– Ekstremt mange som har verdifull kompetanse, som aldri blir brukt

(PRESSENS HUS): Under tirsdagens seminar «Mangfold i mediene» på Pressens hus møttes flere ledere til debatt om hva bransjen gjør nå for å skape mer mangfold. 

TV 2–sjef Olav Sandnes, Amedia-sjef Anders Opdahl, inkluderingssjef i Schibsted, Sumeet Singh Patpatia, MBL-sjef Randi Øgrey og kulturminister Lubna Jaffery diskuterte om mangfold bare er festtaler.

Kulturministeren kaller det en «ekstremt viktig» at mediene jobber med flerkulturell kompetanse.

– Vi trenger journalister som har mangfoldskompetanse og flerkulturell bakgrunn som klarer å oppnå tillit til kilder. Da får vi også saker som er troverdige og vekker tillit i befolkningen, sier hun.

Inkluderingssjef i Schibsted, Sumeet Singh Patpatia, sier at man fortsatt har en lang vei å gå, men at man er på vei.

– Jeg pleide å si «we suck», men kanskje «we suck less» nå, sier han.

Artikkelen fortsetter under bildet

Mange kvinner forsvant i 2015

Sjefredaktør i TV 2, Olav T. Sandnes, står overfor en kuttrunde på rundt 400 millioner kroner. 

Han fikk spørsmål om det blir rom for mangfold. Sandnes forteller om et allmøte for en uke siden, da spørsmål om hvilke kriterier de skal se på når de skal bli færre.

– Vi må få mangfold inn i de kriteriene, sier han og forteller om dårlige erfaringer fra tidligere:

– Da vi hadde en kuttrunde i 2015, sluttet mange unge kvinner i sportsredaksjonen på grunn av lav ansiennitet. Det ble konsekvensen. Vi sørger nå for at vi har mangfold som en del av kriteriene.

Han legger til at TV 2 i 2019 hadde et krav om at alle lederansettelser skulle være kvinner, og unntak skulle godkjennes av Sandnes. 

Konsernsjef i Amedia, Anders Opdahl, sier at rekruttering på mindre steder har blitt mer krevende de siste årene.

– Jo lengre unna hovedstaden du kommer, jo vanskeligere er det å rekruttere til journalistikk, sier han, og forteller at de har jobbet målrettet med kjønnsmangfold de siste årene.

Ensomme ulver

Opdahl ble spurt om Amedia har et mangfoldsprogram.

– Nei, det har vi ikke, og det kan godt være at vi skal gjøre det. Men vi har de siste årene satset stort på kvinnelige talenter, og 60 prosent av de lederne vi rekrutterer om dagen er kvinner.

Patpatia påpekte at ansettelseskriterier er viktig, men han mener det også er en jobb som må gjøres når folk har kommet inn.

– Vi har en lang vei å gå på taus kompetanse. Det er ekstremt mange som har verdifull kompetanse, som aldri blir brukt. Vi er flinkere til å rekruttere, men de som kommer inn blir ensomme ulver, sier han og forklarer:

– De sitter i morgenmøtene, kommer med perspektiver som kanskje ikke blir forstått. Vi mangler inkluderende lederskap som er nysgjerrige nok, og som sørger for at de trives, sier han.

Fra en til to

Opdahl mener det er viktig å ramme det inn i kommersielle rasjonale.

– Det er lettere å føle seg hjemme når man ikke føler at man er et politisk alibi, men rett og slett er god butikk, at man er viktig. 

Jaffery mener man må se hele bildet når man skal rekruttere mer mangfoldig.

– Vi må stille oss spørsmålet om hvorfor minoritetsungdom ikke vil søke seg til journalistikk-studier. Er det fordi de ikke kjenner seg igjen i mediebildet?

Øgrey mener det er viktig å starte tidligere.

– Vi kan ikke vente til journalistikkutdanningene, vi må starte rekrutteringene på videregående. Og så må vi ikke undervurdere viktigheten av å gå fra en til to. Det er en veldig stor forskjell, det å ha en aliert, og det tror jeg er kjempeviktig.

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no

God kjønnsbalanse i norske medier

Kulturministeren hos Faktisk Verifiserbar: – Fantastisk jobb