For den som tror at norske mediehus og konsern er ferdig med å kutte, de må tro om igjen.
Eller finne seg en annen bransje å vente på framtida i.
NORSK JOURNALISTLAG, her ved nestleder Hege Iren Frantzen og leder Thomas Spence. Arkivfoto: Gard L. Michalsen
I SÅ FALL HÅPER jeg NJ gir de ansatte god informasjon om hvor tung, slitsom og meningsløs en slik rettslig prosess vil oppleves.
Og at ingen føler seg presset til å gå til sak mot egen arbeidsgiver. En arbeidsgiver man kanskje ikke har lyst til å jobbe hos heller, etter å ha blitt stemplet i panna.
Resultatet blir til syvende og sist det samme. Et søksmål vil bare føre til at et vondt sår blir vondere, og det tar lengre tid å rive av plasteret.
En nedbemanning er aldri god. En styrt sluttpakke eller oppsigelse er nok enda verre. Men det beste for alle parter er som oftest å gå videre. Og prøve å se framover igjen.
JA, TENK OM NJ kunne brukt litt mer energi på framtida, og ikke bare fortida. Tenk om Norsk Journalistlag i større grad ble med på utvikle offensive strategier for å utvikle journalistikken og mediebransjens forretningsmodeller.
At noen inntekter vil falle kraftig framover, er det ingen tvil om. Det betyr et løpende behov for å justere kostnadsnivået framover.
Hvor godt mediebransjen lykkes med andre inntekter, er det ikke minst opp til journalistene selv å avgjøre. Det er de som planlegger, produserer og distribuerer innholdet som nå skal selges.
