velgerhjelp der disse sakene også veier tyngst.
Det forteller prosjektleder Bjørn Tore Øren i Amedia Utvikling, som har koordinert og utviklet Velgerhjelpen. I samarbeid med Amedias 66 aviser landet rundt.
Så langt har 45 aviser deltatt i dugnaden og åpnet sin egen velgerhjelp, i det som har vært en god, gammeldags dugnad.
- Vi lagde en del verktøy som gjorde det så lett som mulig å samle inn lokale kampsaker, lokale partier og deres svar på spørsmålene. Det har vært en «journalistsourcing» der de har generert innholdet og importert det til løsningen, og så har vi etterpå gjort Velgerhjelpen ferdig for hver kommune, sier Øren.
238.902 svar så langt
Rett nok har ANB laget ti grunnspørsmål som er lik for alle, men derfra og inn er det minst like mange lokale spørsmål på valgomatene.
Det har gitt respons: Så langt er velgerhjelpene gjort 238.902 ganger i de 205 kommunene som var åpnet før helga.
Og dette er uten storbyer som Oslo og Trondheim, men på små og store steder hvor Amedia har lokalaviser. Tallene tyder også på solid respons: I Hurdal kommune med 2752 innbyggere har 500 personer allerede tatt testen. 13.500 har tatt den i Fredrikstad. 37 prosent av befolkningen i Vegårshei har tatt den. Og 30 prosent i Tvedestrand.
- For de 2752 menneskene som bor i Hurdal, så tror jeg det virkelig betyr noe at journalistene har brukt tid på å sette seg inn kampsakene og laget et slikt verktøy. Derfor kaller vi det også «velgerhjelp», og ikke valgomat - dette skal være et verktøy for å lære mer om din kommune og valgkampen, sier Øren.
- Folk sier de blir klokere
Han understreker at det ligger særdeles mye arbeid bak velgerhjelpen. Ikke minst for de mediehusene som har store nedslagsfelt. For eksempel har Telemarksavisa og iFinnmark laget lokale spørsmål for hele 18 kommuner hver.
En annen avis som har gjort et solid arbeid, er Tidens Krav. Nettredaktør Ole Knut Alnæs forteller at responsen har vært meget god i de elleve kommunene mediehuset dekker:
- Det er vanskelig å lage riktige spørsmål til så mange kommuner, og enda vanskeligere å få politikerne til å faktisk si ja eller nei. Noen mener det er populistisk, men vi mener det hjelper velgerne til å forstå sakene og ta klare standpunkt til sakene. Det tyder også tilbakemeldingene på - folk sier at de blir klokere, at de skjønner hvorfor de blir enige med det ene eller andre partiet.
- Og så er det nok god reklame for en del mindre partier, som ellers ikke når fram så godt. Her kan folk ta stilling til de faktiske sakene.
Gir statistikk og journalistikk
Velgerhjelpene er ikke til hjelp bare for leserne, men også for mediene selv. Tidens Krav er blant avisene som har laget mye journalistikk på statistikken de får ut «på andre siden».
Selvsagt med et forbehold for at deltakelsen er selvvalgt og at man kan delta flere ganger, så får man gjerne en god oversikt over hva innbyggerne mener, hvilke saker som er viktig for menn, kvinner, eldre og unge - og ikke minst hvilke partier som kanskje ligger godt an.
- Vi har også fulgt en gruppe 16-åringer tett, siden vi har en prøveordning med stemmerett for 16-åringer i en av kommunene. De har meldt tilbake at velgerhjelpen var veldig nyttig for dem, sier Alnæs.
Bjørn Tore Øren håper statistikken blir nyttig fram mot, og kanskje også etter valget:
- Da kan man sammenligne anbefalingene i velgerhjelpen med valgresultatet. Jeg tror ikke dette vil erstatte de tradisjonelle meningsmålingene, men det gir en god indikasjon og leads til mye godt stoff, sier han.
Viktige lokale ressurser
Amedias utviklingsavdeling har også lært noe viktig underveis: Om hvor viktig de lokale ressursene er for utvikling av gode, redaksjonelle tjenester
- Vi har en voldsom lokal kompetanse, og det er Amedias sin største ressurs. Det har vi kanskje ikke vært flinke nok til å ta med oss når vi utvikler nye ting. Nå har vi gode erfaringer fra Velgerhjelpen, og har lært noe om hvor mye kraft som ligger i journalistene. Det er en verktøy og filosofi vi skal ta vare på og bruke disse når vi utvikler tjenester framover, sier Øren.
Det er en oppfatning nettredaktør Alnæs langt fra Oslo også deler:
- De små avisene kommer aldri til å bli god nok alene på «UX», teknologi og design. Da er vi avhengig av en god utviklingsavdeling. Men vi kan bidra på innhold, når vi får verktøy som fungerer godt. Og her synes jeg Amedia har vært veldig gode de seneste åra. Med gode verktøy som vi fyller med lokalt stoff.
