Gisle Torheim, visekonsernsjef og CFO i Amedia.

Da Gisle begynte i Amedia var det blodig. Nå har de ingen gjeld og 900 millioner på konto

Visekonsernsjefen husker hyppige bytter av strategier, elendig økonomi og et konsern som sleit på alle fronter. Nå har de skapt en norsk eksportvare: – Jeg er kjempestolt av hva vi har fått til sammen.

Publisert

Det er bare 10 år siden alle lederne i Amedia var innkalt til et møte på Gardermoen. I løpet av noen måneder måtte de kutte 500 millioner kroner - eller gå en usikker fremtid i møte.

Selskapet kuttet kostnader, sa farvel til gode kolleger og begynte å meisle ut en strategi som skulle vise seg å være gull verdt.

For det er et helt annet Amedia man nå ser i 2024 - kontra for bare ti år siden.

– Det var tøft for hele organisasjonen, sier visekonsernsjef og CFO Gisle Torheim når Medier24 møter ham i splitter nye lokaler i Oslo sentrum.

Gisle Torheim, CFO og visekonsernsjef i Amedia og konsernsjef i Amedia, Anders Opdahl.

Spådd splittet og oppslukt

Selv kom han inn i selskapet i 2015 og innså at her var det bare å ta på arbeidshanskene. For selskapet hadde 600-700 millioner kroner i gjeld og slet med å nå kravene fra bankene.

Og der mediene leita febrilsk etter måter å tjene penger på, så stakk Amedia fingeren i jorda og tok det tunge løftet med å begynne å ta betalt for innhold digitalt. I dag ser man fasiten: 

  • Amedia har 752.000 abonnenter
  • 486.000 digitale abonnenter
  • 368.000 husstander har +Alt-produktet 
  • De når 2,4 millioner unike brukere hver dag

Spoler man tilbake i tid, var det flere spekulasjoner om selskapet måtte splittes opp og selges. Nå har pipa en annen lyd: Amedia har vokst kraftig og er nå posisjonert med 109 medier - opp fra 63 tilbake i 2016. På toppen av dette kommer 20 partneraviser.

– Jeg er kjempestolt av hva vi har fått til sammen. Fra å være spådd å bli splittet og oppslukt, til å stå sterkere enn noen gang med flere aviser, abonnenter og mer journalistikk. Det har vært en hyggelig reise.

For de har ingen gjeld, har 898 millioner kroner i kontanter og kontantekvivalenter og en egenkapitalsgrad på 57 prosent. Og nå er målet å ligge på et driftsresultat (EBITDA) på 12-15 prosent årlig.

– Hvorfor er det viktig for en stiftelse å tjene så godt?

– Selv om 900 millioner er mye penger, vet vi av erfaring hvor fort ting kan rase. Derfor trenger vi den finansielle fleksibiliteten. Vi har lært mye av de tøffe årene og ønsker å unngå en ny krisesituasjon som i 2014, forteller Torheim til Medier24.

For han husker de første årene som et motbakkeløp:

– Jeg kom inn i 2015, rett i kjølvannet av de store kuttene. Vi hadde en stresset finansieringssituasjon, byttet ut strategien nesten hvert eneste år fordi verden løp fortere enn vi klarte å tilpasse oss. Organisasjonen var usikker på fremtiden, med stadige kostnadskutt og inntektsfall. I dag står vi mye tryggere i journalistikken og innholdet vi leverer. Vi ser at det finnes betalingsvilje for det, og kan møte økonomiske utfordringer med ro fordi det ikke står om livet for selskapet.

– Dere vil ikke tilbake dit?

– Nei. Det er fryktelig slitsomt. For da har du ikke nødvendigvis råd til å være langsiktig. Du har ikke råd til å gjøre investeringer som ser mer enn et eller to eller tre år frem.

Og nettopp derfor er målet å omstille og gjøre nødvendige kutt litt etter litt - for å unngå marerittkuttene i 2014. Sammen med konsernsjef Anders Opdahl har de lagt en plan om å gjøre fortløpende omstillinger.

– Selv om det føles ut som at man kan vente litt til, så gjør vi det ikke. Ved å ligge litt i forkant og ansvarliggjøre våre ledere, unngår vi å måtte gjøre dramatiske kutt som kan sjokke hele organisasjonen.

Gisle Torheim, viserkonsernjef og CFO i Amedia.

Hva med Sverige?

Men har Norge blitt for lite for Amedia? Konsernet har et tett samarbeid med Bonnier i Sverige - og har kapital til å vokse seg ut i landet. Konsernsjef Siv Juvik Tveitnes i Schibsted Media har uttalt til Medier24 at de har som mål å ta større posisjoner i Sverige.

Hva med Amedia?

– Vi har et veldig godt samarbeid og partnerskap med Bonnier i Sverige. Vi utveksler masse erfaringer mellom Bonnier News Local, men også med resten av Bonnier-organisasjonen, som Expressen og Dagens Nyheter. De er kjempeflinke, og vi har mye å lære av dem, samtidig som de opplever at de har mye å lære av oss.

– Kan dere vokse mer i Sverige?

– Fokuset vårt er på Norge og subsidiært på Sverige. Vi diskuterer M&A-strategi utover Sverige, men fokuset ligger hovedsakelig på disse to markedene, sier Torheim.

Selskapet har tatt kvantesprang på 10 år - har nå kommet i posisjon hvor de har blitt en eksportvare. På den internasjonale bransjeorganisasjonen WAN-IFRAs konferanse, ble Amedias ALT-tjeneste kåret til verdens beste nyhetsnettsted.

Og nettopp den forretningsmodellen har gjort det mulig for Amedia å hjelpe mediehus i Sverige å vokse.  Torsdag presenterte konsernet en oversikt som viser at Bonnier har passert 270.000 +Allt-abonnenter, som produktet heter i Sverige.

– Det er veldig moro - og det viser at vi har skapt noe som kan brukes andre steder.

– Er dette bare starten?

– Ja, avslutter Torheim.

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no

Powered by Labrador CMS