Resetts omtale av de da ubekreftede ryktene rundt Trine Skei Grande fikk flere pressefolk til å reagere - og kritisere det høyrevridde nettstedet.
De ble beskyldt for å hoppe bukk over presseetikken - og Filter Nyheter-redaktør Harald Klungtveit har uttalt at man ikke må se på dem som journalister, men som en politisk aksjonsgruppe.
Dette ble avvist av Helge Lurås, som omtaler seg selv som redaktør av nettstedet.
Hver tredje sak på Resett kommer fra NTB
Siden sommeren i fjor har Resett vært kunde av Norsk Telegrambyrå (NTB) og deres fototjeneste Scanpix.
Så langt har nettstedet publisert 1.400 NTB-saker, noe som utgjør 30 prosent av deres totale produksjon, viser en enkel kartlegging av sakene publisert på Resett.no.
Nyhetsredaktør Ole Kristian Bjellaanes i NTB forteller at de er en leverandør av redaksjonelt innhold og alle som ønsker det kan i utgangspunktet kjøpe tjenestene deres.
Han sier at det til nå ikke har vært eksempler på at Resett har brukt NTBs tekst og bilder på en måte som skulle tilsi at de ikke skulle få kjøpe tjenester av seg.
- Hva er det som skal til for å bli kunde hos NTB og Scanpix? Må man følge Vær varsom-plakaten?
- Nei, og det er kanskje ikke alle klar over. Vi selger våre tjenester til publisering også til organisasjoner, bedrifter og andre som ikke er medier.
- Det er ikke noe forutsetning å være en mediebedrift som tilknyttet Norsk Presseforbund eller redaktørforeningen - eller i og for seg sverge troskap til Vær varsom-plakaten for å få lov til å kjøpe tjenester av NTB. Det har det aldri vært.
- I lys av debatten rundt alternative medier og Resett - har kriterier vært en diskusjon hos dere?
- Ja, vi har diskutert dette ganske inngående i ledergruppa vår, der vi har veid dette fram og tilbake. Vi som bedrift har ikke noen oppfatning om det som kommer til uttrykk hos våre kunder. Det som er viktig for oss er at vårt stoff blir brukt på en måte som samsvarer med avtalen vi inngikk med dem, nemlig at de må forholde seg til god praksis og ikke endre på innholdet - og ikke sette det i en sammenheng som kompromitterer vår troverdighet.
- Sett i lys av Grande-saken, kompromitterte Resett NTBs troverdighet da?
- Vi må hele tiden vurdere om noe har blitt brutt, og jeg kan til nå ikke se at bruken av NTBs stoff på Resett kompromitterer vår troverdighet. I den grad det skulle gjøre det, så vil vi selvfølgelig påtale det og i siste instans også ta konsekvensen av det.
- Så det var ingenting rundt Resetts dekning av Grande-saken som fikk dere til å tenke dere om to ganger rundt kundeforholdet med Resett?
- Vi har gått inn og sett om det er noe av vårt stoff i Grande-saken som er brukt i en kontekst som problematisk for oss. Så langt jeg kan se, så er ikke det tilfellet.
«Registrerer debatten»
- 30 prosent av artiklene på Resett er NTB-stoff. Kritikere mener at NTB gir Resett troverdighet. Hva tenker du om det?
- NTB er et felleseie og alle skal kunne bruke våre tjenester innenfor de avtalene vi inngår. Vi har ikke noen målestokk hos oss på hva som er akseptabel mengde bruk av vårt stoff, sier han og fortsetter:
- Personlig mener jeg at det er fint om publikasjonen har eget innhold - og at vårt innhold skal bidra til å støtte produktet og fylle med det innholdet de ikke kan produsere selv.
- Hva med troverdigheten til NTB?
