Bløffer Amal Aden? Har Dagbladet sett de 322 drapstruslene hun skal ha fått?

Opprinnelig publisert på Utrop.no, og gjengitt etter avtale. Majoran Vivekananthan er ansvarlig redaktør for Utrop, Norges første og største avis og portal for og om det flerkulturelle Norge.

Det begynte med at forfatter og samfunnsdebattant Amal Aden skrev en kronikk i Dagbladet om somaliere.

– De som nekter å følge lover og regler i Norge, mener at de har all rett til å slå sine barn, og siden religionen tillater en mann å ha flere koner overgår det norsk lov, skrev Aden.

Ingen tok til motmæle. Ikke et eneste tilsvar eller motinnlegg ble trykket.

Men kjente debattanter på migrasjonsfeltet visste at den generaliseringen Aden presenterte, ikke stemte.

Aden la frem påstander uten dokumentasjon og uten henvisning til tall. Det var bare én som tok til motmæle i NRK Ytring, Mohammed Abdullahi, som er student ved NTNU.

Adens drapstrusler

I etterkant av innlegget i Dagbladet skrev Aden i en Facebook-status at hun hadde mottatt 322 drapstrusler til da.

Dagbladet fulgte opp med et oppslag der det gikk frem at mange av truslene kom fra somaliere i utlandet.

Journalisten i Dagbladet, Cornelia Kristiansen, spurte ikke Aden om hvor mange av drapstruslene som var anmeldt.

En gruppe somaliske ressurspersoner reagerte med å skrive et innlegg i samme avis med støtte for Aden: Uansett hva hun mener fortjener hun ikke å få drapstrusler. Innlegget var signert av 25 somaliere.

– Å sende anonyme drapstrusler til skribenten er ikke bare kriminelt, men også usselt og feigt. Vi kan fint leve med uenighet, men ikke trusler, skrev de. 

En innvandringskritisk samfunnsdebattant, Kjetil Rolness, skrev i en kronikk i VG at “hun har fått sin status som hoggestabbe, mobbeoffer og hatobjekt, uten å ha skadet noen, uten å ha snakket stygt om noen, uten å ha hevdet noen ekstreme holdninger.”

Han tok for gitt at drapstruslene var sanne uten å ha sett dokumentasjon, uten at en eneste drapstrussel av de 322 var politianmeldt.

Nekter innsyn

Jeg ønsket å finne ut mer om disse drapstruslene. Det var 322 drapstrusler, ble det hevdet.

Kan det være at et fåtall av personer stod bak mange av truslene? Var meldingene direkte trusler, eller var det uttrykksmåter i somalisk, som ved oversettelse kan fremstå annerledes enn budskapet sendt på somalisk? Hvordan var de sendt? Hvis det var gjennom Facebook, sms eller epost, er det vel ikke vanskelig å spore opp for politiet?

Jeg kontaktet Aden på telefon og spurte om jeg kunne få innsyn i drapstruslene. Aden hostet og sa at hun var syk.

Så tok jeg kontakt fire dager senere, først på Facebook, og hun er alltid rask til å svare.

Deretter snakket vi sammen på telefon. Aden opplyste at hun ikke har anmeldt noen av truslene til politiet. Jeg spurte om å få innsyn i truslene.

Men Aden svarte at hun ikke ønsket mer oppmerksomhet om drapstruslene, hun ville ha fred. Hun ba meg om å vente med å gå videre med saken. Aden var ordknapp og ville ikke svare på ytterligere spørsmål. 

Adens beskyldninger tilbakevises

Bare en uke etter samtalen kommer det en ny sak, nå fra NRK Sørlandet.

Aden hevder at taxisjåfører i Agder ikke ville kjøre henne.

“Hun har fått mail fra flere av sjåførene på Agder, som skriver at de ikke vil kjøre henne,” skriver NRK.

Jeg kontakter igjen Aden og ber om å få innsyn. Denne gangen svarer hun ikke. Jeg sender henne melding på Facebook. Ingen svar.

Til NRK svarer fylkesordfører i Vest-Agder, Terje Damman, at han vil til bunns i saken.

Støtten for Aden strømmer på i mediene og sosiale medier.

– Jeg vet ikke hvor mange ganger dette dreier seg om, men om det er en gang eller hundre ganger så er det helt uaksebtabelt. Alle har rett til å ha sine meninger og sine tanker om andre, men ingen har rett til å trakassere folk eller oppføre seg rasistisk, skrev forstander i Det Islamske forbundet, Basim Ghozlan, på Facebook.

Det var unison støtte til Aden fra alle kanter. Også somaliere.

Så hvem er det som sender disse drapstruslene? Jeg kontaktet henne på nytt 18. november, og deretter 24. november både på telefon og Facebook. Hun svarer ikke. Og senest 3. desember.

Hun svarer fremdeles ikke.

En profilert samfunnsdebattant som har funnet mange priser for arbeidet med demokrati, likestilling og like rettigheter. Nå unngår hun Utrop, og nekter innsyn i det som har vært en av hovedpremissene for debatten. 

På lørdag kom resultatet av fylkesordførerens undersøkelsen om Taxi-nekt i Vest-Agder.

