– Vi prøvde lenge med kommentarfeltet, men etter hvert så ga vi bare opp, for folk var mer opptatt av å skjelle hverandre ut enn å komme med argumenter. Det trakk mer ned enn det løftet opp, sier redaktør Erik Stephansen i Nettavisen.
Denne uken kan man for første gang finne leserbrev på fronten til Nettavisen. Lesere med noe på hjertet kan nå sende inn tekstene sine til avisen, og endre opp på forsiden. Det være seg lange eller korte tekster.
– Det er jo gammeldags som bare det, sånn de drev med i papiravisen for 100 år siden.
Spedbarnsfase
Leserbrev i seg selv er ikke noe nytt – verken for Nettavisen eller andre medier. Nyvinningen er snarere at Nettavisen nå har laget en portal der leserbrev publiseres fortløpende.
Selv om portalen er fersk, mener debattansvarlig Bjørn Skomakerstuen at de allerede merker effekten av å lenke til leserbrev på fronten.
– Mitt inntrykk er at det har kommet inn ganske mange flere leserinnlegg enn det gjorde før. Når man går inn for å se hva som har kommet er det en følelse av at «her var det mye å velge i», sier han.
Han understreker imidlertid at prosjektet er såpass ferskt at man ikke helt vet hvordan det vil ende opp.
– Vi er i en spedbarnsfase, men man er jo glad i barna sine. Det blir morsomme dager fremover, for vi regner med å se en ganske markant økning. Hvem vet, det kan komme helt andre nytteelementer inn i dette også. Alt fra potensielle caser til redaksjonelle saker.
Stephansen opplyser at de så langt på det meste har hatt 5–6000 lesere innom portalen på et døgn, men at ambisjonene er høyere enn som så.
– Det må dobles noen ganger, og komme opp på nivå med vanlige saker.
– Siles og redigeres
Både Stephansen og Skomakerstuen understreker at prosjektet er i tråd med Nettavisens mål om å utvide ytringsrommet, og at alle skal få lov til å slippe til. Det betyr imidlertid ikke at alt som kommer inn til avisen publisere ufiltrert.
– Vi har moderatorer – som vi tidligere brukte på kommentarfeltene – som jobber med å sile ut innlegg. De er studenter ved journalisthøyskolen. Så tar vi oss av litt av det. Det er jo en klassisk redaktøroppgave, sier Stephansen.
– Silingsprosessen er viktig. Man får jo inn kreti og pleti, istemmer debattansvarlig Bjørn Skomakerstuen.
– Hva med skrivefeil?
– Det retter vi opp i. Men hvis det kommer innlegg med veldig mange feil så er det lettere å bare droppe innlegget.