Kommisjonen foreslår nå nye regler som kan øke internettselskapenes skatteregning med 47 milliarder kroner i året.
Problemet er i ferd med å bli et «svart hull» i skattesystemet, advarer EUs finanskommissær Pierre Moscovici. Han viser til at dagens regler ble utarbeidet før internett kom. Konsekvensen er at digitale selskaper betaler mindre enn halvparten så mye skatt i EU som tradisjonelle selskaper.
– Det er et juridisk smutthull som ikke lenger er akseptabelt, sier Moscovici.
EU-kommisjonen foreslår nå både hastetiltak og mer langsiktige endringer i skattereglene for å rette opp.
Hasteforslag
EU-kommisjonens hasteforslag er et sett med midlertidige endringer i skattereglene. Den overordnede tanken er at EU skal kreve skatt av omsetning i stedet for skatt av overskudd.
Den nye skatten skal kun gjelde selskaper som omsetter for minst 750 millioner euro globalt og minst 50 millioner euro i EU. Den rettes mot tre typer digital virksomhet:
- inntekter fra salg av reklameplass på nettet
- inntekter fra salg av brukergenerert data
- inntekter fra digitale markedsplasser der brukere kan møte hverandre for å kjøpe og selge varer og tjenester
EU-kommisjonen foreslår at den nye skatten settes til 3 prosent. Det vil gi årlige skatteinntekter til EUs medlemsland på minst 5 milliarder euro, tilsvarende 47 milliarder kroner.
Nytt skattesystem
På sikt ønsker EU-kommisjonen likevel å få på plass et system der det er overskuddet som skattlegges.
Ideen er at reglene skal endres slik at overskuddet skattlegges der det skapes.
Det avgjørende skal med andre ord ikke være hvor selskapet har sitt hovedkontor, men hvor inntektene kommer fra, for eksempel hvor brukerne av de digitale produktene befinner seg.
Problemet i dag, forklarer Moscovici, er at EUs medlemsland kun kan kreve skatt fra selskaper som er fysisk til stede i disse landene med kontorer, butikker eller fabrikker.
De nye reglene skal gjøre det mulig for medlemslandene å kreve skatt også fra selskaper som kun er digitalt til stede.
Kan bli stoppet
Det er langt fra sikkert at EU-kommisjonen vil få gjennomslag for de nye reglene.
Saken skal opp til diskusjon på EU-toppmøtet allerede på torsdag, men uten at det er ventet noe gjennombrudd.
Medlemslandene står nemlig langt fra hverandre. Flere er redde for å skremme vekk digitale selskaper og mener EU i stedet bør vente på et globalt regelverk, for eksempel gjennom OECD eller G20.
Andre mener arbeidet i OECD og G20 går for treigt og påpeker at det heller ikke er sikkert at disse prosessene vil føre fram.
På norsk side har regjeringen argumentert for at Norge ikke bør gå videre på egen hånd, men heller avvente hva EU og OECD kommer med.
Ønsker å gå foran
EU-kommisjonens konklusjon er at EU ikke bør vente, men i stedet gå foran og vise vei.
Moscovici avviser dessuten at forslaget er en krigserklæring mot amerikanske selskaper, slik enkelte har ment.
– Dette forslaget er ikke rettet mot noe enkeltselskap eller enkeltland, sier han.
Ifølge Moscovici vil hastetiltakene omfatte mellom 120 og 150 selskaper. Noen er amerikanske, andre europeiske eller asiatiske.
