Altså-redaktøren: – Veldig, veldig lei meg

Onsdag ettermiddag ble det kjent at magasinet Altså begjærer seg konkurs. Dermed må sjefredaktør Ida Eliassen ta den tunge turen til skifteretten.

Ni ansatte fordelt på seks årsverk mister jobben, inkludert Eliassen. Fire av de ansatte er redaksjonelle.

Medier24 møter Eliassen på kontoret, et snaut døgn etter at nyheten ble kjent. Her holder hun på med dokumentasjon til tingretten.

Det er gått seks måneder siden det ble kjent at magasinet hentet inn 2,7 millioner kroner fra over 150 ulike aksjonærer, i det Eliassen kalte en folkefinansiering.

– Hva tenker om de som tegnet seg på den folkefinansieringen?

– Jeg er veldig, veldig lei meg. Veldig mange jeg kjenner og ikke kjenner har lagt inn store og små beløp. Jeg er utrolig takknemlig for alle som hadde trua på oss i begge runder.

– Jeg har ikke mistet trua på prosjektet eller konseptet. Det er bare ikke nok penger til å drive videre, sånn som verden henger sammen.

– Bråstoppet

Hun mener to ting har vært utslagsgivende for at det gikk som det gikk.

– Meta sin blokkering av oss. Et og et halvt år med annonseblokkering. Det er ingen som klarer seg gjennom det. Og det faktum at vi ikke har kunnet søke om pressestøtte, sier hun.

Eliassen tar oss tilbake til starten. Det ramlet inn abonnenter det første året. Nærmere 10.000 ville ha magasinet på papir.

– Det bråstoppet da vi ble blokkert, fordi vår eneste salgskanal som var effektiv var Meta, sier Eliassen.

Bakgrunnen var en forside med et nakent kvinnebryst i forbindelse med en sak om brystkreft.

I en sak i Aftenposten desember 2020 beklaget det som da het Facebook, og forklarte at innholdet ble vurdert å inneholde «nakenhet og dårlig innhold».

– Men de har ikke puttet noen penger i beklagelsen, kommenterer Eliassen.

– Angrer du på at du publiserte den?

– Prinsipielt sett mener jeg at det burde være lov å vise sånne ting i Norge. Det er helt feil at en aktør som Meta skal bestemme hva vi ytrer i Norge.

– Feilvurderinger

Magasinet startet på papir i begynnelsen, men la ned papirutgaven sommeren 2022 og startet med digital publisering 1. januar 2023 for å jobbe seg inn mot å få pressestøtte.

Men nedleggelsen av papirmagasinet førte til at flere sa opp abonnementet sitt. Massen av abonnenter sank til rundt 3.400.

Regnskapet gikk ikke opp, og gjelden ble større.

Selv med frisk kapital i fjor høst klarte de bare å holde seg flytende i seks måneder.

– Hva skjedde?

– Feilvurderinger på kostnader. Både kostnader og vurderinger på hvor mye salgsnivå vi kunne ha. Ting har gått tregere, og vi har ikke hatt en økonomiansvarlig hele tiden, forklarer hun.

– Jeg har oversett hvor mye etterslep vi hadde på det tidspunktet. Egentlig skulle vi hentet 500.000 mer. Men så var det dårlig salg i tillegg. Det hadde ikke gått uansett.

Først nå mener hun at de har fått god oversikt og kontroll. Derfor kaller hun det ekstra surt at de må gi seg nå.

– Jeg har rett og slett ikke hatt kapasitet til god nok økonomistyring, sier hun.

Vil ha debatt

En problemstilling Eliassen har løftet ved flere anledninger er pressestøtteordningen. Hun mener den går mot hensikten med å sikre mediemangfold.

– Ordningen er ganske poengløs. Den trenger en ordentlig revisjon. Man må se på hvordan den fungerer i virkeligheten for sånne som oss, hevder hun.

Hun mener ordningen legger mer til rette for de store konsernene enn frittstående aktører - og gjør det vanskeligere å utvikle et nytt konsept.

Hun har ingen planer videre.

– Når det skulle gå så galt som konkurs med oss, så håper jeg at det kan føre til noe bra, som at det blir en stor debatt om pressestøtteordningen.

Det siste døgnet har det rent inn med støtteerklæringer.

– Det har vært enormt mange kommentarer og tilbakemeldinger med hovedfokus på alt vi har oppnådd, sier hun.

– Hva har dere oppnådd i dine øyne?

– Jeg tror vi har endret mye tankesett i bransjen og blant leserne; at det går an å få noe annet enn det som handler om å få deg til å kjøpe mest mulig. 

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no