Mener mediene må bli flinkere til å innrømme feil og informere leserne: – Det handler om å styrke demokratiet

«Hvem kan vi stole på i valgkampen?»

Det var utgangspunktet for onsdagens debatt i DN-teltet under Arendalsuka.

Flere store medieaktører diskuterte blant annet hvorvidt redaktørstyrte medier har ansvar for desinformasjon og polarisering av samfunnsdebatten, hvordan mediene kan dele kildekritisk kompetanse uten å fremstå som bedrevitere og hva man kan lære av faktasjekkerne.

Og nettopp en av de mest profilerte faktasjekkerne i bransjen, redaktøren i Faktisk.no, Kristoffer Egeberg, satte tonen for debatten med sin innledning der han presenterte en rekke eksempler på falske nyheter og konstruerte saker fra ikke-redaktørstyrte nettsteder.

– Har ikke innrømmet feil nok

Disse «løgnfabrikkene» er blitt spesielt aktive de siste årene og opplever god reach på Facebook, forteller han.

Egeberg mener derfor de etablerte mediene i Norge må bli flinkere til å vinne tillit hos leserne, nettopp for unngå at de tyr til alternative nyhetskilder.

– Det som skiller redaktørstyrte medier fra ikke-redaktørstyrte medier er at de er ansvarlige og tar ansvar for sine feil. Men der har mediene vært mindre åpen tidligere, og ikke innrømmet feil nok, sier han.

– Dette blir stadig viktigere for å vise kvalitetsforskjellen mellom de etablerte og ikke-etablerte mediene. Redaksjonene bør ta mer ansvar og rette opp i feil for å tydeliggjøre kvaliteten. Dessverre har flere medier gjort seg en bjørnetjeneste ved å viske ut skillet mellom redaktørstyrt innhold og content marketing-innhold, sier Ekeberg.

Det støtter ansvarlig redaktør i Sunnmørsposten, Hanna Relling Berg.

– Når folk tyr til Facebook, så viser det behovet for redaktørstyrte medier, som både kan etterpå påstander og sørge for at ulike synspunkter kommer frem, sier hun.

– Vi må få folk til å se verdien i redaktørstyrte medier. Det handler om å styrke demokratiet, understreker Relling Berg. 

Forklarer hvorfor de lager saken

Ekeberg innrømmer at han har «møtt seg selv i døra» flere ganger etter at han forlot den tabloide hverdagen som Dagbladet-journalist og ble faktasjekker på heltid.

– Det gjelder både i hvordan vi behandler leserne våre og hvordan vi takler feil, sier Ekeberg.

Han har også lært nytten av å være åpen og direkte med leserne om hvorfor akkurat den og den saken skrives.

– En av de tingene vi raskt lærte i Faktisk.no var at vi må fortelle og forklare tidlig i saken hvorfor vi lager den. Det burde jeg gjort i tiden som Dagbladet-journalist også. Altså startet saken med en forklaring. Det gjør at man kan slippe konspiratoriske tanker hos lesere. Dette bør vi alle bli flinkere til, sier Ekeberg.

Relling Berg oppfatter at de fleste mediene er blitt flinkere til å innrømme feil.

– Jeg synes mange aviser er flinke, og er åpne og transparente rundt de etiske valgene. Ingen er perfekte, men når vi gjør en feil må vi erkjenne det - og vise til bakgrunnen for hva som skjedde, sier hun.

Relling Berg påpeker også at mediene ikke må glemme et annet moment for å bygge tillit: Å bli flinkere til å belyse hele spekteret i ulike saker, selv om man ikke er helt enig.

– Oppgaven vår som redaktørstyrt medium er å få frem informasjon som man kan stole på. Men vi har også ifølge Vær Varsom-plakaten en plikt i å få frem ulike synspunkter. Også de vi ikke synes er så bra, sier Relling Berg.  

Bekymret ordfører 

Ordfører i Kvinnherad, Peder Sjo Slettebø deltok også i debatten. Høyre-politikeren informerte tidligere i år at han trekker seg fra høstens lokalvalg grunnet vedvarende krass, personlig kritikk fra politiske motstandere. 

Kritikken er blitt ført primært i sosiale medier - uten at Sjo Slettebø har hatt mulighet til å imøtekomme den eller forsvare seg.

Han mener dette viser viktigheten av redaktørstyrte medier.

– Jeg registrere at flere politiske motstandere og medspillere bruker mindre redaktørstyrte medier for å få ut budskapet ditt. Det gjør meg bekymret. Det er viktig å bruke de etablerte mediene, sier han.