P4.no melder onsdag at Ambulanseforbundet ønsker et forbud mot fotografering på ulykkessteder.
Bakgrunnen er at en mann i 80-årene ble alvorlig skadd etter at han kjørte av veien på Askøy i Hordaland mandag. Flere som kom til stedet skal ha tatt bilder og filmet i stedet for å hjelpe mannen, skriver P4.
Til Medier24 sier Ola Yttre, leder i Ambulanseforbundet at det er mange måter å tolke et fotoforbud på.
- Det vi snakker om er å komme fram til et lovforbud der vi hindrer forbipasserende i å stoppe for på ta bilder, som i neste omgang fører til kø som hindrer nødetatene, sier Yttre.
Vil ha bort uvedkommende
På spørsmål om politiets myndighet til å vise folk bort fra et ulykkessted ikke er godt nok, svarer lederen:
- Det gjør de når de kommer fram. I Oslo og andre byer er det som regel tilgjengelig politi. Men i distriktene kan politiet være de siste som kommer til ulykkesstedet, sier han.
Lederen reagerer sterkt på dem som kommer fram til et ulykkesstedet og starter å ta bilder i stedet for å bistå.
- Det vi må prøve å få bort er de som ikke har noe på et ulykkessted å gjøre, sier han.
Yttre liker også dårlig når bilder fra ulykkessteder helt ukritisk blir spredd i sosiale medier.
- Proffe journalister som er på stedet med god hensikt, for å vise at det har skjedd noe, er en annen ting, sier han.
Imot strengere forbud
Annemor Larsen, fotosjef i VG, er helt imot å innføre strengere forbud mot fotografering på ulykkessteder, selv om hun kan skjønne Ambulanseforbundets utfordringer.
- De har legitim grunn til å bekymre seg for at folk fysisk står i veien for hjelpearbeidet, sier hun til Medier24.
Men det betyr ikke at et fotoforbud er rette veien å gå.
- Det går utover mulighetene for dokumentasjon og historieskriving, sier han.
Larsen, som har 30 års erfaring som fotojournalist, erkjenner at det har skjedd en endring de siste årene, nå som alle har tilgang til et kamera til en hver tid.
- De skuelystne som står der med kamera hadde vi ikke før. Men det kan ikke innføres fotoforbud for å få bukt med dem, sier hun.
– Færre bilder, mindre dokumentasjon
I dag er meget sjeldent at fotojournalister leverer de første bildene fra et ulykkessted til mediene. I VG bruker de ofte bilder fra tipsere. Et fotoforbud for ikke-journalister vil dermed også ramme nyhetsdekningen til avisa.
- Et slikt forbud vil strupe tilgangen. Det bryr at vi får færre bilder, og mindre dokumentasjon, sier Larsen.
Et fotoforbud vil altså begrense tilgangen til dokumentasjon fra folk som er på stedet tidlig.
– Hvis problemet er at skuelystne går i veien, må politiet sørge for å sikre ulykkesstedet raskere. Profesjonelle fotografer skal vise legitimasjon og være varsomme i slike situasjoner. Hvis problemet er at bilder spres i sosiale medier, må man heller se på de sosiale medienes publiseringsansvar, sier Larsen.
På VGs fotodesk gjøres de samme presseetiske vurderingene av de tilsendte bildene, som de som tas av egne fotografer.
- Det går på blant annet opphavsrett, vurdering av situasjonen, varsomhetskriteriene og om det er bilder av mennesker i sårbare situasjoner, sier hun.
- Det er allerede lovregulert hva man får lov til å publisere bilder av, sier hun.
Det er regulert i åndsverksloven og personvernloven, hvor hensynet til «aktuell og allmen interesse» i pressen veies opp mot personvernhensyn. Normalt vil norsk presse ikke identifisere skadde ved et ulykkessted.
Ser til Sverige
Dette er ikke første gangen Ambulanseforbundet er ute og mener det bør innføres fotoforbud på ulykkessteder.
Ved årsskiftet innførte Sverige en ny lov som gjør det ulovlig å spre krenkende bilder eller filmer av andre. Blant annet fra ulykkessteder, men også for eksempel hevnporno.
I januar var Ambulanseforbundet ute og ønsket et lignende forbud i Norge.
– Jeg syns et forbud er på sin plass. At folk tar bilder og sprer rundt er ikke noe særlig for den som er forulykket og heller ikke for de pårørende, sa leder i forbundet, Ola Yttre til NRK i januar.
Advokat Jon Wessel-Aas sa følgende til NRK i samme sak:
– Det er ingen tvil om at dette er et inngrep i ytrings- og informasjonsfriheten. Man kan finne viktig informasjon i et bilde fra en ulykke. For eksempel om det er grunnlag for å kritisere hvordan nødetatene har håndtert situasjonen. Bildet er heller ikke tatt i hjemmet til en privatperson, men på et offentlig sted.
Da spredningsforbudet ble innført i Sverige, uttalte det svenske Ambulanseforbundet på Facebook at de var glade for at det kom, og at det var et steg i riktig retning - mot totalforbud mot fotografering på ulykkessteder.
– Regelverket bør være nok
Jarle Aasland, leder av Pressefotografenes klubb (PK), mener ytterligere forbud er en farlig vei å gå.
– Et generelt fotoforbud uansett situasjon, skal vi være veldig forsiktige med, sier han.
I likhet med Annemor Larsen i VG, har PK-lederen imidlertid sympati med Ambulanseforbundet som opplever å bli forhindret i å komme til ulykkessteder.
– Men regelverket bør være nok til å kunne håndtere dette uten ytterligere forbud, sier han.
Han påpeker dessuten at profesjonelle fotografer ofte vil legge ned kameraet for å hjelpe til, dersom situasjonen krever det.
- I pressen må vi kanskje være obs på at vi kommuniserer til egne lesere at vi faktisk ikke er interessert i bilder av blod og gørr i den akutte fasen. Det er jo helt uinteressant, og er ikke bilder vi kan publisere uansett, sier han.
I den akutte fasen er det oversiktsbilder, bilder av trafikkavvikling og hvordan stedet ser ut som er viktig, mener Aasland.
- Dette er noe profesjonelle fotografer kan vurdere i felt, men som en tilfeldig forbipasserende ikke er i stand til å vurdere, sier han.
– Opp til pressen sjøl
Aasland mener det må være opp til pressen sjøl å vurdere hva som skal publiseres av bilder - om de kommer fra fotojournalister eller fra lesere.
– Om vi lovregulerer hva pressen kan dekke er vi ute på en farlig vei. Da kan vi spørre hva det neste blir. Er det ubehagelig å bli fotografert på et offentlig møte? Utgangspunktet er at det er pressen som skal vurdere, og ingen andre, sier han.
Når det gjelder sivilister som opptrer på en måte som er til hindring for nødetatene, påpeker Aasland at det er politiets oppgave å hanskes med dem.
– De står frie til å vise vekk folk som forstyrrer arbeidet. Det bør være nok, sier han.
