Endelig kan vi håpe på en seriøs og grundig mediedekning

• JØRN MICHALSEN, har over 40 år bak seg i mediebransjen og kommunikasjonsbransjen, har jobbet og/eller bodd i Oslo i 35 år, og er opptatt av byen og alt som skjer her.

At Amedia nå går inn i hovedstaden med nettavisen AO (Avisa Oslo) og en stor og kompetansetung redaksjon, er strålende nytt. Ikke bare er prosjektet i seg selv spennende, den vekker også Aftenposten opp fra dvalen den har ligget i siden Aftenutgaven ble lagt ned for åtte år siden. Den vil også føre til at andre redaksjoner, som Dagsavisen og Vårt Oslo i Oslo skjerper seg.

Mangelen på redaksjonelt søkelys på alt som skjer i denne byen har vært skremmende og på grensen til å være et demokratisk problem. Vi bor i en kommune som nettopp har lagt fra et budsjett for 2021 på 80 milliarder kroner. Satt på spissen har de som holder til på Rådhuset fått disponere det nesten uten medienes kritiske blikk

Aftenposten er på mange områder er en fantastisk avis som også har en god og seriøs nettutgave. Men avisen har sviktet Oslo. Når ansvarlig redaktør Trine Eilertsen skriver at «de som omtaler Oslo som en journalistisk blindsone bør rett og slett følge bedre med», tar hun etter grundig feil.  Dersom Eilertsen mener at Oslo ikke har vært en journalistisk blindsone så lenge hun har vært i byen, er det hun som ikke har fulgt med.

Det er krevende å lage god lokalavis for hele Oslo. Byen er annerledes enn alle andre norske byer. Ikke bare fordi kommunen har flere andre innbyggere enn Bergen, Trondheim, Stavanger og Tromsø til sammen, eller fordi den har en på alle måter mere sammensatt befolkning enn noen annen norsk by. 

Oslo har i tillegg til byråd og bystyre 15 bydeler som hver for seg ville vært store norske kommuner. Bydelene styres av bydelsutvalg som velges av innbyggerne. De har ansvar og innflytelse på viktige områder, men er samtidig avhengig av bystyrets beslutninger. Dette gir en særegen dynamikk i det politiske livet i Oslo. At bydelene kan ha et annet politisk styringsflertall enn bystyret, forsterker denne.

Samspillet, konfliktene og avhengigheten gjør det viktig at Oslo har medier som dekker hele byen – inkludert Rådhuset og alle bydelsadministrasjonene. Vi trenger journalister som kjenner byens politiske kart, og som leter etter nyheter ikke bare sentralt, men ute i bydelen.

Oslo har flere lokalaviser som gjør en god jobb i sin bydel, men de har bare i liten grad mulighet til å se helheten. Ressursrike redaksjoner har helt andre forutsetninger.

Det er å håpe at en aviskrig gjør at alt som skjer i denne byen med hensyn til idrett, kultur og annet organisasjonsliv kan bli belyst skikkelig. Selv kjenner jeg idretten best etter mange års som sykkelleder på mange nivåer. Jeg har hoderystende observert mangelen på dekningen av lokal idrett – og da ikke minst idrettspolitikk. Det utøves faktisk sport i denne byen av andre enn de som har knotter under skoene eller klister på henda eller under skiene.

I disse dager legger Oslo kommune fram en behovsplan for idrettsanlegg. Her planlegges det å bruke 1.5 milliarder kroner på idrettsanlegg. Og under over alle undre: For noen dager siden omtalte faktisk Aftenposten planen – og ikke minst tiltak som ikke har funnet byrådets nåde. Selv min idretts planer til en kostnad av en promille av totalsummen fikk omtale. Det er flott, men om Oslo ikke hadde vært en journalistisk blindsone, gått avisen sett behandlingen av planen nærmere i sømmene for lengst. Da kunne også planen sett annerledes ut. Det samme gjelder helt sikkert andre områder av byens liv.

Nå har vi minst to redaksjoner som kan inspirere hverandre til god journalistikk. Aftenposten har fordel av sin lange historie, mens AO vil kunne profitere på å starte med blanke nettsider og uten å måtte tenke på avisutgaven.

Jeg gleder meg til nyhetsåret 2021 i Oslo. Jeg gleder meg til avsløringer, inspirerende reportasjer, overraskende vinklinger, forbannede politikere, fornøyde Oslo-borgere og gode bilder. Og så håper jeg at redaksjonene ikke glemmer at ikke alt som skal publiseres må trykkes over to sider eller i 200 linjers lange nettartikler. Det skjer masse spennende i Oslo som kan formidles med 250 tegn.