Oslo (NTB-Gitte Johannessen): Samfunnsdebattant Amal Aden gjør sin skjønnlitterære debut med en roman om kjærlighet.
Hun er blant annet kjent som foredragsholder om tema som likestilling, homofile minoriteter, integrering og ytringsfrihet. Aden har det siste året også vært medlem i Pressens Faglige Utvalg.
Når hun nå debuterer skjønnlitterært, er det med en ekte «Rome og Julie»-historie.
For også romanen «Jacayl er kjærlighet på somali» er en kjærlighetstragedie.
Man forelsker seg ikke i feil gutt ustraffet av familien. Ikke hos Shakespeare, ikke i Somalia, men heller ikke i Norge.
– Det handler om hvor vakker kjærligheten er, og hvor vond. Mens jeg skrev, tenkte jeg «dette er prikk likt Norge». For heller ikke her er det alle som har friheten til å velge kjærligheten. Dette kunne skjedd her, sier Amal Aden til NTB.
– For smertefullt
Handlingen i hennes roman, skrevet sammen med Håvard Syvertsen, foregår i Somalia, landet hun selv er født i. Der hovedpersonen Sara bor, mener folk flest at ære og plikt er viktigere enn kjærligheten.
Men så forelsker hun seg i Mustafa. De to unge, elskende klarer å finne måter å møtes på – et hemmelig sted som bare ungdom vet om, skjult for de strenge voksne. Historien rulles ut, og uten å røpe for mye, så går det mot en slutt nesten verre enn Shakespeares.
– Du uttalte til Gaysir i 2012 at «virkeligheten er dessverre ille nok, man trenger ikke å søke etter elendighet i skjønnlitteraturen»?
– Det sitatet står jeg for. Jeg leser generelt bøker med rot i virkeligheten, slik min egen også har, sier Aden som står bak fem dokumentarbøker. Hun prøvde først å skrive denne sjette som nok en dokumentar, men klarte det ikke:
– Det ville blitt for smertefullt, jeg var for personlig engasjert.
Roser medforfatteren
For Amal Aden kjente piken som hun i boken kaller Sara, og sto henne veldig nær. Der var det medforfatteren kom inn i bildet, forklarer hun og roser Syvertsens innsats:
– Han gjorde boken mindre smertefull, og mer leselig. Da ble det en historie, vond, men også vakker. Der kjærligheten kan koste mye, blir den også vakrere.
Amal Adens håp er at boken kan nå ut til så mange som mulig, også de unge selv, derfor er det viktig at den blir lesbar og tilgjengelig. Hun reiser landet rundt som foredragsholder for ungdom, og røper med et smil:
– De sier til meg «du skriver bare om integrering, det er kjedelig». Jeg blir iblant rådgiver om kjærlighet for dem, og da sier jeg: «Du kan leve lykkelig her i Norge, det er riktig land å kjempe for kjærligheten i – ingen henretter deg her. Ta den kampen».
– En menneskerett
Amal Aden har selv ført en sterk kamp personlig, da hun i 2011 bestemte seg for å stå frem som lesbisk muslim – «for at unge homofile etniske minoritetspersoner her i landet skal se at det er mulig å leve åpent», som hun uttalte til Aftenposten.
– Å elske er en menneskerett, noe alle burde oppleve. Det er en frihet, det også. Boken er en oppfordring til de unge om å kjempe for denne retten. Det kan koste mye, men er verdt det.
Så mørkner hun til, og minner om trippeldrapssaken som har vært for retten i Oslo for bare få uker siden. En ung enke anmeldte sine egne foreldre samt en onkel for å ha tatt livet av hennes mann og hans far og bror i Pakistan.
– Den gir et signal til unge om at dette kan skje med dem også. At unge mennesker i dagens Norge tror de ikke vil kunne oppleve kjærlighet, gjør meg trist, sier Amal Aden.
– Lever videre
– Hva må til?
– At de som er godt integrert, fra enhver kultur og miljø, står opp og tar kampen. De blir ofte tause når slike ting kommer på tale. Dette handler om frihet – og du er ikke integrert før du føler deg fri. Jeg takker Gud hver dag for at jeg har ytringsfrihet, og skjønner ikke hvorfor ikke flere benytter den.
Viktig for den nybakte skjønnlitterære forfatteren er også at boken kan gi håp. Det er da også én person i boken som kommer seg unna, som kan leve et fritt liv, og elske den hun vil – slik Sara ikke fikk lov til.
Amal Aden sier hun fremdeles rystes over at virkelighetens Sara ble borte i så ung alder; at man kan betale en så høy pris for kjærligheten.
– Jeg føler at hun lever videre, fordi historien hennes lever videre, sier Amal Aden – som skrev den ned.