- Vi har kommet til den konklusjonen at vi ikke kan tas til inntekt for de meninger som kommer til uttrykk, hverken på redaksjonell plass eller i kommentarfelt. Hvis NTB-artikler blir brukt i en annen nettavis, som NRK eller VG eller Aftenposten, og det er et kommentarfelt under, så kan ikke vi tas til inntekt for de meningene som kommer under der. I det perspektivet så kan ikke vi hindre aktører, og i dette tilfellet Resett, å kjøpe våre tjenester.
- Hvilke reaksjoner har dere fått på at de bruker deres tjenester?
- Vi registrerer debatten, men så langt har ingen av våre etablerte kunder henvendt seg til oss og problematisert dette.
- Kan hvem som helst bli kunde hos dere? Hvis man hadde en nynazistisk blogg og hatt penger og hatt lyst til å være kunde hos dere, står man fritt til å gjøre det?
- Vi vil jo ikke være helt upåvirket av hva slags type innhold som er der, men det er et søkt eksempel. Alle vet at det finnes noen grenser rent lovmessig og moralsk om hva som er greit å uttrykke. I ditt søkte eksempel har vi selvfølgelig måttet sett på det og sannsynligheten for at vi hadde bidratt til noe slikt er veldig lite.
- Har dere sagt nei til kunder før, som du kan huske?
- Det kan hende, men jeg må ta et forbehold her, for jeg er ikke helt sikker.
- Overraskende
Redaktør Harald Klungtveit i Filter Nyheter sier til Medier24 at han synes det er en overraskende vurdering fra NTB, sett i lys av eierskapet deres - som er store deler av den norske mediebransjen. Amedia, Schibsted og NRK er NTBs største eiere.
- NTB-artiklene på Resett gir dem en større troverdighet enn de fortjener, forteller han.
Klungtveit skjønner at det er en vanskelig problemstilling for NTB om hvordan de eventuelt skal innsnevre og vurdere hvilke etiske standarder som må gjelde for sine kunder.
- Det er ikke noen som helst tvil om at et abonnement på NTB bidrar til å få det useriøse innholdet til å fremstå bedre enn det er - ved å ha nøkterne nyhetsmeldinger rundt.
- Ikke NTBs rolle å være portvokter
En annen som har deltatt i debatten og fått merke Resetts journalistikk er Stig Finslo. Han klaget i fjor nettstedet inn til PFU, etter omtalen av Oppland Arbeiderblad og en demonstrasjon på Gjøvik. Da mente Finslo at nettstedet «formidlet falske fakta».
Finslo er til daglig direktør for utgiverspørsmål i Amedia, og styremedlem i nettopp NTB. På spørsmål fra Medier24 har han ingen sterke meninger om at nettstedet kjøper redaksjonelt innhold fra byrået:
- Det er, etter min mening, ikke NTBs rolle og oppgave å være etisk og moralsk portvokter for hvem som skal tilhøre det publisistiske fellesskapet av redaktørstyrte medier, sier han.
- Den oppgaven er det presseorganisasjonene som må håndtere gjennom å ta opp virksomheten, redaktøren eller journalistene som medlemmer i sine organisasjoner og avgjøre om de er omfattet av pressens selvdømmeordning eller ikke. Det er sunt at man i Presseforbundet nå diskuterer hvordan nye medier skal håndteres, om Vær varsom plakaten er beskyttet og hva som kreves av dem som ønsker å bruke PFU-logoen eller redaktørlogoen som et «svanemerke» for tillit og troverdighet, fortsetter Finslo.
Han understreker samtidig at en slik vurdering igjen kan gjøre det naturlig for NTB å vurdere relasjonen:
- Etter mitt syn kan man ikke både påberope seg at man følger pressens etiske retningslinjer og samtidig systematisk opptre i strid med disse. Da setter man seg i tilfelle selv på utsiden av ordningen og kanskje diskvalifiserer seg for å kunne bruke byråstoff, da stoffet blir brukt i en kontekst som er krenkende for byrået eller for tilliten til det journalistiske materialet.
