MENINGER:
«Kriseåret» 2023: Nå må du unngå å falle bakpå
Oppgavene er større og fremtiden mer uforutsigbar. Det er spesielt fem utfordringer og trender som vil skape hodebry for myndigheter, næringsliv og vanlige folk – og de som kommuniserer med dem – i 2023.
Etter pandemien hadde mange sett frem til bedre tider. I stedet har utfordringene kommet på løpende bånd: Krig i Europa, energikrise, inflasjon og svekket kjøpekraft kommer på toppen av en klimakrise som stadig henger over oss og krever omveltende omstilling. Dette preger nå hverdagen til myndigheter, næringslivet og vanlige folk, og vi som jobber med kommunikasjon må kjenne til effekten av disse utfordringene dersom vi skal nå befolkningen med våre budskap. Mynewsdesk rapporterer at PR og kommunikasjon er viktigere enn noen gang på grunn av urolighetene. Henger du ikke med i tiden nå, vil du etter all sannsynlighet slite med å nå gjennom. Her er noen av de viktigste utfordringene som rammer både mennesker, myndigheter og næringsliv i 2023.
Krig i Europa
Vårt naboland har gått til krig og Europa er i krise. Det er en ny sikkerhetspolitisk situasjon på kontinentet, demokratiske verdier er under press og polariseringen er økende.
Du er ikke lenger en «prepper» om du har et beredskapslager hjemme. Krigen er kommet nært oss, og folk er bekymret. I tillegg venter UDI at det kommer 40.000 flyktninger Ukraina i år som skal ivaretas og bosettes.
Norges avhengighet til Kina og Russland har blitt tydeligere. Som pandemien også viste, trenger vi å kunne forsyne oss selv i vesentlig større grad enn tidligere. Trygghet og stabilitet er verdt mye, og blir tatt mindre for gitt.
Inflasjon og strømkrise En perfekt storm av pandemi, krig i Ukraina og lite nedbør og vind, skapte de perfekte forutsetningene for inflasjon og strømkrise. Alt er dyrere og man får mindre for pengene, og “krympflasjon” ble kåret til fjorårets ord av Språkrådet. Skyhøye strømpriser rammer både bedrifter og vanlige husholdninger hardt. Goldman Sachs forventer at verdensøkonomien i 2023 vil fortsette å vokse i et sakte tempo i forhold til normalen og at Europa vil oppleve tilbakegang.
I Norge sliter bedrifter som i tillegg må betale mer i skatt, og nesten 300 selskaper gikk konkurs i desember i fjor. Misnøyen med regjeringens skattepolitikk er stor, og ifølge NHO var åtte av ti bedrifter misfornøyde ved utgangen av fjoråret.
På toppen av dette kommer den svekkede kjøpekraften hos bedriftenes kunder. Den forverres ytterligere når nordmenn en gang går tom for sparepengene de til nå har støttet seg på.
Den digitale hverdagen
Sannsynligheten for digitale angrep er stor, og økte etter invasjonen av Ukraina. Kunstig intelligens gjør for alvor sitt inntog med ChatGPT i spissen, og får i gang diskusjoner om hvorvidt vi vil klare å skille autentisk virkelighet fra kunstig virkelighet. Poster på sosiale medier blir nå skrevet av roboter, og NRK måtte få på plass nye retningslinjer om bruk av bilder og video frembrakt av kunstig intelligens etter at de illustrerte en nyhetsoppdatering med nettopp et slikt bilde. Apper som genererer bilder fra søkeord får også blant annet kritikk for å seksualisere kvinner. Men brukt riktig, gir selvfølgelig kunstig intelligens store muligheter.
Henger man ikke med på den nye teknologiske utviklingen, er konsekvensene store. Digitalt utenforskap forblir en vesentlig utfordring. Hele 38 prosent har, ifølge Forbrukerrådet, hatt store problemer med å bestille eller betale for en vare det siste året. Helt sentrale verktøy man trenger i hverdagen blir digitalisert, og kan skape hodebry for mange, særlig eldre. I tillegg kan dette bidra til økt ulikhet, og føre til at barn og unge faller utenfor sosiale arenaer.
Klima, natur og fornybar energi
Klima- og naturkrisen må håndteres parallelt med alt annet. Miljødirektoratet finner mikroplast i luft, vann og morsmelk, og klimaforandringene blir synlige i snømangelen som truer alle nordmenns kjære vintersport.
Putin holder tilbake gassforsyningene Europa er avhengige av, og Norge har nå et særskilt ansvar for å forsyne kontinentet med energi. Kullkraftverk i flere europeiske land blir holdt i live for å dekke behovet, men energimangelen vil også kunne sette fart på utviklingen av fornybare løsninger. Norge satser nå på utbygging av blant annet havvind og hydrogen, og enten man er påvirket av EU-taksonomien eller ikke så er bærekraft en hygienefaktor også i 2023. Kontroversene rundt utbygging av vindkraft i Norge stilner nok uansett ikke i 2023.
Omstillingen er nødvendig og energinasjonen Norge har spesielt gode forutsetninger, men den unge og engasjerte «klimagenerasjonen» har begynt å miste motet. Ifølge Opinions UNG2023-rapport sitter unge igjen med en følelse av apati og avmakt knyttet til miljøvern og klima. De har inntrykk av at deres personlige tiltak ikke har effekt og at myndighetene ikke håndterer utfordringen på en god måte. Svada og grønnvasking tar oss mange steg tilbake.
Helse
Et sammensurium av kriser sliter på en befolkning som etter pandemien hadde en høy andel unge med psykiske helseplager som bruker antidepressiva og sovemedisin. Tidligere år har vi sett at unge ofte er optimistiske i kriser, og mer optimistiske enn resten av befolkningen, men nå har de ifølge Opinion mindre tro på fremtiden.
Bedrifter og myndigheter opplever uro, arbeidsplasser er blitt mindre trygge og flere av innbyggerne i verdens rikeste land sliter med å få råd til mat på bordet. Det er en sterk økning i søknader om sosialhjelp, og de dårlige tidene rammer bønder som også i økende grad sliter psykisk.
Fastlegekrise og psykologmangel gjør situasjonen vanskelig å håndtere, samtidig som kutt rammer helsesektoren.
Hva nå?
Utfordringene er mange, og det de har til felles er at både menneskene, myndighetene og næringslivet vil bli påvirket av disse i større og mindre grad dette året. Alle som skal kommunisere med befolkningen i 2023 bør sikre at de har oversikt over de store endringene vi står i, og er godt forberedt på nok et urolig år.