Adens troverdighet svekket

– Dokumentasjonen jeg har fått tilbake fra Amal Aden, er dessverre lite håndfast. Et såpass alvorlig utsagn burde kunne dokumenteres mer, spesielt når det gjelder påstander der man setter en hel bransje i et dårlig lys, sier Damman til NRK.

NRK har konfrontert Aden med beskyldningene.

– Jeg reiser mye rundt i Norge, og sparer ikke på all slags dokumentasjon. Men dette har ikke skjedd akkurat nå, det var tidligere i høst og i vår. Dette er ikke noe bare jeg personlig opplever, men det er en kritikk til hele taxibransjen, svarer Aden.

Til NRK opplyser altså Aden at hun ikke fikk drapstrusler mens hun var i Vest-Agder, men det var noe hun hadde fått tidligere.

Men det var ikke det hun opplyste til NRK da hun hevdet at taxisjåfører i Vest-Agder ikke ville kjøre henne. Hun påstod til og med at drapstruslene var sendt på e-post.

Dette virker å være usannsynlig. Det er få somaliere i Vest-Agder, og få kjører taxi. Og at en sjåfør skal ha sporet opp Adens e-post-adresse for å drapstrue henne, virker usannsynlig.

En enkel undersøkelse foretatt av fylkesmannen avslørte at Aden bløffet. 

Har ikke anmeldt

Underveis i denne saken ble en 60-år gammel mann dømt for innholdet i en trussel mot Ap-politiker Hadia Tajik fremsatt under en NRK-artikkel på Facebook i april. Altså en enkeltkommentar som politiet tok på alvor, etterforsket, reist tiltale og fikk ham dømt.

I annen sak handlet det om rasistiske ytringer mot NRK-profil Haddy N'jie. Mannen som kalte N'jie «din frekke motbydelige halvape» på Facebook ble dømt til 30 dagers betinget fengsel med to års prøvetid i Oslo tingrett.

Det er ikke bare anmeldelser fra offentlige personer politiet tar på alvor. I november ble en 15 år gammel gutt dømt av Aust-Agder tingrett fordi han fremsatte drapstrussel på Facebook mot en motdebattant.

Politiet tar trusler på alvor, særlig drapstrusler mot samfunnsdebattanter. Aden har ikke anmeldt noen av de 322 drapstruslene, og hun vil ikke legge frem drapstruslene.

Aden har livvakter, så politiet må jo ha gjort tilstrekkelig vurderinger før dette er blitt tilbudt henne. Derfor kontaktet Utrop også Politiet i Oslo, men de vil på grunn av taushetsplikten ikke opplyse om verken antallet anmeldelser fra Aden eller hva slags vurdering som ligger til grunn for beslutningen om livvakter.

Politiet fikk kritikk av Aden for manglende beskyttelse i mars 2015, og i etterkant av dette utspillet uttalte Oslos politimester Hans Sverre Sjøvold at han ikke ville kommentere Adens sak direkte.

I samme oppslag fremgår det at politiet ble pålagt fra politikere å gi bedre beskyttelse til Aden.

– Politiet må sørge for tilstrekkelig sikkerhet rundt henne og andre for at de skal kunne fortsette å delta i samfunnsdebatten, sa statssekretær Vidar Brein-Karlsen (Frp) i Justisdepartementet.

Det er derfor rimelig å stille spørsmåltegn ved om politibeskyttelsen heller er resultat av politisk press, enn et reelt behov. Dette får vi ikke svar på fra politiet. 

Aden er en profilert person i samfunnet, og hennes uttalelser blir lyttet til.

Dette innebærer også et stort ansvar. Det å tilbakeholde vesentlig informasjon som kunne kastet lys over omfanget av trakassering er meget problematisk fordi drapstruslene var premisset for debatten de siste årene. Aden har hevdet at hun stadig vekk blir drapstruet av somaliere.

Utrop kontaktet journalisten i Dagbladet, Cornelia Kristiansen, og spurte om hun har sett dokumentasjon på de 322 drapstruslene siden avsien omtalte dette. Hvilket kildegrunnlag bygger saken på sprute vi.

Vi fikk ingen svar fra Kristiansen.

Dårlig journalistisk håndverk

Det er politisk ukorrekt å kritisere Aden fordi hun er helliggjort av både politikere, fagfolk og journalister, og få tør å sette et kritisk søkelys.

Men samtidig er det flere og flere som er kritiske til hennes generaliserende uttalelser.

Senest ute var tidligere leder i African Youth, Thomas Prestø, som hevdet i Nettavisen at utifra hans undersøkelse, var det ingen som blir krenket av juletrær, slik Aden hevdet i et NRK program.

– Har ikke lyktes å finne en eneste en som synes juletrær er et problem, uttalte han.  

Det er et demokratisk problem om ikke mediene våger å stille kritiske spørsmål til «helliggjorte» samfunsdebattanter.

Alle de store mediene har over flere år gjengitt Adens påstander ukritisk.

Krav om å sjekke om påstander som fremsettes har hold i virkeligheten, er en av grunnpilarene i norsk journalistikk, og det er ingen grunn til å fire på kravet selv om intervjuobjekter står for verdier som vi støtter opp om.